FNs generalforsamling vedtok rett før jul en resolusjon der man går inn for at medlemslandene faser ut bruken av barnehjem. I stedet for institusjon ber man landene satse på familie eller omsorg i nærmiljøet. I resolusjonen uttrykkes “dyp bekymring for den potensielle skaden institusjonalisering og institusjonell omsorg kan få for et barn vekst og utvikling.»
https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2019/fn-avvikler-stotten-til-barnehjem/
Mandag hadde norske barnehjemsbarn og bistandsorganisasjoner samlet seg til feiring i SOS-barnebyer sine lokaler i Oslo. De to statsrådene Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein, henholdsvis barne- og familieminister og utviklingsminister, ankom miljøriktig i samme svarte bil. Og de fortalte at de ikke var vanskelige å be. Kaken fristet, men enda mer at dette er et tema begge de to KrF-politikerne brenner for.
SOS-barnebyer hadde også invitert samarbeidspartnerne UNICEF, Redd Barna og Landsforeningen for barnehjemsbarn til å feire den nye FN-resolusjonen.
– All grunn til å feire
– I dag har vi all grunn til å feire, sier en opprømt og glad Sissel Aarak som er programsjef i SOS-barnebyer.
– Endelig har FN løftet vår målgruppe på verdensagendaen – nemlig barn som ikke har omsorg fra sine foreldre. Nå skal vi jobbe for at FNs nye retningslinjer går fra å være papir til å bli praksis.
Hun er bekymret over hvor dårlig mange barnehjem i utviklingsland fungerer.
– Dere kan gå ut på gata og rekruttere en som kan dra ned nær sagt hvor som helst og starte et barnehjem. Og vi vet altfor lite om de barna som ender opp på barnehjem. Det vi vet at de stort sett har foreldre. Foreldre som lever i ytterste fattigdom, foreldre som tror at gjennom å gi barna en oppvekst på institusjon, gir man dem bedre muligheter, påpeker Aarak.
Hun viser til at om lag 80 prosent av barna på barnehjem har foreldre som lever.
– Vi kan ha barn som blir levert til oss uten at det er papirer på dem. Etter tolv år står plutselig familien der. Det er veldig opprivende.
Aarak forteller at SOS-barnebyer nå i enda større grad vil jobbe med myndighetene for å få gode tilbud på plass og at de vil legge enda mer vekt på å holde familier samlet. Hun sier de kartlegger familiene for å finne ut om barnet har levende besteforeldre eller søsken.
Ropstad: – Ikke svart/hvitt
Kjell Ingolf Ropstad mener at familier som fungerer godt er helt avgjørende for at barn får en god oppvekst. - Det er både god forebygging og en viktig investering, sier KrF-lederen til Bistandsaktuelt.
– Det er den samme kunnskapen som gjør at vi ikke har de store institusjonene her som gjelder der, skyter Dag-Inge Ulstein inn og peker på utviklingslandene.
– Det er ikke noen forskjell. Barn trenger det samme.
Han sier at det ikke er svart eller hvitt. Han sier at mange barn er blitt utnyttet på barnehjem.
– Mens andre barnehjem har betydd mye for barna. Men akkurat som at man har satset på annen omsorg for sårbare barn i Norge - som fosterhjem - bør man også gjøre det ute i verden, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.
Ulstein mente mye kan gjøres for å hjelpe familiene slik at de kan ta vare på egne barn.
Statsråden kom hjem fra offisielt oppdrag i Mosambik dagen i forveien.
Den siste han snakket med før han dro fra Mosambik var en bestemor på 37 år som satt i rullestol.
– Hun hadde tatt over ansvaret for barnebarnet på tre for vel ett år siden. Bestemoren var blitt lam i 2014 etter en fallulykke, mens hennes datter - mor til barnebarnet døde i fjor. Bestemoren hadde vært utsatt for overgrep og trengte beskyttelse for seg og sitt barnebarn, forteller Ulstein.
