Bildetekster tekster tekster foto: NTB
Selv om de føderale styrkene og deres allierte (styrker fra amhara-regionen og Eritrea) har kontroll over alle de viktigste byene og har innsatt et interimstyre både regionalt og i alle de større byene, så vil konflikten være et verkebyll framover. Foto: NTB
Etiopia – styrket eller nærmere sammenbrudd?
Etiopias statsminister Abiy Ahmed har det travelt. Med væpnet makt styrtet han regionstyret i Tigray-provinsen, men klarer han å sikre freden?
- Det skal holdes parlamentsvalg i juni.
- Vil hans nye Velferdsparti få folkelig oppslutning?
- Vil valget være fritt og uavhengig? Klarer Abiy å holde landet samlet og fred med nabolandene?
igray er bare ett av konfliktlinjene i dagens Etiopia. Mange av spenningspunktene er overlappende og flytende. Allerede før Tigray-konflikten som blusset opp for fullt i begynnelsen av november i fjor var det nærmere 1,8 millioner internt fordrevne i landet som følge av etniske motsetninger og klimaendringer. Nylig ble landets kredittverdighet justert ned av byrået Fitch, noe som gjør det dyrere å ta opp internasjonale lån.
Dette er noe av det som er på Abiys agenda i månedene som kommer:
På den ene siden er det en prekære humanitær situasjonen som vi vare hele året, der millioner av mennesker vil være avhengig av matvarehjelp. Industri og infrastruktur er blitt plyndret og ødelagt. Det vil kreve store ressurser å igjen skape utvikling. Krigen har neppe redusert tigrayers skepsis mot Addis Abeba, eller mot etnisk amharere. Tigrayfolkets frigjøringsfront TPLF har lovet å fortsette å føre geriljakrig. Hvor vellykket det vil være er avhengig om TPLF får lov til å frakte inn forsyninger og tropper via Sudan, eller ikke.
Grensestrid med Sudan
Konflikten i Tigray har drakampen om Al Fashqa-området blusset opp: Dete er et 250 kvatratkilometer jordbruksområde på sudansk siden av en grenselinjen bestemt i 1902, men aldri markert. I flere tiår er området blitt dyrket av amhariske bønder. Etter at Abiy-regjeringen rykket inn i Tigray er Sudan blitt mer opptatt av grensen og hvor den går. Sudan har flyttet tropper inn i området. Abiy har på sin side allierte seg med spesialstyrker og væpnede grupper fra den etiopiske amhara-regionen i kampen mot TPLF i Tigray. Disse spesialstyrkene har tatt kontroll over deler av det vestlige Tigray og Raya i det sørlige Tigray som amharaene mener TPLF tok fram dem og innlemmet i Tigray i 1995. Men en del amhara-nasjonalister mener at også al Fashqa tilhører amhara-regionen. Det har kommet flere meldinger om trefninger mellom sudanske og etiopiske /amhariske stryker.
Great Ethiopian Renaissance Dam (GERD)
Det store damanlegget som Etiopia bygger på Den blå Nilen har skapt spenning mellom Etiopia og Sudan, og ikke minst med Egypt som er historisk vant til å bestemme over elven. Anlegget er så stort at mengden vann som slippes ut vil kunne påvirke både jordbruk og kraftproduksjon i Sudan og Egypt. I første omgang er det strid om hvor mye vann som skal slippes gjennom i det anlegget fylles opp, og om Egypt skal ha mulighet til å komme med innspill om driften. Anlegget vil når den står ferdig kunne forsyne alle landene i regionen med strøm. Det er Etiopias sterke kort. Kraftledninger er allerede strukket. Egypt vil neppe på sin side sabotere anlegget, men kan skape krøll for Abiy ved å indirekte gi støtte til opprørsbevegelsene TPLF og Oromo Liberation Front-Shene.
Benishangul-Gumuz-regionen
Denne fler-etniske regionen grenser mot Sudan. Der har det vært flere massakre utført av væpende grupper. Hovedveien til hovedbyen Assosa skal være utrygg å ferdes langs. Flere i Amhara-regionen mener også at Metekel-sonen i denne regionen, der det bor mange amhara, tilhørte dem før 1995. Amhara politi har bedt om å kunne overta ansvaret for sikkerhet i sonen. GERD befinner seg i Metekel sonen.
Eritrea
Selv om Abiy-regjeringen blånekter for at de allierte seg med den eritreiske hæren i kampen mot TPFL-styret i Tigray, er det mange vitneutsagn og etterretningsinformasjon som beviser dette. Det at eritreiske tropper fikk herje inne i Etiopia, skaper blandede følelser også utover Tigray. Eritrea var tross alt en krigsfiende i over 20 år. Trolig har Eritrea fått tilbake Badme, det lille grenseområdet som var avgjørende for at en fredsavtale mellom de to landene skulle bli noe av (og som TPLF motsatte seg). Abiy og Eritreas Issaias Afewerki hadde en felles ønske om å knuse TPLF, men det er ikke sikkert at de to landene har felles mål i lengden.
