Et av de kanskje minst kjente landene i Sør-Amerika, Guyana, befinner seg i et politisk ingen-manns-land etter parlamentsvalget i begynnelsen av mars.
Den sittende presidenten, David Granger, har erklært seg som vinner av valget, men internasjonale observatører og opposisjonspartiet PPP mener det har skjedd valgfusk. Hele valgprosessen har blitt voldsomt kritisert, og i skrivende stund er valgresultatet fortsatt uavklart og omstridt.
Det er ikke tilfeldig at dette skjer akkurat nå. Guyana er verdens nyeste oljeland. I 2015 ble det funnet enorme mengder olje utenfor landets kyst, olje som gir utsikter til enorme mengder penger i statskassen.
– Det er som når en seksuelt erfaren person skal forklare en ung jomfru hva sex går ut på, slik at den unge skal unngå seksuelt overførbare sykdommer, graviditet og voldtekt. For å unngå at den uerfarne gjør samme feil som man har gjort selv. Men så, når ungdommen står overfor den uimotståelige og spennende seksualakten, glemmer man alle de gode rådene og blir forblindet av begjæret. For sex er så spennende, så nytt, at begjæret overskygger alt.
Slik beskriver oljejournalisten Kiana Wilberg fra Guyanas nasjonale avis Kaieteor News situasjonen i Guyana. Hjemlandet hennes er et av de minste landene i Sør-Amerika, etter Surinam og Uruguay, med under 800 000 innbyggere. Landet er ofte omtalt som "det grønne Guyana", på grunn av den minimale avskogningsraten og et negativt CO2-avtrykk. Slike kjennetegn gjør det til ett av bare to såkalte carbon sink-land i verden (sammen med det asiatiske landet Bhutan).
– Slik er det også med olje for det nye oljelandet Guyana, og med alle dårlige erfaringer rundt oljeutvinning og ressursforbannelsen i andre deler av verden. Historiene om fattige land som ikke nyter godt av inntektene fra deres naturressurser, som olje. Våre guyanske politikere er blendet av oljen og av pengene. De blir begjærlige, de kan ikke få nok av det. De kjører på ren adrenalin og makt. Det eneste de kan se er lysten, og det er ingen som lytter til alle de gode rådene, sier Wilberg.
Først optimistisk…
Vishnu Doerga er en erfaren forretningsmann i Guyana, leder av Action Invest Caribbean INC og tidligere president for Georgetowns handels- og industrikammer.
– Min første tanke var at nå kommer vi til å slutte å være et ‘shithole-land’, forteller Doerga. Han tenker tilbake på 2015, da de første store oljereservene ble funnet utenfor den guyanesiske kyst.
Det tok ikke lang tid før det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil hadde inngått en avtale med Guyana, en avtale som har blitt kritisert for å utnytte landet ved å bare la det beholde 52 prosent av overskuddet fra produksjonen.
– Veien fra oljefunnet til oljeproduksjonen, som begynte i desember i fjor, begynte på rekordtid, forteller han med skinnende øyne. Oil Money. Oil, oil, oil. Når vi blir rike, når oljepengene kommer. Slik snakker de fleste guyanesere om oljen. Forventningene er skyhøye. For litt siden kom det et forslag fra et parlamentsmedlem om at hver husstand skulle få utbetalt 5000 dollar som belønning for oljen. Mange i Georgetown husker tiden da alle gikk rundt og snakket om hva de ville bruke deres 5000 dollar til. En lotteriseddel? En ny bil? En ferie?
Reservene er anslått til å være åtte milliarder fat. Det er et av verdens største oljefunn i de senere årene.
I løpet av fem år er produksjonen ventet å nå én million fat om dagen. Det kan lett føre til en dobling av landets brutto nasjonalprodukt, som tilsvarer halvannen milliard dollar i året.
– Nærmest miljøkriminalitet
Men det som kanskje virker spennende for forretningsmannen, skaper bekymring hos miljøorganisasjoner.
– Jeg blir redd når jeg hører hvor raskt det har gått. Selv om det er bra for Exxon og deres aksjonærer, betyr det for meg som guyaneser at våre institusjoner aldri kommer til å være sterke nok til å kunne regulere denne industrien, mener marinbiolog Annette Arjoon, president for organisasjonen Guyana Marine Conservation Society.
Guyana har ellers markert seg på verdenskartet som grønne Guyana, med rekordlav avskoging, blant annet med stor økonomisk støtte fra Norge. Landet har planer om å satse stort på solenergi og har overgang til 100 prosent grønn energi som en del av sin grønne energistrategi. Det høres umiddelbart ut som et paradoks at Guyana begynner å utvinne olje på et tidspunkt der verden er i ferd med å bevege seg vekk fra fossile brennstoffer, samtidig som det markedsfører seg som en grønn nasjon.
Annette Arjoon uttrykker ekstrem bekymring over oljeaktivitetene og mangelen på uavhengige miljøundersøkelser rundt disse.
– Jeg kan ikke forstå hvordan Guyana, med sine grønne strategi og sin streben etter å være en grønn økonomi, samtidig overhodet ikke viser interesse for sitt havmiljø. Det er jo nærmest miljøkriminalitet. Det er jeg virkelig opprørt over, sier Arjoon.
