Norsk økonomi sliter under kostnadene av koronatiltak, lav oljepris og redusert etterspørsel etter norske varer i utlandet. Bistandsbudsjettet har vært knyttet til utviklingen i norsk økonomi gjennom målet om å sette av én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand.
En kraftig nedgang i norsk økonomi vil gjøre det naturlig med kutt i bistandsbudsjettet allerede for 2020. Det mener Thorheim, som er rådgiver i tenketanken Civita og tidligere politisk rådgiver i Utenriksdepartementet under statsrådene Børge Brende og Ine Eriksen Søreide.
Thorheim mener at bistandsbransjen kan snu slike kutt til noe positivt. Han peker særlig på de frivillige organisasjonene.
– Dette kan kanskje være bistandsorganisasjonenes store øyeblikk, da de kan vise at også de kan gjøre prioriteringer, sier han.
Neste uke presenterer regjeringen revidert nasjonalbudsjett.
Bistandsorganisasjonene deler ikke Thorheims syn. Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp mener bistandskutt er helt feil i dagens situasjon. Hun mener at koronakrisa betyr at mer ressurser må settes inn på bistand, ikke mindre.
– Mer enn noensinne trenger vi sterke globale systemer som jobber godt sammen. Dette er ikke tiden for å kutte i bistanden, mener hun.
Hevder bistandsbransjen har sluppet tøffe valg
Bistandsaktuelt har tidligere meldt at partiene på Stortinget, med unntak av FrP, holder på målet om at én prosent av BNI skal gå til bistand. Samtidig er det uenighet blant partiene om hva det betyr i praksis for bistandsbudsjettet når norsk økonomi nå kan være på vei inn i en langvarig krise.
Thorheim mener at bistand er en sektor som har vokst raskt når det gjelder pengebruk og derfor har sluppet å ta tøffe valg og prioriteringer.
– At man nå nødvendigvis må ha kutt kan være en velsignelse for bistandsbransjen om man ser på dette som en mulighet til å kritisk gjennomgå tiltak, resultater og målsettinger. I stedet for bare å fortsette som før og ønske seg enda større økonomiske rammer, sier Civita-rådgiveren til Bistandsaktuelt.
– Viktig å holde hjulene i gang i Norge
Kostbare tiltak for å stabilisere norsk økonomi vil på lang sikt være positivt for Norges evne til å opprettholde et høyt bistandsnivå, framholder Thorheim. Derfor er det i alles interesse å sikre langsiktig økonomisk vekst her hjemme. Han mener alle sektorer må bidra til å finansiere krisetiltakene som nå blir gjennomført:
– Det er viktig å ha forståelse for at om Norge ikke bruker penger på å holde hjulene i gang, så faller grunnlaget for å ha et høyt brutto nasjonalprodukt i Norge. Disse tiltakene vil sikre at vi har høy produksjon i Norge i kommende år, slik at vi kan opprettholde høye bistandsbudsjetter over tid.
Civita-rådgiveren sier at helsebistand og humanitær bistand bør opprettholdes på et høyt nivå, slik at man kan hjelpe helsevesenet i fattige land til å ruste opp i møtet med koronaviruset. Samtidig mener Thorheim at det er mulig å kutte i andre sektorer innen det han kaller langsiktig bistand.
Ber om «ansvarlighet» fra bistandsorganisasjoner
Thorheim mener at det er viktig at bistandsorganisasjoner viser «ansvarlighet» og forstår at dagens situasjon ikke er den rette for å kreve økninger i bevilgningene.
– De må være mer opptatt av å vise at man tilpasser seg situasjonen og behovene utviklingsland har under koronaen, heller enn å være opptatt av hvor mye penger man får i år, sier han.
– Bistandsorganisasjoner sier at det er akkurat på grunn av de økte behovene i utviklingsland knyttet til koronakrisa at det nå er helt feil å kutte i norsk bistand?
– Ja, men det er viktig at også bistandsorganisasjoner greier å gjøre prioriteringer. Det kan ikke være slik at man aldri greier å prioritere noe vekk, sier Thorheim.
