For å komme i gang med produksjonen på farmen i det sørlige Tanzania fjernet selskapet i 2018 1600 trær. Området ble klargjort for å plante mais. Men Osmund Ueland er fortsatt ikke fornøyd med produksjonen. Alle fotos: Kizito Makoye

«Framtidsfarm» skal gjøre småbønder mer produktive

Når Osmund Ueland forsøker å selge ideen om å produsere geitemelk til en gruppe bønder langt ute på landsbygda i Tanzania, blir han møtt med applaus. De lokale bøndene ser at det skjer noe nytt og har håp om at det skal skapes inntekter og mange arbeidsplasser.

Den tidligere NSB-sjefen møter bøndene i landsbyen Masukanzi i Iringa-regionen, sør i Tanzania. I et svakt opplyst hus med leirvegger lanserer han ideen om å starte et prosjekt med produksjon av geitemelk, for å bedre ernæringssituasjonen og øke inntektene for fattige familier.

Bøndene mottar ideen med entusiasme. Noen mener det er et glimrende tiltak for å bekjempe fattigdom.

– Jeg gratulerer han. Dette må vi bare slutte opp om, vi kan ikke la det glippe unna, sier en tydelig opprømt bonde, Damian Muhomwa.

– Den som ikke griper denne muligheten, vil alltid forbli fattig, legger han til.

Muhomwa og de andre vet trolig ikke at mannen de møter har vært lang erfaring fra norsk næringsliv, men at han har liten fartstid fra landbruksproduksjon. Den nå 72 år gamle tidligere NSB-sjefen Osmund Ueland er, bokstavelig talt, i ferd med å pløye ny mark.

Han er styreleder og prosjektleder for Farm for the Future, et regionalt utviklingsprosjekt som arbeider for å redusere fattigdom, i tråd med Tanzanias utviklingsvisjon for 2025.

 

Får to geiter hver

Prosjektet han presenterer for bøndene er ett av flere knyttet til farmen. Det er døpt «Geitemelk for ernæring», og blir gjennomført i samarbeid med meieribedriften ASAS Dairies og landbruksuniversitetet Sokoine. Tjue familier vil motta to geiter hver. Når geitene får killinger, etter tre års tid, kan de selge avkommet og få fire liter melk hver dag.

– Melka vil bety mye for familiene, sier Ueland.

Foreløpig sysselsetter hovedfarmen 50 personer, elleve av dem på heltid. I tillegg kommer virkningene for Muhomwa og de andre lokale bøndene de skal samarbeide med.

 

 

Arbeidet på gård som ung

Osmund Ueland er utdannet ingeniør, men som ung deltok han aktivt i gardsarbeidet på farsgarden i Eigersund, og sier selv han ble god til å kjøre traktor. Nå brenner han for å demonstrere teknologiens kraft for bønder i Tanzania.

Det som oppmuntrer han er den massive støtten han får fra lokalsamfunnet og andre, og det motet ulike interessenter viser ved å investere penger i prosjektet, forklarer han Bistandsaktuelts utsendte.

I et annet prosjekt, tilsvarende geiteprosjektet, kjent som F-20, vil selskapet garantere for et lån på 90 000 dollar for en redskapspakke for mellomstore bønder, med et mål om å øke effektiviteten og produktiviteten.

– Vi ønsker å være gode ambassadører for andre, sier Ueland.

De utvalgte bøndene bør eie fem hektar i nærheten av den kommersielle farmen Ueland omtaler som en mønsterfarm. Bøndene skal kunne bruke utstyret gratis i to år, og ha tilgang til subsidierte frø, gjødsel og kjemikalier.

– Vi vil prioritere små og mellomstore bønder, sier Ueland.

Når bøndene begynner å få større avlinger, vil de etter hvert betale for tjenestene.

– Jeg synes det er rettferdig. Med all denne hjelpen bør vi kunne få en god inntekt og være i stand til å betale for tjenestene, sier Constancia Kisegendo, en ledende jordbruker i landsbyen.

Kvinnene i området hadde liten innflytelse i og få muligheter til å skaffe inntekter.

Elendige avlinger

Da Ueland begynte arbeidet med å etablere en kommersiell mønsterfarm i 2017, ble han klar over at mange av landsbyboerne var arbeidsløse, at barna deres var feilernært og at bøndene fikk elendige avlinger. Unge mødre ble stengt ute fra viktige økonomiske aktiviteter.