Han synes det er utrolig sterkt å komme til SOS-barnebyer dagen etter og se at arbeidet myndigheter, bistandsorganisasjoner og sivilt samfunn driver bærer frukter.
Vil ha barneambassadør
Gunvor Knag Fylkesnes, som leder avdelingen for politikk og samfunn i Redd Barna Norge, sier hun håper de to KrF-statsrådene vil stå hardt på for å løfte barns rettigheter internasjonalt.
– Norge burde hatt en barneambassadør, som løfter barns rettigheter i forvaltningen og utenrikstjenesten. Da kunne denne jobbet for et strategisk samarbeid med barnerettighetsorganisasjonene. I dag blir barns stemme i altfor liten grad hørt.
Knag Fylkesnes var glad for FNs ønske om å avvikle barnehjem, men hun er bekymret for hva som vil skje med barna når barnehjemmene fases ut.
– Det må skje over en lengre periode, så alternativ omsorg er på plass.
– En nøtt
– FN vil avvikle barnehjemmene. Hva vil da skje med foreldreløse og sårbare barn i land med små ressurser? Dette er vel en nøtt?
– Ja. Det er en kjempe-nøtt, sier Sissel Aarak i SOS barnebyer.
– Man må begynne med å bygge opp kapasiteten. I enkelte land går det for fort, man går i gang med direkte avvikling av institusjoner uten å ha gode alternativer på plass, sier Arak. Hun forklarer at SOS barnebyer ønsker et system, som ivaretar det de kaller «gatekeeping» - det vil si å finne ut hvilke barn på institusjon som trenger å være der og hvilke som ikke gjør det.
–Samtidig må man jobbe med tilbakeføring til familier og finne ut hva slags familie-støttende tiltak man trenger. Så må man bygge opp kapasitet på alternativ omsorg, som er i tråd med retningslinjene. Det kan være mange ulike omsorgsløsninger som fosterhjem, familiebasert omsorg eller gå til andre lenger ut i barnets slekt, framhever Aarak.
Vil ha flere fosterhjem
Hun sier at fosterhjem i de fleste tilfeller kan gi god omsorg.
– Vi må bygge videre på den modellen, som finnes i mange land. Hvis barn står uten omsorg, må man finne noen til å ta vare på dem. Man må ha gode utredningsmekanismer for hvem som får lov til å være fosterforeldre, man må passe på at rettighetene til barna blir ivaretatt og man må passe på at de ikke blir utnyttet.
Sissel Aarak viser til erfaringene fra Norge.
– Sårbare barn ble satt på oppfostring. Det var billig arbeidskraft. Så snudde man og satte dem på institusjon, mens nå er det fosterhjem som er det vanlige.
Hun sier at alle land også trenger institusjoner til barn, som har så særegne behov at de ikke kan ivaretas i en familie.
- Men disse må ha færre barn, det må være forutsigbarhet i hvem som ivaretar dem, det må være nok voksne på jobb og de må ha riktig kompetanse, sier programsjefen i SOS-barnebyer.
https://bistandsaktuelt.no/nyheter/2020/onsker-avvikling-av-barnehjem-velkommen/
Kritisk til frivillighetsturisme
– Mange studenter og unge idealister har brukt av ferien sin på å reise ut som frivillig på barnehjem. Er det bra at det blir slutt på frivillighets-turismen?
– Dette bør ikke forekomme med disse sårbare barna. De trenger personer de kan knytte seg til. De trenger mennesker som blir hos dem og ikke mennesker som forsvinner, sier Arak
Hun sier at mange av barna som havner på institusjon eller i et barnehjem har opplevd brudd i de nærmeste relasjonene.
– Det kan også være vanskelig for ungdommene, for dette er barn som ofte er søkende og kanskje mangler noen av de naturlige sperrende. For dem er det ekstra traumatisk å bli glad i et menneske som plutselig forsvinner, sier Sissel Aarak til Bistandsaktuelt.
