– Situasjonen her er veldig vanskelig. Folk sover utendørs, og vi får flere og flere tilfeller av lungebetennelse nå som det har blitt kaldt, sier Bol Majok, en lokal leder i Bor, hovedstaden i delstaten Jonglei.
– Det kommer mange alvorlig syke til senteret her, men de tar ikke imot pasienter, og det er vanskelig å sende syke fra Malou til sykehuset i Bor. Her om dagen måtte noen til og med bære en kvinne med fødselsveer i skulderhøyde hele veien til Bor sykehus. Det er både svært vanskelig og svært farlig, sier Majok.
Flyktet til kirke da vannet kom
Etter at hjemmet hennes ble rammet av flommen, flyktet tobarnsmoren Ngon Achiek (40) til en kirke som ligger på en liten høyde i Bor. Her har hun vært heldig og fått to senger, den eneste tørre plassen familien hennes kunne finne. Men det er vanskelig å finne mat hver dag, og ofte må den lille familien sløyfe måltider. Grønnsakshagen og kornåkeren hennes er for lengst oversvømt.
– Vi vet ikke hvordan vi skal overleve, sier hun, mens hun sitter på sengen sin og sparker mot flomvannet som renner under henne. – Vi har ikke håp om noen avling i år, så nå venter vi bare på at det verste skal skje.
Achiek er en av mange millioner sørsudanere som, etter fredsavtalen mellom myndighetene og opprørsgruppene i februar i år, har vært optimistiske, og som har trodd at de ikke skulle oppleve sult igjen.
– Alt vannet har brakt med seg store utfordringer, som malaria, tyfus, diaré og lungebetennelse. Ikke har vi noe sted å finne ly heller, ikke engang presenninger som kan hjelpe oss midlertidig, og latrinene, de ligger under vann, sier Achiek.
Nordområdene er hardest rammet
Etter at mange har vendt tilbake til sine sårbare lokalsamfunn med håp om å få livene sine tilbake, er drømmen igjen blitt knust. Denne gangen av stigende vannmengder som dekker den dyrkbare jorden og ødelegger det lille som var igjen etter seks år med krise i Sør-Sudan. Flommen i Jonglei er bare en liten del av det store problemet vi ser over hele landet. Det er verst i de nordlige delstatene.
I forrige uke meddelte FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) at 860 000 sørsudanere er berørt av katastrofen, og at nærmere 400 000 er på flukt, flere av dem kvinner og barn.
Dette er den største utfordringen myndighetene i Sør-Sudan står overfor når de nå prøver å legge krigen bak seg. Og mens samarbeidspartnerne bistår med å respondere på den akutte situasjonen, må myndighetene gå for en mer langsiktig løsning ved å utvikle infrastruktur som kan takle slike naturkatastrofer.
Utfordringene går blant annet på å få fysisk tilgang til de flomrammede områdene og å øke ressursene til logistikk, sier OCHA. De er bekymret for det voksende behovet for ernæring blant sårbare grupper, inkludert kvinner og barn.
– Folk flykter for å finne ly, og kvinner og barn blir innkvartert i skoler og bosetninger som ligger litt høyere i terrenget, sier Akangi Peter, som rapporterer om ernæringssituasjonen for FNs barnefond (UNICEF) i Bor.
– Nå er mange matstasjoner oversvømt, og noen er flyttet inn i provisoriske telt. De største utfordringene er boliger og matmangel. Gårder er blitt ødelagt, og neste år vil vi oppleve sult på grunn av de elendige avlingene. Folks levebrød er under sterkt press, og det er en betydelig risiko for en alvorlig hungersnød og en situasjon med akutt feilernæring, fortsetter Peter.
– Situasjonen vil bli verre
Befolkningen i Jonglei er avhengig av både husdyrhold og jordbruk. Da flommen kom, satt de hjelpeløse igjen.
– Situasjonen er helt forferdelig både for bønder og de som driver med kveg, og det kommer til å bli verre, for det har vært så som så med reparasjon av dikene, og en eller annen gang vil de gi etter, sier Daniel Ayen som bor i Malou i utkanten av Bor.
– Det er vanskelig å forestille seg at folk som bor her skal tenke på utvikling så lenge tarmene skriker etter mat. Og maten folk spiser kommer jo fra gårdene, men hvor er gårdene? Jo, de er oversvømt, markene ligger under vann. Nå har også kuene begynt å dø. Det er ingen steder å være. Ingen steder å dyrke jorden eller å ha husdyr.
– Med ødelagte gårder samtidig med at det lille av avlingene som allerede er høstet inn, ligger og råtner, er den humanitære situasjonen i Jonglei katastrofal, fastslår Gabriel Deng Ajak, direktør for Relief and Rehabilitation Commission (RRC) i delstaten Jonglei.
– Flom har ødelagt husene og oversvømt markene, så vi forventer ingen avlinger i år. Etter at vannet har trukket seg tilbake, vil situasjonen bli enda mer katastrofal, for da kommer de som har flyktet hjem igjen. Hjem til ingenting. Så vi må planlegge framover og fokusere på hvilke langtidsvirkninger flommen har i tiden som kommer, fortsetter han.
Men, mens vannet stiger, vil lokalsamfunnene fortsette å være lammet av alvorlig matmangel, helseproblemer og svært dårlige levekår.