– Vi ønsker å forandre det ved å hjelpe dem til å lykkes økonomisk, sier Ueland.

Farm for det Future-prosjektet har sprunget ut av Ilula Orphan Program (IOP), et barnehjem som ble grunnlagt av den norske pedagogen og misjonæren Berit Skaare for over tjue år siden. Medlemmer av Ueland-familien har tidligere arbeidet som frivillige ved barnehjemmet. Barnehjemmet skjøt inn den første aksjekapitalen for å starte landbruksprosjektet, og er fortsatt største deleier.

Farm for the Future-selskapet driver en kommersiell farm og et opplæringssenter i Iringa-regionen, bare tre kilometer fra barnehjemmet. Det tilbyr landbruksfaglig opplæring til ungdom, bønder og unge, enslige mødre. Siden starten har flere hundre fått slik opplæring. Det er investert 1,1 millioner dollar privat kapital fra Kavlifondet i Bergen og andre norske partnere. Selskapet sysselsetter 50 personer, elleve av dem på heltid.

– Dette er en forretningsmodell for å få slutt på fattigdommen, sier Ueland. Rogalendingen kunne ha valgt en rolig pensjonisttilværelse, men satser i stedet på å bygge en mønsterfarm i Tanzania.

– Jeg vil vise at jeg har gjort noe for samfunnet, sier han.

 

Plantet mais

For å komme i gang med produksjonen fjernet selskapet i 2018 1600 trær. Området ble klargjort for å plante mais. Allerede i fjor kunne de høste 750 tonn mais, i gjennomsnitt 3,5 tonn per hektar, som er tre ganger mer enn det lokale gjennomsnittet.

– Vi er ikke fornøyd med det produksjonsresultatet, men vi har lært mye, sier Ueland.

Jordbruk er ryggraden i Tanzanias økonomi, og står for over en firedel av bruttonasjonalproduktet og 85 prosent av eksporten. Rundt 80 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i landbruket.

Tross denne tydelige landbruksprofilen mener mange at landet mangler suksessrike rollemodeller som kan inspirere småbønder. Uelands Farm for the Future-prosjekt prøver derfor å posisjonere seg som et fyrtårn for «den beste jordbrukspraksisen» i Tanzania.

I samarbeid med partnere som Yara, Seed co og Sygenta har selskapet etablert demonstrasjonsfelter for maisdyrking i landsbyer omkring farmen.

I byen Ilula ved foten av Udzungwa-fjellene har alle unge mødre en historie å fortelle om Farm for the Future.

Habiba Abula Mtati, en 24 år gammel enslig mor, fikk yrkesopplæring der for ett år siden. Nå driver hun med fjærfe – med hell.

– Jeg tjener nok penger til å kunne forsørge familien min, sier hun.

Habiba Abula Mtati (24) fikk yrkesopplæring på "Framtidsfarmen".

Hun begynte med bare 25 kyllinger, menhar nå doblet kapitalen. Hun solgte nylig et parti kyllinger og tjente 225 000 tanzanianske shilling, om lag 930 kroner.

– Jeg er veldig fornøyd. Opplæringen endret livet mitt, sier hun.

 

Melkeproduksjon

Farm for the Future planlegger å ekspandere ved å bygge hovedkvarter, melkestasjon og opplæringsbygninger. Bygningene vil bli brukt som sikkerhet for lån. Selskapet vil også gå sammen med Kibebe-farmen, en ledende melkeleverandør i regionen, om å etablere et melkebruk for 200 kyr.

For å få mer variert planteproduksjon vil selskapet få på plass et irrigasjonssystem for å bedre  kontrollen med frømais og makadamiatrær. Farm for the Future dyrker foreløpig bare 16 hektar med frømais, som er høyt prioritert av tanzanianske myndigheter. Det vil bli utvidet til 40 hektar neste år.

Organisasjonen søker også banklån til bygging av tre mais-siloer, som har en lagringskapasitet på 500 tonn hver.

– Siloene vil bidra til at vi kan selge maisen til en meget god pris, sier Ueland.

 

«Bevis godt nok»

Edward Mbembe, rådmann i Ilula, mener selskapet har potensial til å nå sine mål, siden de produserer i stor skala.

– De produserer mat, gir folk opplæring og skaper arbeidsplasser. Dette er bevis godt nok for å de bekjemper fattigdom, sier han.

Selskapet vil også søke støtte fra norske myndigheter.

