Det er stille dager for de ansatte i reisebyrået Balageru i koronaperioden når det ikke lenger kommer utenlandske turister. – Vi var nødt til å kansellere alle planlagte prosjekter og fikk derfor null i inntekter, forteller eieren Teshome Ayele (til venstre). Foto: Ermiyas Assefa

Etiopisk næringsliv: Hva skal vi gjøre når kundene uteblir?

Etiopisk næringsliv viser stor motstandskraft under koronakrisa. Det skyldes blant annet regjeringens støttetiltak og utenlandske kriselån. Tjenestesektoren i byene, inkludert bedrifter innen turisme, er blant de som sliter tungt.

Etiopia, med omlag 110 millioner innbyggere, har til nå hatt 1255 korona-dødsfall, viser ferske tall fra helsemyndighetene (per 7. oktober).

Det er kun 10 døde per 1 million innbyggere, og svært lavt i global sammenheng. Likevel har det siden mars i år vært innført en rekke smittebegrensende tiltak, herunder omfattende restriksjoner på folks bevegelsesfrihet. Det går ut over både bedrifter og sysselsetting. 

Alle restriksjonene og den internasjonale virkningene av pandemien ventes å gi redusert økonomisk vekst. Ifølge regjeringens anslag vil forventet økonomisk vekst i dette budsjettåret reduseres fra 9 til 6 prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet). Verdensbanken på sin side anslår at veksten vil reduseres til vel 3 prosent.

Restriksjonene som fulgte pandemien har påvirket nesten alle sektorer av økonomien. Regler om fysisk avstand er blant restriksjonene som har hatt størst negativ virkning for næringslivet i landet. Det gjelder særlig i tjenestesektoren, som står for 40 prosent av landets BNP.

 

Startet ny bedrift, fikk korona-sjokk

Vi besøker Amnen Marketing & Promotion Plc., et nyetablert event-byrå i Addis Abeba. Selskapet hadde gode framtidsutsikter og flere spennende prosjekter på gang, inkludert konserter og konferanser. Men tre måneder etter at selskapet ble etablert, kom korona-pandemien. Landets myndigheter erklærte unntakstilstand med strenge restriksjoner på konserter og lignende arrangementer.

– Det økonomiske presset er særlig hardt for mellomstore og nyetablerte selskaper, som mitt, sier Kahsay Leake, eier av Amnen Marketing & Promotion Plc.

– Jeg måtte kansellere alle pågående prosjekter. Vi hadde kjøpt inn utstyr og hatt andre utgifter til å forberede disse prosjektene. Alt har nå gått til spille, sier han.

Ifølge Kashay er det til nå ingen offentlige støtteordninger for event-sektoren. For å overleve prøver Kashay nå å engasjere seg i andre aktiviteter.

– Regjeringen kunne i det minste støtte oss ved å la oss delta i noen av regjeringens egne arrangementer, med strenge smitteverntiltak. Men alle de arrangementene blir gitt til en eller to av de store event-selskapene, uten anbudsrunde. Det er ingen rettferdig fordeling, sier han.

 

Regjeringen ga midler til privatbankene

Samtidig som de erklærte unntakstilstand mot pandemien, iverksatte regjeringen også flere tiltak for å lindre de økonomiske virkningene for befolkningen. Et av dem er likviditetsstøtte til private banker. Et beløp tilsvarende omlag 4 milliarder kroner er lovet i støtte for at bankene skal kunne gi kundene avdragsutsettelser eller tilleggslån.

Av dette har turismesektoren, som er hardt rammet av koronapandemien, mottatt 3,3 milliarder birr, vel 800 millioner kroner.

En av de som er rammet av pandemi- og unntakstilstand er Teshome Ayele, eieren av Balageru Tour & Travel Plc. i Addis. Han har vært nødt til i praksis å stoppe virksomheten.

– Vi var nødt til å kansellere alle planlagte prosjekter og fikk derfor null i inntekter. Jeg prøver å kompensere en del av tapet med lokal turisme, men det er ikke så mye av det, sier Teshome.

 

Lever på oppsparte midler

Reisebyråeieren driver nå selskapet på egne oppsparte midler, forteller han.

Om ordningene hadde virket som planlagt, skulle Teshomes selskap mottatt et lån på 1 million birr, snaut 250 000 kroner, av pengene som ble gitt bankene.

– Jeg setter pris på at regjeringen gjør sitt beste for å lindre våre tap. Men bankene fordeler ikke pengene på riktig måte. Alle de private bankene jeg har kontaktet har fortalt meg at pengene er brukt opp, og at jeg ikke kan få min andel, sier Teshome.

Han mener nasjonalbanken burde fulgt bedre med på fordelingen.

 

Forlenget avdragstid

Et annet tiltak har vært å forlenge avdragstiden for små og mellomstore bedrifters kreditter og lån med seks måneder. Store skatteytere blir gitt en reduksjon i skatten på 20 til 25 prosent. Det er ingen generell kontantstøtte til befolkningen, men regjeringen har planer om å utvide ulike begrensede kontantstøtteordninger til flere husholdninger.

Pandemien har også ført til kraftig prisøkning på forbruksvarer. For å motvirke det har regjeringen nettopp vedtatt å oppheve import-tollen på matolje for en tre-månedersperiode.

Statsminister Abiy Ahmed har i nasjonalforsamlingen slått fast at Etiopia har klart å minimere de økonomiske skadevirkningene av covid-19. Eksporten er ikke så hardt rammet som fryktet, og det nasjonale flyselskapet Ethiopian Airlines har klart å redusere tapene på egen hånd. Det har skjedd blant annet ved å omgjøre passasjerfly til lastefly og å utvide sin vedlikeholdsvirksomhet.

 

Økte tilskudd fra kriseordninger

Makroøkonom Zerihun Getachew er enig med statsministeren.

– I nominelle termer er ikke økonomien særlig mye påvirket av pandemien. Budsjettunderskuddet er lite, på grunn av økte tilskudd fra Verdensbanken, IMF og andre kriseordninger. Det at det ikke har vært noen import av kapitalvarer på grunn av restriksjoner, kombinert med bra eksport av kaffe og gull, har også bidratt til å gi økonomien motstandskraft mot pandemien, sier Zerihun.

Det er flere faktorer som har bidratt til å redusere pandemiens skadevirkninger for etiopisk økonomi, mener han. En av dem er at det ikke var noen total lockdown, bortsett fra skoler og nattklubber. Regjeringens tiltak for å lindre skadene, blant dem forbudet mot å kutte ned antall ansatte, har også bidratt til å redusere de negative virkningene, sier Zerihun.

Men han mener regjeringen fortsatt har mye hjemmelekser som må gjøres.

 

Foreslår skattelettelser

– De pengepolitiske tiltakene for å få slutt på inflasjonen er ikke nok i seg selv. Den viktigste grunnen til inflasjonen er knyttet til innenlandske varemarkeder, der det trengs økt produktivitet. Det økonomiske presset fra covid-19 kan også komme til å fortsette i over ett år framover, og sektorene som er hardest rammet av pandemien kommer seg kanskje ikke på beina igjen så fort.

For raskere å få fart på økonomien igjen, foreslår Zerhun skattelettelser spesielt for sektorer som er blitt hardt rammet av pandemien, og som sysselsetter mange mennesker.

Myndighetenes makroøkonomiske rapport for inneværende budsjettår vil bli offentliggjort senere i oktober.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.10.2020 15:35:07 Sist oppdatert: 08.10.2020 15:35:07