Den første bloddråpen skapte frykt og mange tanker for Sara Atim (14). Hun var sikker på at hun hadde blitt alvorlig syk og uroen gjorde henne uvel.
Til slutt tok hun mot til seg og spurte storesøster Evaline om blodet hun hadde sett. Søsterens betryggende ord om at dette var noe så ufarlig som menstruasjon gjorde henne rolig, men snart fikk hun en annen bekymring: Hvordan skulle hun få tak i bind?
– Jeg spiller basketball og var livredd for å gå på banen - og fryktet blod på klærne, sier Sara.
– Jeg spiller basketball. Menstruasjonen gjorde at jeg var redd for å spille. Jeg fryktet lekkasje, men den frykten er borte nå som jeg har fått menskoppen, sier Sara (14).
Bruker halve lønna på bind
Når vi møter henne og søsteren deler de plass på et firkantet teppe utenfor familiens hjem. Det er tidlig på året og vanligvis tørt på åkrene her, men denne måneden har vært fuktigere enn vanlig.
For Sara og familien teller hver regndråpe. Som de aller fleste i Paicho-distriktet i Nord-Uganda lever de på hva jorden gir. Søsteren Evaline, som er en av familiens forsørgere, dyrker kassava (en rotgrønnsak) og mais. På en god måned tjener hun 15 000 shilling (rundt 38 kr). Det er like mye som fire pakker bind koster på butikken.
– Menstruasjonen er en byrde. Til tider har jeg brukt over halve inntekten på bind, sier Evaline.
Hun ser ned i fanget på søsteren som ruller en myk rosa kopp mellom tommelen og pekefingeren.
Menskopp-visitt
Like etter at Sara fikk sin første menstruasjon fikk landsbyen besøk av Redd Barna og den lokale samarbeidspartneren WoMena. Med seg i bagen hadde de CleanCup (menskopper) og en plan for hvordan jenter skal kunne føle seg trygge når de har mensen. Sara og søsteren var to de første som fikk prøve menskoppene.
– Jeg var redd, men samtidig nysgjerrig. Den virket så stor, men så oppdaget jeg hvor enkelt det var. Nå kan jeg spille basket uten å være redd for lekkasje, sier Sara.
Menskopp-prosjektet begynte i 2017 da Lene Eide, ung gründer og eier av firmaet CleanCup, kom til Redd Barna med en idé: For hver menskopp hun solgte ønsket hun å donere bort én til jenter i Uganda.
– Menskoppen gir trygghet
– For meg har det, helt fra ideen om CleanCup traff meg, vært viktig å bidra med det jeg kan for å styrke kvinner. Jeg ønsker å bidra til at jenter og kvinner kan leve hverdagslivet mest mulig normalt, selv med mensen – uansett om de bor i Norge eller Uganda, sier Eide.
Så langt har jenter fra to distrikter i Nord-Uganda fått prøve menskoppene, samtidig som reproduktiv helse har kommet høyere på agendaen i lokalsamfunnene. Det femårige Norad-støttede utdanningsprogrammet utvides nå til åtte nye skoler, og i løpet av de kommende årene vil jenter fra distrikter over hele Nord-Uganda ha de rosa koppene hjemme.
– Menskopper skaper trygghet hos jentene, hjelper familiene økonomisk og sikrer skolegang, sier utdanningsrådgiver ved Redd Barna-kontoret i Oslo, Ketil Vaas.
Hun er en av ildsjelene og drivkreftene bak prosjektet i Uganda.
Gjennom tett samarbeid med lokalbefolkningen ønsker Redd Barna å bidra til økt kunnskap om menstruell helse.
– Å føle seg trygg er uhyre viktig. Frykten for å lekke er så stor at mange går glipp av viktige skoledager hver måned. Vi ønsker å gi dem et alternativ. Mensen har de jo uansett, det gjelder bare å finne en god måte å håndtere det på, sier Vaas.
Koppen reduserer elevenes fravær
Den knallrosa vesten til Dilish Aguti står i kontrast til den regntunge himmelen.
Hun er lærer på grunnskolen Pagik, en av de to første skolene som fikk prøve menskoppene.
– Jeg synes det er en genial ting, men jentene var skeptiske i begynnelsen. Hvordan i all verden skal vi få den inn? var et av mange spørsmål, sier Aguti.