Avviser at kutt vil være en velsignelse
Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp reagerer skarpt på Thorheims virkelighetsbeskrivelse, og ikke minst at bistandskutt kan være en velsignelse. Hun mener dette er som å si til verdens fattigste at det vil være bra for dem å få mindre hjelp til å takle de massive utfordringene covid-19 gir i utviklingsland.
– Vi ønsker enhver debatt om bistand velkommen. Det er en debatt Norsk Folkehjelp mange ganger har bidratt til. Men akkurat nå er behovene kjempestore. Vi har en helsekrise, en humanitær krise, en menneskerettighetskrise og en sosial krise i mange av de landene der norske bistandsmidler brukes, sier Westhrin.
Generalsekretæren avviser at årene med økende bistandsbudsjetter har medført at organisasjonene ikke ser kritisk på egen pengebruk.
– Vi er ekstremt opptatt av at pengene vi får brukes på en mest mulig effektiv måte for å få best mulig resultater, sier hun.
– Som å dra opp stigen etter seg
Westhrin ser det som helt uaktuelt å redusere i det norske bistandsbudsjettet i inneværende år, og mener at det heller ikke må kuttes i årene som kommer. Hun mener at enprosentmålet må ligge fast, og dessuten at bistandsbudsjettet for 2020 målt i kroner og øre må representere et minimum. Dette selv om norsk økonomi går inn i en nedgangstid.
– I en global krise kan vi ikke dra opp stigen etter oss og være «oss selv nok». Det er det jeg oppfatter Civita sier med dette, sier Westhrin.
Hun påpeker at alle bistandsorganisasjonene i møtet med covid-19 er innstilt på å bruke penger på andre måter enn det som var opprinnelig planlagt. Det betyr imidlertid ikke at behovene er mindre enn før.
Westhrin understreker at Norge fortsatt må spille en rolle i å hjelpe de landene som har enda større utfordringer enn oss.
Lenger unna 2030-mål om fattigdom
– Dette er ikke tiden for å redusere bistandsbudsjettet, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal i Strømmestiftelsen.
Hun avviser i liket med Westhrin Thorheims kritikk. Storesletten Sødal sier at dette ikke dreier seg om hensynet til norske bistandsorganisasjoner, men behovene ute i verden. Strømmestiftelsen er uenig i at vi må kutte i langsiktig bistand i dagens situasjon.
– Dette handler ikke om norske bistandsorganisasjoner. Det handler om at vi har ti år igjen til å oppnå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom. Dette arbeidet kan bli satt flere år tilbake på grunn av koronakrisa, sier Storesletten Sødal.
Hun mener at det å holde fast på langsiktig bistand nå er «ekstremt viktig» for å sørge for at framgangen som har vært for eksempel når det gjelder at ni av ti barn går på skole, blir videreført også når tiltakene mot covid-19 tar slutt.
Storesletten Sødal sier at koronakrisa nok har rammet Norge, men at den også viser hvor privilegert Norge er gjennom å ha mulighetene til å sette inn omfattende tiltak. Dette er muligheter mange fattige land ikke har, påpeker hun.
Ber om solidaritet over landegrensene
Også Redd Barna advarer mot kutt i norsk bistand nå, og viser til økte behov som følge av koronakrisa. Fungerende kommunikasjonssjef Gunvor Knag Fylkesnes sier at korona-dugnaden må være både nasjonal og global for å lykkes. Bistand må spille en viktig rolle.
– Jeg har forståelse for at også vi har økonomiske begrensninger. Men vår solidaritet kan ikke stoppe ved grensene, sier hun.
Det er delte oppfatninger av hvilke praktiske konsekvenser enprosentmålet skal få i dagens situasjon. KrFs stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal sa i forrige uke til Bistandsaktuelt at koronakrisa gjør behovet for bistand større, og at punktet i regjeringsplattformen fra Granavolden om én prosent av BNI til bistand ikke er en øvre grense.
– Med en reduksjon som følge av nedgangen i BNI er vi redde for at vi ikke lenger kan møte de store utfordringene som vi vet vil komme når covid-19 blomstrer opp i mange utviklingsland. Vi setter derfor stor pris på KrF som anerkjenner at oppgaven har blitt vanskeligere og understreker at det ikke er et tak for bistanden, sier Knag Fylkesnes.