– Jeg tror nordmenn vil forstå at dette er et godt eksempel på utviklingsarbeid, sier Mbembe.

Selskapet har også planer om å etablere et eget program for barn, der barn fra Solerud-barnehagen i Iringa kan få interesse for og kunnskap om jordbruk. Målet er blant annet å skape en holdningsendring blant de yngre.

– Hvis du spør barna her hva de vil bli når de blir store, så er det ingen som vil bli bonde, sier Ueland.

Selskapet får god attest fra lokale myndigheter.

– Jeg har personlig besøkt farmen, og ble svært inspirert av det de holder på med. I tillegg er jeg takknemlig for det de gjør for å hjelpe lokalsamfunnet, sier Ali Hapi, den statlige kommissær for Iringa-regionen i en kommentar.

Det er investert 1,1 millioner dollar privat kapital fra Kavlifondet i Bergen og andre norske partnere i prosjektet Farm for the Future, som Osmund Ueland står bak.

jens_claussen.jpg

- Har gode sjanser til å lykkes

Prosjekter som starter i liten skala, og tilfører kapital og kompetanse tilpasset markedet og lokale produsenters behov, kan gi betydelige positive ringvirkninger, mener Jens Claussen, som har mange års erfaring fra arbeid med næringsutvikling i Øst-Afrika.

Claussen er nå daglig leder og partner i konsulentnettverket Think Global, og har tidligere blant annet vært regional direktør for Innovasjon Norge, med base i Kenya.

Han tar forbehold om at han ikke kjenner prosjektet «Farm for the Future» i detalj. Men erfaringen er at prosjekter av denne typen, som starter med små investeringer og med mye vekt på kunnskapsoverføring, kan gi betydelige ringvirkninger og vekst i sysselsetting og inntekt i det lokale markedet, skriver Claussen i en e-post til Bistandsaktuelt. Dette i motsetning til storskala næringslivsinvesteringer, som jo ofte er basert på høsting av naturressurser fra utenlandske investorer, og gir lite ringvirkninger lokalt utover skatteinntekter for staten.

Claussen legger også vekt på at «Farm for the Future» tilsynelatende har fokus på lønnsomhet for produsentene, at opplæringen skal lede til produksjon av et produkt på en lønnsom måte markedet etterspør. «Mange av de tradisjonelle u-hjelpsprosjektene mislykkes fordi de ofte er drevet i statlig regi eller av u-hjelpere uten kunnskap om forretningsdrift, og derfor blir avhengige av vedvarende tilskudd,» skriver Claussen.

 

Kapital-paradoks

Claussen peker også på det han kaller kapital-paradokset: Manglende samsvar mellom tilbud på og etterspørsel etter kapital. Det er utallige u-hjelpsfond, som Norfund, som leter etter store prosjekter å putte penger i, samtidig som det er stor etterspørsel etter kapital, egenkapital eller lån, til småprosjekter. Men slike «småinvesteringer» er for dyre å administrere for bistandsbyråkrater i Norge og andre OECD-land. «Mens for eksempel Norfundene sjelden investerer i prosjekter mindre enn 50 millioner kroner etterspør de fleste i Øst-Afrika finansiering i størrelsesorden 100 000 – 500 000 kroner, noen 1-5 millioner, veldig få mer enn dette. Så det er overskudd av kapital for store investeringer, mens det er underskudd av kapital for de som faktisk etterspør den» skriver Claussen.

 

Kompetanse 

«Men utover kapital mangler lokalt næringsliv mest av alt kunnskap om forretningsdrift i alt fra å lage forretningsplan, lage realistiske budsjetter og ha kontroll på virksomheten gjennom å føre regnskap, og de mangler kunnskap om mer produktive metoder som brukes i andre land, om markedsføring og kvalitetskontroll, etc. Dette kan man tilføre gjennom partnerskap med produsenter i andre land – og er det den viktigste dimensjonen i en strategi for å utvikle næringsliv gjennom investeringer fra utlandet. Det er ikke penger som er den begrensende faktoren, men kompetanse», skriver Claussen.  Ved å tilføre kapital og kompetanse tilpasset markedet, som lokale produsenter kan bruke til å utvikle sin produksjon, har prosjekter som «Farm for Future» større sannsynlighet for å lykkes, mener han.

 

 

 

 

Publisert: 03.04.2020 13:27:32 Sist oppdatert: 03.04.2020 13:27:32