Hun er en av 30 lærere og helsepersonell som har fått opplæring om menstruell helse via Redd Barnas partner, WoMena. Aguti snakker om menstruasjonen som en barriere for jenter som går glipp av mange skoledager hver måned.
– Familiene her er fattige og mange har ikke råd til bind. Jenter unngår å gå til skolen når de har mensen og enkelte elever har stort fravær. Siden menskoppene kom til landsbyen, har fraværet på skolen blitt redusert, sier Aguti.
Marylyne Lalam (fra venstre) fra Redd Barna i Gulu, lærer på skolen Pagik, Florence Alanyo og lærer Dilish Aguti. Besøker familiene i nærheten av skolen. «Her i landsbyen har alle et forhold til CleanCups». De er blitt den nye snakkisen, sier Aguti.
– Selger alkohol for å kjøpe bind
Rundt hjørnet for skolen bor Harriet Acora sammen med sin familie. Ute på gårdsplassen løper hønene fritt mellom banantrær. Harriet ser på moren, som snakker om dagen da den rosa menskoppen kom til familien.
– Da Harriet fikk mensen i fjor, ble jeg bekymret. Jeg har to andre døtre som har mensen, og de selger alkohol for å ha råd til bind. Denne gaven hjelper meg stort økonomisk, sier Lucy Auma.
Harriet, som selv var skeptisk til menskoppen i begynnelsen, spør nå etter flere, til venner og familie.
– Koppen gir meg frihet. Den er lett å bruke og vaske. Nå håper jeg at søstrene mine også kan få prøve, sier hun.
Harriet Acora t.h. sammen med moren (i midten) og ene søsteren. Harriet var en av de første som fikk prøve menskoppen da prosjektet startet.
«Jeg ble positivt overrasket. Den er både lett å bruke og vaske. Håper at søstrene mine også får prøve», sier Harriet.
Læreren Aguti forteller at tiltaket er blitt en «snakkis» i landsbyen.
– Det går rykter om koppene. Jenter kommer til meg og spør etter flere, og mine mannlige kollegaer ønsker å gi de i gave til konene sine, sier Aguti.
Men til tross for populæriteten tok det tid før jentene godtok produktet.
– Ingen snakker om menstruasjon åpent, og det tar tid å endre gamle tankemønstre. Takket være godt samarbeid mellom lærere, helsepersonell og foreldre har jentene fått et godt alternativ. De er også til stor hjelp for familiene økonomisk, sier Marylyne Lalam, programmedarbeider for Redd Barna i Gulu.
– Jentene vet ikke hva som skjer
En times kjøretur fra Gulu ligger distriktet Awach. Her er folk sterkt preget av borgerkrigen som herjet i flere tiår i Nord-Uganda. Traumer etter krigen, stor fattigdom og alkoholisme er noen av mange utfordringer her.
Morris Ojok tar et stadig grep rundt sin bibel og tar en snarvei over feltet til kirken et stykke bort. Han er en av de religiøse ledene i landsbyen og har fått opplæring i menstruell helse via Redd Barna-programmet. Nå gir han kunnskapen videre til tenåringsjenter under kirketaket.
Lærer på grunnskolen Pagik, Dilish Aguti, underviser jenter i menstruell helse. Jentene har fått menskoppen i gave, og Aguti viser hvordan den skal brukes.
– Unge her sliter med mye. Stor fattigdom gjør at mange foreldre må forlate sine barn som vokser opp uten gode forbilder. Når jenter får mensen vet de ikke hva som skjer, sier Ojok.
Han frykter uvitenhet og forutinntatte meninger.
– Folks mangel på kunnskap skaper mange myter. Det er en generell tro blant jenter at sex under menstruasjonen gjør at de slutter å blø. Mange unge blir gravide og landsbyen her har flere hundre barnemødre, sier Ojok.
Sharon Lakica (17) møter oss et stykke fra kirken. Hun var 14 år da hun fikk mensen for første gang.
– Jeg hadde hørt at ebola gir blødninger, og var helt sikker på at det var det jeg hadde fått. Jeg snakket aldri med noen om menstruasjonen. Hvis folk vet at du har mensen, går det rykter om deg og folk baksnakker. Jeg skulle ønske at unge fikk mer kunnskap om menstruasjon og kroppen generelt, sier Lakica.