Folk i Guyana sto i kø for å avgi stemme 2. mars. Resultatet er omstridt. Partiene kjempene om å kunne styre oljerikdommen framover. Landet er etnisk delt og preges av omfattende korrupsjon på politisk nivå. Foto: New York Times /NTB scanpix
Politisk strid
Guyana har nettopp hatt parlamentsvalg, med større interesse fra alle sider enn normalt — på grunn av oljen, selvfølgelig. Tvil om valgresultatets gyldighet har skapt en del uroligheter over hele landet. Begge de store partiene mener de har vunnet, og vil ikke så lett gi slipp på grepet om verdens nye oljeland.
– Det er virkelig en skitten kamp mellom de to største partiene om hvem som kommer til å lede Guyana som et oljeproduserende land, mener oljejournalisten Kiana Wilberg.
På valgdagen møtte jeg 53 år gamle Alana King utenfor et av valglokalene i hovedstaden Georgetown.
– Dette valget er sannsynligvis det viktigste valget i vår tid. Det er mye som står på spill med oljepengene. De unges fremtid står på spill. Mulighetene, hvis dette styres på ordentlig vis, sier King.
Guyana er fortsatt et av de fattigste landene i Sør-Amerika, etter Bolivia og Venezuela, dersom man måler i brutto nasjonalprodukt per innbygger. Samtidig er landet paradoksalt nok rikt på mineraler som bauxitt, diamanter og gull, men har aldri riktig lykkes i å dra fordel av disse ressursene. Denne fortiden kaster også skygger over nåtidens oljeeventyr.
Dette bekymrer også 24 år gamle Benita Davis fra organisasjonen Policy Forum Guyana. Hun har deltatt på offentlige arrangementer der omkring 300 personer diskuterte hva de tenker om situasjonen med oljen og inntektene fra den.
– Unge mennesker føler at olje og gass er vår frelser, og at pengene derfra vil løse alle Guyanas problemer. Det er den generelle oppfatningen for mange guyanesere. Men hvis vi ser på vår historie har vi hatt både gull, diamanter, og bauxitt, uten at det løste problemene våre. Vi har virkelig hatt mye av det. Derfor tror jeg personlig ikke at olje og gass vil løse problemene for oss. Jeg tror vi har behov for god politisk styring for å håndtere dette, sier Davis.
Svake institusjoner
– Guyanas kombinasjon av skrøpelige institusjoner, omfattende korrupsjon, store ressurser og en rekordrask utvikling av oljesektoren er i virkeligheten en oppskrift på katastrofe. Det er oljeforbannelsen. Alle som tror at det kommer til å gå oss godt med oljen, liver for seg selv, mener oljejournalisten Kiana Wilberg.
Guyana ligger på 85. plass av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (Norge ligger på 7. plass). Siden oktober 2017 er Guyana medlem av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), med hovedkontor i Norge, en organisasjon med formål nettopp å forbedre gjennomsiktigheten og styresettet i utvinningsindustrien.
De fleste observatører mener at avtalen med oljeselskapet ExxonMobil er virkelig dårlig for Guyanas del. Mange forklarer det med manglende balanse mellom de to partene: Et ekstremt erfarent firma på den ene siden av bordet, og uerfarne forhandlere fra regjeringen på det andre.
– Regjeringen selger en illusjon til folket om at de beskytter ressursene, og folket vet ikke bedre. Forestill deg hva som kommer til å skje med oljemillionene med e svake statlige institusjonene vi har, sier Wilberg.
Den britiske organisasjonen Global Witness har nylig offentliggjort en rapport med sterk kritikk av Guyanas avtale med ExxonMobil.
– Vi fant at avtalen er utnyttende og i meget liten grad i tråd med tilsvarende oljeavtaler fra andre steder i verden, sier Simon Clydesdale fra Global Witness.
Ifølge organisasjonens utregninger vil Guyana gå glipp av i alt 55 milliarder dollar, eller 1,3 milliarder dollar i året, i løpet av ExxonMobils aktiviteter. Det tilsvarer nesten hele Guyanas nåværende statsbudsjett.
– Disse pengene kunne redde liv og endre folks fremtid. I stedet havner de i lomma til ExxonMobil, sier Clydesdale.
Derfor oppfordrer Global Witness, og flere andre kilder jeg snakker med, til at avtalen mellom ExxonMobil og Guyanas regjering blir reforhandlet.
Utenfor et annet av valglokalene i Georgetown møter jeg Brian Healy, 63 år gammel fra Georgetown. Også han har store forventninger til oljen og til pengene som følger med den.
– Jeg håper at den nye regjeringen vil gjøre noe godt for alle, ikke bare for dem selv. Ting kan forandre seg mye i Guyana, og det ser vi frem til. Oljen er bra for landet vårt. Vi får flere penger, de unge får flere jobber og bedre liv, mener Healy.
Selskapet ExxonMobil har ikke ønsket å uttale seg. Det har heller ikke vært mulig å få en kommentar fra den guyanske regjeringen på grunn av den ustabile situasjonen rundt valget.
