– Det er stor støtte for en mer solidarisk og ambisiøs utviklingspolitikk. Den norske befolkningen klarer å tenke både på seg selv og andre i verden, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
I undersøkelsen Respons Analyse har gjort for hjelpeorganisasjonen er 1075 velgere blitt spurt om å ta stilling til utsagn Kirkens Nødhjelp mener er viktig i klima- og bistandsdebatten forut for stortingsvalget neste år. Utsagnene er alle positive til bistand, klimatiltak og etikk, men Kirkens Nødhjelp opplyser at Respons Analyse har kvalitetssikret spørsmålene, for å sikre at de ikke er ledende.
Ikke kutt
I forbindelse med utkastet til Høyres partiprogram for neste valgperiode ønsker partiets programkomite å «redusere midlene som brukes til bistand, og erstatte dagens prosentmål for pengebruk med klare resultatmål for bistand». Forut for årets budsjettforhandlinger krever også Fremskrittspartiet kutt i bistandsbudsjettet.
Kirkens Nødhjelp er fornøyd med målingen som viser at 66 prosent av den norske befolkningen mener at Norge bør fortsette å gi minst 1 prosent av statsbudsjettet i bistand, blant annet til å bekjempe fattigdom i Asia, Afrika og Latin-Amerika. 29 prosent er enig. Blant Høyre-velgere er 61 prosent enig med dagens 1-prosent-mål.
Vaksine til de fattige
Arbeidet til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, Gavi-alliansen og Verdens helseorganisasjon om å sikre korona-vaksine til verdens fattigste får stor oppslutning. 66 prosent av de spurte mener at Norge har et ansvar for å sørge for at de fattigste menneskene i verden får tidlig tilgang til koronavaksine. 29 prosent er uenig. Solidariteten er størst i den eldste aldersgruppen der ja-andelen er 70 prosent.
– Det globale engasjementet hos velgerne stopper ikke når vi selv har det vanskelig. Resultatet på rettferdig fordeling av covid-vaksine viser dette. Det bør politikere fra alle partier merke seg, sier Lisa Sivertsen, leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt.
Må satse på klimatiltak
Ett år før valget mener 69 prosent av velgere at norske politikere bør gjøre mer for å kutte i norske klimagassutslipp, bare 27 prosent er uenige. Men bare halvparten sier at partienes løsninger på klimakrisen vil påvirke deres stemmegivning ved Stortingsvalget neste år. For førstegangsvelgerne derimot er andelen 70 prosent.
Innad i regjeringen har utviklingsministeren uttrykt et ønske om å bruke mer av klimabistanden til tilpasningsprosjekter. 61 prosent av velgere er enige om at Norge bør bidra med mer støtte slik at verdens fattige kan tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene.
Investeringsetikk
Over 80 prosent av velgerne mener Oljefondet må vurdere om selskapene møter de etiske standardene som miljø og menneskerettigheter før det investeres i dem. Her er alle velgerne til stortingspartiene overveldende enige, mens FrP-velgere er delt i det de mener.
– Det er stor støtte blant velgerne i alle partier for at Oljefondet skal investere på en etisk forsvarlig måte. Dette må tas hensyn til før fondet gjør investeringer i selskaper, sier Sivertsen.