Det nye stordepartementet vil bli styrt av utenriksminister Dominic Raab.
– Skillene mellom diplomati og internasjonal utvikling er kunstige og utdatert, sa Johnson da han orienterte parlamentarikere om endringen.
Regjeringen i London hevder at de vil opprettholde målet om at 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt skal brukes på bistand. Dfid har hatt et budsjett på over 150 milliarder kroner - langt mer enn det utenriksdepartementet (Foreign Office) har styrt.
Flere hjelpeorganisasjoner som Christian Aid og Oxfam, har i lengre tid fryktet at det var bare et tidsspørsmål før Johnson tok dette grepet. De mener at sammenslåing vil føre til flere direkte koblinger mellom bistand, sikkerhetsspørsmål og Storbritannias kommersielle interesser.
I Johnsons verden er det snakk om å få "mer for skattepengene".
– Avskaffelsen av DFID er sjokkerende bevis på at Storbritannia nå setter egne økonomiske interesser foran det å redde menneskeliv, sier Mark Sheard, administrende direktør for World Vision UK. Han mener definisjonen av bistand ikke må bli utvannet og bli til en utenrikspolitisk våpen.
– Korona-pandemien har vist at internasjonal solidaritet er viktigere enn noen gang, sier Sheard.
Dfid ble etablert av det daværende Labour-regjeringen i 1997, og har ofte samarbeidet tett med både norske Utenriksdepartement og Norad, blant annet om utdanning og barn og mødrehelse. Men organiseringen av britisk bistand har hatt mange ulike former i årene fram til 1997.
– Nedleggelsen av Dfid vil svekke Storbritannias plass i verden, kommenterte Keir Starmer, lederen for Labour.
Det nye departementet har fått navnet «Foreign, Commonwealth and Development Office”.
Johnson forklarte at det var ulogisk at det blir gitt mer bistand til bestemte afrikanske land enn til Ukraina og Balkan, områder som han mener er stategisk viktigere for Storbritannia.