Mens Etiopias helsevesen er lite påvirket av korona-pandemien foreløpig, er deler av næringslivet hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av den internasjonale krisa. Blant annet har europeisk import av blomster bremset kraftig opp.
Norge er ett av landene som de siste årene har importert mange røde fair trade-roser fra blomsterfarmene på Afrikas horn.
Stéphane Mottier har vært i blomsterbransjen i Etiopia i 13 år. Den franske investoren flyttet virksomheten sin fra Ecuador i Sør-Amerika etter at den etiopiske regjeringen i 2004 lanserte økonomiske insentivpakker for å styrke blomsterdyrking som eksportnæring.
I løpet av disse årene har det vært mange oppturer og nedturer, blant annet på grunn av politisk ustabilitet. Men ingen av dem kan måle seg med følgene av koronakrisen.
Stéphane Mottiers selskap Gallica Flowers, et av landets største med 10 hektar drivhus, har fått full stopp i all eksport av snittblomster til Frankrike, Italia, Tyskland, Japan, Sør-Afrika og alle andre markeder. 18 000 blomster, hele selskapets produksjon, havner i komposten hver dag.
– Vil trolig vedvare i måneder
– Situasjonen vil trolig vedvare i uker eller måneder, og vi setter oss i mer gjeld uten å vite hvor dette vil ende, sier Mottier.
Tinaw Flowers eksporterer også til Europa. Det etiopisk-eide selskapet produserer daglig 120 000 snittblomster til det nederlandske auksjonsmarkedet. Etter korona-utbruddet er det så godt som full stopp.
– Vi forsøkte i forrige uke å eksportere 12 000 blomster, 10 prosent av produksjonen. Men det var håpløst, på grunn av lavere auksjonspriser i Nederland. I tillegg blir stadig flere av Ethiopian Airlines’ flygninger innstilt, så vi har ingen mulighet til å få eksportert våre produkter, sier daglig leder Muluken Lemma i Tinaw flowers.
Selskapet dumper nå daglig mellom 90 000 og 120 000 blomster, til en verdi av minimum 18 000 euro, vel 200 000 kroner.
Innstilte flyruter
Det samme gjelder Dudga Flowers, en annen etiopisk blomstereksportør. Selskapet måtte stoppe all eksport etter utbruddet av covid-19, og taper 270 000 etiopiske birr, vel 85 000 kroner, hver dag.
– Tapet øker fordi produksjonen nå skulle blitt doblet. Etter midten av mars er tapene økt med ytterligere 90 000 birr om dagen, sier selskapets nestleder Gezachew Wendmu.
Hadde det ikke vært for korona-situasjonen, skulle tida fra januar til april vært høysesongen for de fleste blomstereksportærene i Etiopia. Det er ennå ikke klart hvor store de totale tapene er for blomstereksportørene, men mange eksportører har måttet stoppe eksporten på grunn av koronautbruddet og innstilte flyruter.
Prestisjeselskapet Ethiopian Airlines, som er Afrikas største og en del av Star Alliance (der også SAS inngår, red.anm.), har innstilt flygningene til og fra 80 land.
Tjener inn 3,6 milliarder kroner i året
Hagebruk er en av de viktigste eksportnæringene i Etiopia. Med årlige inntekter som nylig nådde 350 millioner dollar, omlag 3,6 milliarder kroner, ligger den på fjerdeplass blant næringene som gir landet hardt tiltrengt utenlandsk valuta. Eksporten av blomster står for 85 prosent av dette. Etter Kenya er Etiopia Afrikas nest største blomstereksportør.
Nå risikerer sektoren å kollapse, som følge av den globale korona-pandemien. Statsminister Abiy Ahmed kunngjorde 27. mars at sentralbanken vil skyte inn 450 millioner dollar som likviditet i private banker, for å redusere de økonomiske skadene av virusutbruddet. Deler av dette beløpet skal gå til tilleggslån og gjeldslette til blomstereksportører. Statsministeren har også lovet støtte til sektoren, for å unngå at folk mister jobben.
