I november er det lokalvalg i Brasil med mange valgløfter. Gamle prosjekter får nye midler. Det er nærmest et ordtak i Brasil at om en skal få fortgang i offentlige prosjekter, er det bare å vente til det nærmer seg valg.
I Barcarena der Hydro har hovedvirksomheten i Brasil startet valgkampen med undertegning av en storkontrakt om bygging av en teknisk skole mellom guvernøren og Hydro.
Byggingen med den tekniske skolen ble startet for 12 år siden, men har ligget brakk mesteparten av tiden. Hydros bidrag på 25 millioner reais, rundt 50 millioner norske kroner, er et resultat av en avtale som ble underskrevet mellom myndighetene og Hydro etter at Hydro hadde ulovlige utslipp ved aluminabedriften Alunorte våren 2018. Ifølge pressetjenesten til guvernøren var det han som tok initiativet for å sette i gang prosjektet igjen.
Hydro inngikk flere slike «justeringsavtaler» med myndighetene etter utslippet i 2018 som en del av vilkårene for full og fortsatt drift. Noen av tiltakene er tekniske, andre er rettet mot det som går under bedriftens samfunnsansvar (CSR).
Høster æren
Sjøl om det er Hydro som skal fullfinansiere og stå for utbyggingen som skal være ferdig innen neste år, var det guvernør Helder Barbalho som stjal showet da avtalen ble undertegnet. Med seg hadde guvernøren både viseguvernør og den lokale ordførerkandidaten, Renato Ogawa som vitnet underskrift.
– Dette er ikke en ny kontrakt. Dette er ikke offentlige penger, og det er ikke skattepenger, sa Barbalho den 12. august, ifølge egen pressetjeneste.
– Med sin besluttsomhet fant guvernøren nøkkelen til noe som har vært stengt i mer enn et tiår og som folket har ventet på, sa viseguvernøren.
Hard kritiker
Guvernør Barbalho er intet ubeskrevet blad i brasiliansk politikk. Han er tredje generasjonspolitiker. Faren var også guvernør. Han har hatt ministerposter i både regjeringen til Dilma Rousseff og Michel Temer. Da den såkalte Hydro-skandalen ble kjent i februar 2018, var han straks på pletten som president Temers utsendte og ledet den føderale gruppen som hadde oversyn med utviklingen . Barbalho og ordførerkandidat Ogawa var blant dem som garanterte for at Hydro skulle betale for utslippene. Hydrosaken ble viktig i valgkampen for å bli guvernør i 2018.
Barbalho styrer i delstaten Para i alliansen med flere partier som samarbeider lokalt, men som er bitre fiender nasjonalt.
Ordførerkandidat Ogawa stiller med enken til den forrige ordføreren som varaordførerkandidat. Den tidligere ordføreren hadde flere byggekontrakter med Hydro Alunorte før han ble ordfører.
Ogawa sitter også i delstatsforsamlingen og er en guvernørens viktigste menn i Barcarena. Hydro er delstatens største private arbeidsgiver.
Burde ventet
Da nyheten om at arbeidet med den tekniske skolen starter opp igjen, var reaksjonen blant beboerene i Barcarena todelt. På sosiale medier fikk Hydro både ris og ros. Ris for at Barbalho gjorde dette til valgkamp, ros fordi skolen gir både mange midlertidige arbeidsplasser og er et godt utdannelsestilbud. De fleste er opptatt av at Hydro ikke må slippe til politikerne før skolen er ferdigbygd.
– Dette var bare valgshow, skriver en kilde i en epost.
Fagforeningslederen ved Alunorte, Gilvandro Brigida, mener også at dette utartet seg til ren valgkamp. Han stiller også som ordfører-kandidat, men har små sjanser mot den mektige Barbalho-koalisjonen.
– Dette ble absurd. Barbalho og Ogawa lager valgshow. Det var bare politikerne hans som var tilstede sammen med Hydro. Hydro burde ha skjønt at de ga en fordel til Ogawa. Om de hadde ventet til etter valget i november, ville Hydro unngått sammenblandingen, sier Brigida.
