Koronatiltak i Uganda, på grensa mot Kenya

Covid 19-viruset skaper ny debatt om størrelsen på norsk bistand. Rådgiver Bård Ludvig Thorheim i Civita mener kutt i norsk bistand er nødvendig. Flere bistandsorganisasjoner er uenige. Uganda er et av landene som har innført strenge tiltak mot smittespredning. Bildet er fra et immigrasjonskontor i Malaba ved grensa mot Kenya. Foto: Brian Ongoro / AFP / NTB scanpix 

Civita-rådgiver: Bistandskutt kan være en velsignelse

– Kutt kan være en velsignelse for bistandsbransjen, sier Civita-rådgiver Bård Ludvig Thorheim, og mener organisasjonene bør slutte å be om mer penger mens Norge er midt i en økonomisk krise. Norsk Folkehjelp, Strømmestiftelsen og Redd Barna er ikke enige.

Norsk økonomi sliter under kostnadene av koronatiltak, lav oljepris og redusert etterspørsel etter norske varer i utlandet. Bistandsbudsjettet har vært knyttet til utviklingen i norsk økonomi gjennom målet om å sette av én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand.

En kraftig nedgang i norsk økonomi vil gjøre det naturlig med kutt i bistandsbudsjettet allerede for 2020. Det mener Thorheim, som er rådgiver i tenketanken Civita og tidligere politisk rådgiver i Utenriksdepartementet under statsrådene Børge Brende og Ine Eriksen Søreide.

Thorheim mener at bistandsbransjen kan snu slike kutt til noe positivt. Han peker særlig på de frivillige organisasjonene.

– Dette kan kanskje være bistandsorganisasjonenes store øyeblikk, da de kan vise at også de kan gjøre prioriteringer, sier han.

Neste uke presenterer regjeringen revidert nasjonalbudsjett.

Bistandsorganisasjonene deler ikke Thorheims syn. Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp mener bistandskutt er helt feil i dagens situasjon. Hun mener at koronakrisa betyr at mer ressurser må settes inn på bistand, ikke mindre.

– Mer enn noensinne trenger vi sterke globale systemer som jobber godt sammen. Dette er ikke tiden for å kutte i bistanden, mener hun.

 

Hevder bistandsbransjen har sluppet tøffe valg

Bistandsaktuelt har tidligere meldt at partiene på Stortinget, med unntak av FrP, holder på målet om at én prosent av BNI skal gå til bistand. Samtidig er det uenighet blant partiene om hva det betyr i praksis for bistandsbudsjettet når norsk økonomi nå kan være på vei inn i en langvarig krise.

Thorheim mener at bistand er en sektor som har vokst raskt når det gjelder pengebruk og derfor har sluppet å ta tøffe valg og prioriteringer.

– At man nå nødvendigvis må ha kutt kan være en velsignelse for bistandsbransjen om man ser på dette som en mulighet til å kritisk gjennomgå tiltak, resultater og målsettinger. I stedet for bare å fortsette som før og ønske seg enda større økonomiske rammer, sier Civita-rådgiveren til Bistandsaktuelt.

 

– Viktig å holde hjulene i gang i Norge

Kostbare tiltak for å stabilisere norsk økonomi vil på lang sikt være positivt for Norges evne til å opprettholde et høyt bistandsnivå, framholder Thorheim. Derfor er det i alles interesse å sikre langsiktig økonomisk vekst her hjemme. Han mener alle sektorer må bidra til å finansiere krisetiltakene som nå blir gjennomført:

– Det er viktig å ha forståelse for at om Norge ikke bruker penger på å holde hjulene i gang, så faller grunnlaget for å ha et høyt brutto nasjonalprodukt i Norge. Disse tiltakene vil sikre at vi har høy produksjon i Norge i kommende år, slik at vi kan opprettholde høye bistandsbudsjetter over tid.

Civita-rådgiveren sier at helsebistand og humanitær bistand bør opprettholdes på et høyt nivå, slik at man kan hjelpe helsevesenet i fattige land til å ruste opp i møtet med koronaviruset. Samtidig mener Thorheim at det er mulig å kutte i andre sektorer innen det han kaller langsiktig bistand.

