– Vi har en historisk mulighet til å fremskynde og utvide den transformative effekten av digitalisering. Spesielt digital finans, som i denne krisen ble livbøyen for millioner over hele verden, utvider grensene for økonomisk inkludering ved å styrke borgere som sparere, investorer, låntakere, långivere og skattebetalere på en måte som gir de valg og makt over pengene deres, sier María Ramos, viseformann for FNs generalsekretærs Task Force on Digital Finance. Hun var tidligere toppbyråkrat i Sør-Afrika og sjef for en av landets største banker.
Viser fordelene
Korona-pandemien har vist umiddelbare fordelene ved digital finans: Mobilbetalingsteknologi har gjort mobiltelefoner til lommeboka for mer enn en milliard mennesker. Kryptovaluter, venn-til-venn-lån, crowdfunding plattformer og online markedsplasser går inn under digital finansieringsparaplyen.
FN påpeker at globalt har banker investert over 1000 milliarder dollar for å utvikle, integrere og anskaffe nye teknologier. I 2018 nådde fintech-investeringer 120 milliarder dollar.
Onsdag presenteres en ny rapport, ”People’s Money: Harnessing Digitalization to Finance a Sustainable Future”, fra FNs generalsekretærs Task Force on Digital Finance. Rapporten beskriver hvordan digital finans kan utnyttes på måter som styrker innbyggerne som skattebetalere og investorer. Rapporten påpeker at det mangler store beløp for å kunne gjennomføre FNs bærekraftsmål i løpet av det kommende tiåret. De mener bedre digitale løsninger kan bidra til å endre på dette.
Framgang skjer ikke automatisk
Achim Steiner, leder for UNDP og viseformann for arbeidsgruppen, mener pandemien viser det dramatiske potensialet digital finans har.
– Digitale overføringer gjør det mulig for myndigheter å støtte mennesker i nød, crowdfunding-plattformer har mobilisert midler til medisinsk utstyr og nødhjelp, og algoritmisk utlån betyr at små bedrifter har raskere tilgang til midler, sier Steiner i forbindelse med rapportlanseringen.
Han mener hastigheten til den nylige spredningen av disse teknologiene er forbløffende, men fremdriften er ikke automatisk.
– For at digitalisering skal være en ekte kraft for å nå bærekraftsmålene, må teknologiske fremskritt kombineres med en fornuftig politikk som setter innbyggere og det økonomiske systemet vårt i stand til å møte de presserende investeringsutfordringene som må overvinnes for å bygge en bedre fremtid, sier han.
Slik fremmes bærekraftsmålene
FN-arbeidsgruppen mener bruke av teknologi kan fremme bærekraftsmålene på mange områder:
- Gi lokalt næringsliv lettere tilgang til kapital.
- Øke muligheten for klima-, hav-, skog- og miljøovervåking
- Bedre både skatteinnkreving og skattebetalernes mulighet til å kontrollere bruk av offentlige budsjetter
- Redusere kostnader for migranter å sende penger hjem
- Styrket bankovervåking for å hindre hvitvasking av penger og ulovlig kapitalflukt
FN-rapporten mener det fortsatt over 750 millioner mennesker i verden som ikke har tilgang til bredbånd, og at det er stor kunnskapsmangel mange steder i verden.