– Vi kan ikke permittere ansatte, men dersom midlene ikke blir tilgjengelige raskt har vi ikke annet valg enn å stenge dørene, sier Stéphane Mottier.
320 ansatte uten arbeid og inntekt
Bare for selskapet Gallica Flowers alene betyr det at 320 ansatte i så fall blir stående uten arbeid og inntekter til å forsørge sine familier. Det er totalt 105 produsenter av snittblomster og blomstereksportører i Etiopia. De gir arbeid til 150 000 mennesker.
– Foreløpig kan vi ha mulighet til å betale lønn, siden tapene ikke har vart lenge. Men jeg tviler på at vi vil ha mulighet til det i framtida. Dersom vi ikke får bedre tilgang på arbeidskapital fra bankene, klarer vi ikke presset. Så det er definitivt en stor fare for at mange tusen ansatte blir permitterte, sier Muluken.
Tinaw Flowers prøver nå å begrense tapene på alle mulige måter. Alle nyansettelser er stoppet, og det har redusert antallet arbeidere i prøvetid og nær pensjonsalder. Selskapet har også nesten stoppet alle innkjøp av innsatsvarer, investeringer og vedlikeholdsarbeid, bortsett fra det mest grunnleggende.
– Etiopisk-eide selskaper vil ryke først
Ifølge Mekonen Hailu, informasjonsdirektør i det statlige Ethiopian Investment Commission, er det de etiopisk-eide blomsterprodusentene som står i størst fare for å måtte stenge. De har bare tilgang på finansiering fra lokale banker, som har store likviditetsproblemer. De fleste er også helt avhengige av det nederlandske auksjonsmarkedet, og mangler annen direkte markedsadgang.
– Til tross for den nåværende situasjonen, tror jeg sektoren vil komme på beina igjen når dette utbruddet er over, fordi 85 prosent av produsentene eies av utenlandske investorer. De har bedre tilgang på finansiering og bredere markedstilgang, sier Mekonen.
I tillegg til å love økonomisk støtte har statsministeren bedt nasjonalbanken oppheve prisreguleringer på blomster. Men de fleste produsentene ser ikke med særlig entusiasme på dette tiltaket.
Håper på økonomisk støtte
– Jeg ser ikke noe poeng i det i en situasjon da vi ikke selger noe som helst. Men det kan kanskje hjelpe oss i framtida, om etterspørselen etter blomster i Europa øker igjen og vi klarer å gjenoppta eksporten, sier Gezachew.
– Det vi håper mest på nå er rask og effektiv intervensjon fra regjeringen når det gjelder økonomisk støtte, slik at vi kan opprettholde vår daglige drift, sier Mottier.
Dette er ikke første gang regjeringen trår til for å redde sektoren. I de siste årene med politisk uro har utenlandsk eide blomsterprodusenter ofte vært mål for protester og demonstrasjoner.
– For å redde sektoren fra den politiske ustabiliteten tilbød regjeringen økonomisk støtte, avgiftsfritak på import av kapitalvarer og lånestøtte. Virkningen var at 98 prosent av produsentene kunne gjenoppta virksomheten, og slapp å stenge gårdene. Selv om den nåværende utfordringen er svært annerledes, håper jeg sektoren også vil komme seg igjen etter skadene på grunn av covid-19, sier Mekonen.
Insentivpakker
Den etiopiske regjeringen har i flere år støttet blomstersektoren med forskjellige insentivpakker, blant dem sju års skattefritak, gunstige lån og lav pris på jordbruksland.
Per 23. april hadde Etiopia registrert 116 bekreftede korona-smittede og tre døde. Landet - med omlag 110 millioner innbyggere - har imidlertid testet en svært liten andel av befolkningen.
Norge er blant landene som vanligvis importerer stor kvanta med roser fra etiopiske blomsterfarmer. Foto: arkiv