 

Ber om «ansvarlighet» fra bistandsorganisasjoner

Thorheim mener at det er viktig at bistandsorganisasjoner viser «ansvarlighet» og forstår at dagens situasjon ikke er den rette for å kreve økninger i bevilgningene.

– De må være mer opptatt av å vise at man tilpasser seg situasjonen og behovene utviklingsland har under koronaen, heller enn å være opptatt av hvor mye penger man får i år, sier han.

– Bistandsorganisasjoner sier at det er akkurat på grunn av de økte behovene i utviklingsland knyttet til koronakrisa at det nå er helt feil å kutte i norsk bistand?

– Ja, men det er viktig at også bistandsorganisasjoner greier å gjøre prioriteringer. Det kan ikke være slik at man aldri greier å prioritere noe vekk, sier Thorheim.

 

Avviser at kutt vil være en velsignelse

Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp reagerer skarpt på Thorheims virkelighetsbeskrivelse, og ikke minst at bistandskutt kan være en velsignelse. Hun mener dette er som å si til verdens fattigste at det vil være bra for dem å få mindre hjelp til å takle de massive utfordringene covid-19 gir i utviklingsland.

– Vi ønsker enhver debatt om bistand velkommen. Det er en debatt Norsk Folkehjelp mange ganger har bidratt til. Men akkurat nå er behovene kjempestore. Vi har en helsekrise, en humanitær krise, en menneskerettighetskrise og en sosial krise i mange av de landene der norske bistandsmidler brukes, sier Westhrin.

Generalsekretæren avviser at årene med økende bistandsbudsjetter har medført at organisasjonene ikke ser kritisk på egen pengebruk.

– Vi er ekstremt opptatt av at pengene vi får brukes på en mest mulig effektiv måte for å få best mulig resultater, sier hun.

 

– Som å dra opp stigen etter seg

Westhrin ser det som helt uaktuelt å redusere i det norske bistandsbudsjettet i inneværende år, og mener at det heller ikke må kuttes i årene som kommer. Hun mener at enprosentmålet må ligge fast, og dessuten at bistandsbudsjettet for 2020 målt i kroner og øre må representere et minimum. Dette selv om norsk økonomi går inn i en nedgangstid.

– I en global krise kan vi ikke dra opp stigen etter oss og være «oss selv nok». Det er det jeg oppfatter Civita sier med dette, sier Westhrin.

Hun påpeker at alle bistandsorganisasjonene i møtet med covid-19 er innstilt på å bruke penger på andre måter enn det som var opprinnelig planlagt. Det betyr imidlertid ikke at behovene er mindre enn før.

Westhrin understreker at Norge fortsatt må spille en rolle i å hjelpe de landene som har enda større utfordringer enn oss.

 

Lenger unna 2030-mål om fattigdom

– Dette er ikke tiden for å redusere bistandsbudsjettet, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal i Strømmestiftelsen.

Hun avviser i liket med Westhrin Thorheims kritikk. Storesletten Sødal sier at dette ikke dreier seg om hensynet til norske bistandsorganisasjoner, men behovene ute i verden. Strømmestiftelsen er uenig i at vi må kutte i langsiktig bistand i dagens situasjon.

– Dette handler ikke om norske bistandsorganisasjoner. Det handler om at vi har ti år igjen til å oppnå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom. Dette arbeidet kan bli satt flere år tilbake på grunn av koronakrisa, sier Storesletten Sødal.

Hun mener at det å holde fast på langsiktig bistand nå er «ekstremt viktig» for å sørge for at framgangen som har vært for eksempel når det gjelder at ni av ti barn går på skole, blir videreført også når tiltakene mot covid-19 tar slutt.

Storesletten Sødal sier at koronakrisa nok har rammet Norge, men at den også viser hvor privilegert Norge er gjennom å ha mulighetene til å sette inn omfattende tiltak. Dette er muligheter mange fattige land ikke har, påpeker hun.

 

Ber om solidaritet over landegrensene

Også Redd Barna advarer mot kutt i norsk bistand nå, og viser til økte behov som følge av koronakrisa. Fungerende kommunikasjonssjef Gunvor Knag Fylkesnes sier at korona-dugnaden må være både nasjonal og global for å lykkes. Bistand må spille en viktig rolle.