Eritrea vil nok fortsatt opprettholde holde et godt forhold til Egypt og De forente arabiske emirater som har en base ved Assab, mener observatører.
Oromia-regionen
Det store spørsmålet framover er hvor mye støtte statsminister Abiy har blant sin egen etnisk gruppe, oromoene. I slutten av juni i fjor ble den populære oromo-artisten Hachalu Hundessa drept. Det utløste protester og opptøyer i Oromia-regionen. Sikkerhetsstyrkene gikk hardt fram mot demonstranter, samtidig gikk sivile voldsmenn til angrep mot etniske minoritetsgrupper. Over 170 mennesker ble drept totalt og 9000 måtte forlate sine hjem. En hel rekke opposisjonspolitikere og noen journalister ble arrestert, blant annet Jawar Mohammed og Bekele Gerba.
Midt under konflikten i Tigray ble tidligere forsvarsminister Lemma Megersa er satt under husarrest. Lemma er ingen hvem som helst. Som tidligere leder for Oromo Democratic Party og sjefen for regionsstyret i Oromia var han en sentral aktør når Abiy Ahmed ble statsminister i 2018. Mange mener det var han som var strategen som klarte å utnytte opprørsbølgen blant oromo og amharisk ungdom mot TPLFs politiske innflytelsen, som til slutt førte til at Abiy ble valgt til statsminister. Men Lemma ble stadig mer kritisk til Velferdspartiet og den politiske tenkning til Abiy. I august i fjor ble han sparket som forsvarsminister. Da han ble satt under husarrest skal flere medlemmer har hans familie ha flyktet landet.
I oromo-kretser er det flere som er skeptiske til at Abiy har fått flere amhara-rådgivere.
I den vestlige delen av Oromo-regionen, har utbrytere fra opprørsbevegelsen Oromo Liberation Front fortsatt kontroll over deler av territoriet. Human Rights Watch mener at både opprørsgruppen og sikkerhetsstyrkene begår grove menneskerettighetsovergrep.
Andre innenrikskonflikter
Konflikten i Tigray er ikke første gang den føderale regjeringen under Abiys ledelse har grepet inn for å overta makten i en av landets regioner. I august 2018 ble palasset til regionspresidenten i Somali-regionen bombardert. Abdi Mohamoud Omar (alias Abdi Ilay) trakk seg.
Den tidligere EPRDF-styret som ble etablert i 1995, og som ble dominert av TPLF fram til Abiy tok styringen i 2018, bygget opp en statsform der mye makt lå i regioner bygget rundt etnisk tilhørighet. Men i alle provinsene er det andre minoritetsgrupper. Det har ført utallige voldsepisoder de siste to årene: Amhara har flyktet fra oromo-områder; tigrayere er blitt kastet ut av amhara-regionen, somali- og afar-grupper har vært i konflikt lenger øst. Disse motsetningen vil sette alle reformene som Abiy har forsøkt å innføre på en hard prøve.
Valget og utvikling
Parlamentsvalget skulle ha funnet sted i mars i fjor, men ble utsatt på grunn av covid-19-restriksjoner. Valget skal nå finne sted i juni. USA er et av landene som finansierer gjennomføringen av valget, og skal i tillegg lære opp lokale journalister til å kunne dekke valget kritisk og profesjonelt. Da Abiy kom til makten var noe av det første han gjorde å frigi politiske fanger, oppheve forbudet mot en rekke organisasjoner og legge planer for demokratiske valg. Nå er det igjen politiske fanger og journalister opplever forfølgelse.
Lenge var Etiopia trukket fram som en utviklingsmodell for Afrika. Etter konflikten og korona-pandemien er det flere tegn på at landet sliter. Etiopia hadde i fjor en utenlandsgjeld på 212 milliarder kroner. Det var en av grunnene til at kredittbyrået Fitch har nedjustert landets kredittverdighet. Det har kommet rapporter om at landets økonomiske vekst skyldes store offentlige utgifter snarere enn økt produktivitet. Mer enn 50 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Det gjør at behovet for økonomisk vekst er stor. Staten har investert mye i infrastruktur, utdanning og helse – noe som trekkes fram som positivt i det lange løp. Abiy-regjeringen har også satset på privatisering av en del statseide selskaper. Hele tiden blir det en balansegang.
Men et land med vedvarende konflikt vil slite med å lokke til seg utenlandske investeringer. Flere utenlandsk-eide bedrifter skal, ifølge Al Jazeera, ha blitt skadet eller ødelagt under kampene i Tigray.
En fredelige, åpen og demokratisk gjennomføring av valget 5. juni vil være helt avgjørende for om Etiopia vil igjen bli et attraktivt sted for investeringer, og for Abiys anseelse.