Brigida sier at ideen om å bygge den tekniske skolen var en ide fagforeningen hadde spunnet lenge for Hydro.
– Det som skjedde er at Hydro mistet «eierskapet» til prosjektet. Nå virker det som at Ogawa er i føringen og at Hydro støtter ham, sier Brigida.
Lederen for fagforeningen ved smelteverket Albras, Josenildo Vilhena, er enig med sin kollega ved Alunorte om at Hydro med fordel kunne ventet med lanseringen til etter valget.
– Nå blir Hydro en vedheng til politikken, sier han.
Krevende marked
Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole i Bergen sier at Brasil er et krevende marked der sammenblandingen mellom private, politiske og offentlige interesser skaper situasjoner der utenlandske selskaper må være på vakt.
– Det er vanskelig å kommentere denne saken konkret. Skolen kommer hele samfunnet til gode. Jeg vil anta at Hydro prøver å unngå at de påvirker lokalpolitiske interesser, skriver hun i en epost.
Søreide er likevel klar på at Brasil ikke er et land for amatører.
– Jeg er generelt skeptisk til forretningsklimaet i Brasil, og i grunn forundret over at det er så mange norske bedrifter i markedet. Når det gjelder risiko for korrupsjon og håndheving av reguleringer, er Brasil for viderekomne. Og bedrifter som opplever en eller form for skandale, slik Norsk Hydro har gjort, kan ikke ta riktig og rettferdig behandling for gitt.
Søreide mener at i land med store inntektsforskjeller og sosiale utfordringer som Brasil, er det det sosiale samfunnsansvaret (CSR) særlig viktig, men også mer krevende.
– Utenlandske aktører må skjønne at myndigheter lett kan høste politisk gevinst gjennom å angripe store internasjonale foretak som oppfattes å være kapitalsterke. Dermed vil det nok være mer press på dem for å bidra til sosiale prosjekter, selv om de allerede bidrar positivt til økonomien gjennom investeringer, produksjon og arbeidsplassene de skaper.
Hydro: Hjørnesteinsbedrift
– Hydro er ofte hjørnesteinsbedrift der vi har produksjon, enten det er i Brasil, Norge, Tyskland – eller andre steder. Vi har derfor jevnlig kontakt med ordførere og guvernører i lokalsamfunn der vi er tilstede, i tillegg til andre politikere i posisjon eller opposisjon. Vi er glade for at brasilianske myndigheter ser verdien av vår tilstedeværelse og positive bidrag i lokalsamfunnet og samfunnet forøvrig. Dette prosjektet skaper lokale arbeidsplasser og bidrar til utdanning, som er en viktig del av vårt bærekraftsarbeid i Brasil. Det er derfor ikke unaturlig at de lokale myndighetene kommuniserer rundt det, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i en epost.
– Vurderte dere å utsette seansen til etter valget og hvem tok initiativet?
– Dette finansieres av midler som ble forpliktet gjennom avtale for en tid tilbake, før dagens guvernør ble valgt, og avsatt til bedring av levekår i Barcarena. Vi har jobbet for å realisere prosjekter knyttet til dette arbeidet, og ønsket å inkludere den tekniske skolen som del av prosjektene.
– Det er viktig å merke seg at arbeidet med å utvikle prosjektet har pågått siden slutten av fjoråret og på nyåret, men har blitt forsinket, blant annet på grunn av covid-19-situasjonen. Vi ville få denne avtalen på plass for å kunne starte arbeidet, og vurderte derfor ikke å utsette dette ytterligere, skriver Molland.
Betong og asfalt
Forfatter Torkjell Leira har skrevet «Kampen om regnskogen» der han skriver mye om Hydros rolle og det som skjedde under utslippene i 2018.
– Jeg synes det er bra at Hydro samarbeider med delstaten om å bygge en teknisk fagskole. Det er kompetanse som både Pará og Hydro trenger. Betong og asfalt er de beste stemmesankere i Brasil. Det er klart at å offentliggjøre dette kort tid før valget styrker politikerne som har fått gjennom avtalen. Men jeg vet ikke nok om avtalen til å si noe om den med overlegg blir lansert nå, eller om timingen var helt naturlig, skriver han i en kommentar.