– Jeg har forståelse for at også vi har økonomiske begrensninger. Men vår solidaritet kan ikke stoppe ved grensene, sier hun.

Det er delte oppfatninger av hvilke praktiske konsekvenser enprosentmålet skal få i dagens situasjon. KrFs stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal sa i forrige uke til Bistandsaktuelt at koronakrisa gjør behovet for bistand større, og at punktet i regjeringsplattformen fra Granavolden om én prosent av BNI til bistand ikke er en øvre grense.

– Med en reduksjon som følge av nedgangen i BNI er vi redde for at vi ikke lenger kan møte de store utfordringene som vi vet vil komme når covid-19 blomstrer opp i mange utviklingsland. Vi setter derfor stor pris på KrF som anerkjenner at oppgaven har blitt vanskeligere og understreker at det ikke er et tak for bistanden, sier Knag Fylkesnes.

Bård Ludvig Thorheim portrett

Bård Ludvig Thorheim, rådgiver i tenketanken Civita.

erik m sundt

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Kristine Storesletten Sødal. Foto: Strømmestiftelsen

Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Inge Lie/Save the Children  Ansatte, Portraits

Gunvor Knag Fylkesnes, fungerende kommunikasjonssjef i Redd Barna.

Hva er enprosentmålet?

- Målet er at norsk bistand skal tilsvare én prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI).

- BNI er et mål på Norges samlede inntekter gjennom et år. 

- BNI kan regnes ut ved å ta utgangspunkt i brutto nasjonalprodukt (verdien av varer og tjenester som er produsert i Norge i løpet av et år) og plusse på nettoverdien av norske investeringer i utlandet. Det betyr at inntekter fra Oljefondet og andre norske investeringer i utlandet er inkludert. Også lønnsinntekter til Norge fra utlandet er med i BNI.

- Målet om å bruke en prosent av BNI til bistand kom på dagsordenen i løpet av Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering og har også vært en del av regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen siden 2018.

Direktør Ottar Mæstad, Chr. Michelsens Institutt.
Ottar Mæstad, direktør ved CMI, mener at enprosentmålet for norsk bistand i det store og hele er positivt. Han advarer imidlertid mot å følge målet slavisk slik at det blir store svingninger i bistandsbudsjettet fra år til år.

– Kutt bør jevnes ut over flere år, mener CMI-direktør

Gitt at enprosentmålet ligger fast som norsk politikk, kan norsk bistandsbransje belage seg på kutt, mener Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). Kutt bør jevnes ut slik at det ikke blir store svingninger fra år til år, mener han.

Av Asle Olav Rønning

– Hvis vi skal holde oss til én prosent av BNI, så bør vi kutte litt, men fordele kuttet over flere år, sier CMI-direktøren.

Han mener at vi bør tenke på samme måte om bistandsbudsjettet som vi gjør når det gjelder vår egen velferd, der vi bruker av sparepengene nå for å dempe de mest negative skadevirkningene og fordele belastningen over tid.

– Det viktigste er å oppnå gode resultater med bistanden, og da må man kunne planlegge langsiktig, sier Mæstad.

Det samme gjelder i oppgangstider, mener han. Når det er økning i budsjettene, er det bedre å fase disse inn over tid, heller enn å la budsjettet følge enprosentmålet slavisk fra år til år. Mæstad mener at målet om en fast prosentandel av BNI til bistand i det store og hele er positivt, fordi det flytter debatten fra hvor mange kroner vi skal bruke på bistand til hva vi skal bruke bistanden på.

Han godtar ikke argumentet fra Civita-rådgiver Bård Ludvig Thorheim (se hovedsak) om at kutt kan være bra fordi det kan tvinge fram sterkere prioriteringer.

– Jeg er helt enig i at det er viktig å reise diskusjoner om prioriteringer i bistand, men det kan vi gjøre selv om vi ikke kutter drastisk i budsjettet, sier Mæstad.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.05.2020 15:16:39 Sist oppdatert: 06.05.2020 15:16:39