Flyktninghjelpen er med sine 14 000 medarbeidere Norges klart største internasjonale hjelpeorganisasjon. Omsetningen er på nærmere 4,5 milliarder kroner årlig
Ved hovedkontoret i Oslo jobber det rundt 250 ansatte. Anne Herlofson (bildet), seniorrådgiver for rekruttering i Flyktninghjelpen, forteller at organisasjonen foretar rundt 100 rekrutteringer i året her i Norge.
– Vi har vokst kraftig over flere år og er i ferd med å etablere et eget servicesenter for rekruttering.
Flyktninghjelpen har også etablert en internship-ordning i samarbeid med flere norske utdanningsinstitusjoner, blant annet Handelshøyskolen BI, NMBU på Ås og Høgskulen i Volda. Studentene jobber i Flyktninghjelpen et par måneder som en del av studiene.
Les også: Veien til drømmejobben gikk via Burundi
Opptil 20 studenter
– Vi tar inn opptil 20 studenter i semesteret. Og det er faktisk en god del som har fått jobb eller korttidsoppdrag etter at de har vært «interns», sier Herlofson.
– Endel stillinger som innebærer mye jobbing i felt krever nok mer humanitær erfaring, ikke minst av sikkerhetsårsaker. Og vi ønsker jo fortrinnsvis å ansette lokalt ansatte ute, sier hun.
Herlofson sier at det varierer veldig hvor mange som søker stillinger de lyser ut. Til for eksempel en kommunikasjonsjobb kan det være 300 søkere. Men for andre mer spesialiserte stillinger kan Flyktninghjelpen få langt færre.
– Hva slags kompetanse er dere ute etter?
– Flyktninghjelpen er en stor organisasjon og vi rekrutterer bredt. Vi trenger blant annet folk med salgsbakgrunn til markedsavdelingen, medieutdannelser, statsvitere, finans, HR-kompetanse og teknologikunnskap.
– Er det kompetanse dere er særlig ute etter?
– Teknologi og digitalisering preger også vår bransje i stadig større grad. Så folk som har erfaring fra eller utdannelse på det feltet er ettertraktet. Videre er kunnskap om klima og energi områder som blir stadig viktigere, påpeker Herlofson.
Hun nevner i tillegg beredskapsstyrken Norcap som en interessant mulighet for yngre med ekspertkompetanse som ønsker seg inn i bransjen.
Vil ha mangfold
Kirkens Nødhjelp (KN) har i dag 167 ansatte på sitt hovedkontor. Organisasjonen jobber mye via lokale partnere, men har også 56 internasjonalt ansatte, såkalte expats, samt drøyt 600 lokalt ansatte i landene de jobber i.
– Vi rekrutterer både til «spisse» fagstillinger som krever veldig spesialisert kunnskap og til stillinger hvor det er mulig å komme inn for eksempel med en bachelor og så bygge en karriere i organisasjonen, sier Cathrine Haugeli Halvorsen. Hun HR-direktør i Kirkens Nødhjelp.
– Vi vil ikke bare ha godt voksne folk med mye erfaring. Vi rekrutterer også yngre folk med mindre erfaring. Betydningen av mangfold og evnen til å lære seg nye ting er viktige vurderingskriterier når vi ansetter, sier hun.
HR-direktøren forteller at det er mange som vil jobbe i organisasjonen.
– Vi har som regel mange og godt kvalifiserte søkere. Men det varierer jo fra stilling til stilling. Og det er absolutt mulig å bli innkalt til intervju selv om man ikke dekker alt som står i stillingsannonsen.
I likhet med Herlovsen fra Flyktninghjelpen trekker Haugeli Halvorsen fram digital kompetanse som noe organisasjonen er særlig ute etter. Og hun forklarer at Kirkens Nødhjelp de siste årene har fått en del nye, store givere som stiller nye krav.
– Derfor har vi også særlig bruk for folk som har kompetanse på rapportering, regnskap og kontroll. Det som dreier seg om å etterleve givernes krav, sier hun. HR-direktøren understreker samtidig at Kirkens Nødhjelp rekrutterer folk med veldig ulik utdannelse.
– Det er mange veier til en spennende jobb hos oss, sier hun.
Ser etter «sektorkunnskap»
Linn Huse-Amundsen, direktør for HR og organisasjon i Redd Barna, forteller at organisasjonen har i underkant av 200 ansatte i Norge. Organisasjonen gjorde rundt 30 nyansettelser i Norge i løpet av fjoråret.
I likhet med Flyktninghjelpen og KN rekrutterer Redd Barna folk med svært variert utdannelse og kompetanse. Det er mange søkere på jobbene som lyses ut.
Huse-Amundsen poengterer at de er ute etter folk med engasjement, som samarbeider godt og er fleksible.
– Vi er ute etter mye forskjellig kompetanse. Men sektorkunnskap er ofte etterspurt. For eksempel innen klima og energi, innen helse, utdanning og så videre, sier Huse-Amundsen.