Involverer både mannlige og kvinnelige lærere
Tilbake på grunnskolen Pagik i Gulu sitter kvinner i skyggen av et stort tre og følger med på dagens undervisning. Her sitter skolejentenes familiemedlemmer, som også har fått prøve menskoppen. For hver jente som får en menskopp får også en av hennes kvinnelige familiemedlemmer en.
Representanter fra WoMena er på plass for å snakke om kvinnekroppen, puberteten og menstruasjon. Prosjektet CleanCup handler om så mye mer enn de rosa menskoppene. Det handler om å gi folk fra ulike deler av lokalsamfunnet generell kunnskap om temaet.
– Folk vet altfor lite om puberteten og menstruell helse. Vi må sørge for å gjøre noe med det, sier Robert Kinyera, fra WoMena.
Han er en av flere lærere som besøker skoler og lokalsamfunn for å prate om menstruell helse. Prosjektet har både mannlige og kvinnelige lærere og involverer begge kjønn for å bidra til å alminneliggjøre menstruasjonen som en del av kvinners virkelighet.
– Temaet er tabu og det tok oss mange timer før vi fikk kvinnene til å åpne opp. Nå går undervisningen lettere og de setter pris på kunnskapen de får, sier Kinyera.
Menstruasjon er et tabubelagt tema på mange måter. Jentene sitter helt i ro og lytter til læreren som underviser om menstruell helse.
Leder av prosjektet fra Redd Barna, Ketil Vaas, ser en fremtid hvor menskopper er et naturlig alternativ for jenter over hele verden.
– Jeg skulle ønske vi klarte å videreutvikle prosjektet til noe som ikke dreier seg om gaver, men som kan skape inntekt for jenter i fremtiden. Jeg håper at menskoppene skal bli lett tilgjengelige for kvinner i Uganda og til en pris som de klarer å betale, sier Vaas.
Hun ser starten på prosjektet i Nord-Uganda som begynnelsen på noe som skal videre ut i verden.
– Menskoppene er fremtiden, og jeg er sikker på at de blir et naturlig førstevalg for kvinner om noen år. Dette prosjektet skal erobre verden, avslutter Vaas.
Viktige fremskritt
Hver dag har 800 millioner jenter og kvinner verden over mensen, ifølge Unicef. Til tross for det er stigmatisering og kulturelle tabuer knyttet til menstruasjon mange steder i verden.
I Afrika sør for Sahara går en av ti jenter glipp av skolen når de har mensen.
I Uganda er 28 prosent av alle jenter borte fra skolen hver måned på grunn av menstruasjon, ifølge Plan International.
For bare et 15 år siden var det liten diskusjon om utfordringene jenter i Afrika står innfor når de har mensen. I dag har temaet fått fokus takket være jobben til blant andre bistandsorganisasjoner og myndigheter. Enkelte afrikanske land har jobbet hardt og fått til mye for å skape positive endringer.
Kenya er blitt omtalt verden over for sin innsats. I 2004 opphevet de kenyanske myndighetene tilleggsskatten på bind og tamponger. Siden 2011 har Kenya brukt rundt tre millioner dollar i året på å dele ut bind til skolejenter fra lavinntektsfamilier, ifølge flere kilder, deriblant Al-Jazeera. Flere andre afrikanske land har fulgt etter, deriblant Rwanda og Uganda, som også har fjernet skatten på bind.
Under valgkampanjen i Uganda i 2015 lovet president Museveni, at jenter i grunnskolen skulle få gratis bind. Det løftet ble aldri oppfylt.
I dag samarbeider myndighetene med en rekke organisasjoner for å sette fokus på menstruell helse, deriblant Afri-pads, Redd Barna, Røde Kors, Eco-Pads og Fields of Life. Arbeidet går fremover, men det er fortsatt lang vei å gå før skoler landet over gir tilstrekkelig undervisning om temaet og jenter har tilgang til bind og andre sanitetsprodukter.
«Til tider har jeg brukt halve inntekten min til bind. Jeg og søsteren min er heldige som har fått et alternativ» sier Evaline (32).
