Senatoren uttaler seg til Bistandsaktuelt i en situasjon der Brasil er blitt et episenter for koronapandemien i verden – med et raskt økende antall smittede, kaos på lokale sykehus og over 50 000 døde. Befolkningen i Amazonas-regionen – og særlig urfolk er svært hardt rammet av pandemien.
Valerio er en av tre senatorer fra delstaten Amazonas i den brasilianske kongressen, og fikk over 800 000 stemmer da han ble valgt i 2018 . Den markante senatoren er særlig opptatt av befolkningens økonomiske og sosiale forhold og representerer PSDB (Partido da Social Democracia Brasil). Dette er et parti som regnes som sentrum-høyre i den økonomiske politikken og sentrum-venstre i den sosiale.
Forslaget om feltsykehus sendte han den brasilianske utviklingsbanken – BNDES – allerede i midten av mars. Han har ennå ikke fått svar.
Det er utviklingsbanken BNDES som forvalter skogmilliardene og godkjenner søknader om prosjektstøtte. Dette skjer på vegne av de utenlandske giverne. Norge var den helt dominerende giver til Amazonasfondet inntil Solberg-regjeringen snørte igjen pengesekken i 2019.
Håper Norge følger opp
– Derfor håper jeg at den norske regjeringen følger opp. Helst med feltsykehus i kommunen São Gabriel da Cachoeira - med mål om at det på sikt kan gjøres mer permanent, sier Valerio.
Denne kommunen i Brasil har den største tettheten av urbefolkning i hele Brasil. Kommunen er på størrelse med Island og har rundt 45.000 innbyggere, hvorav urbefolkningen utgjør mellom 80 og 90 prosent. Per 9. juni var det 2342 innbyggere i kommunen som var registrert smittet, mens 27 var døde, ifølge nettstedet Amazonas1. 18. juni hadde tallet døde økt til 36, ifølge nettstedet Lagomdata.
Valerios forslag var opprinnelig ment for å beskytte at koronaviruset skulle nå landsbyene der urbefolkningen bor da koronasmitten da bare var funnet i urbane strøk.
Reagerte sent
Valerio sier han advarte mot koronavirusets konsekvenser allerede for tre måneder siden, ikke bare for urbefolkningen, men for alle som bor i Amazonas. Han er likevel forsiktig med å kritisere president Jair Bolsonaro.
– Det tok altfor lang tid før regjeringen reagerte. Men de kom etterhvert med en del tiltak. Med den rette politikken kunne Amazonas og befolkningen der vært skjermet, sier Valerio.
Han mener den internasjonale oppmerksomheten rundt urbefolkningen tilslører hva som skjer med smitten nå.
– I storbyen Manaus bor det 40.000 fra urbefolkningen i slumområdene der, uten skikkelige boforhold. De har åpen kloakk og liten beskyttelse. Det er helt greit at man skal beskytte de som bor aller mest isolert, men få tenker på de fattigste av de fattige, sier Valerio som også er visepresident i senatets kommisjon for økonomiske saker.
Kontantpenger
Valerio mener Amazonasfondet burde vært mer rettet mot befolkningen som bor der.
– Mennesket er en del av biomet regnskogen. Mennesket må både leve og overleve der, sier han.
Valerio tenker ikke bare på den tradisjonelle urbefolkningen, men også caboclos (folk med blandet etnisk opphav) og ribeirinhos (folk som lever tradisjonelt av fiske og skogen og bor langs elvebreddene, med omtrent samme status som urbefolkning siden 2007).
Istedenfor at pengene går gjennom forskjellige ikke-statlige organisasjoner, ville de ha større effekt om de ble utbetalt som kontanter, mener senatoren. Han viser til den kjente støtteordningen Bolsa Familia, som er en type kontantstøtte til barnefamilier.
– I dag er det smulene som til slutt ender opp hos de som trenger støtten mest, sier han.
– Fondet splitter befolkningen
Valerio er også opptatt av at både utenlandske NGO-er (ikke-statlige organisasjoner, red.anm.) og Amazonasfondet virker splittende for de som bor i de enorme skogene.
– Delstaten Amazonas er den som bevarer mest regnskog i verden. Det er bra. Men vi trenger å tenke framover om vi skal fortsette å bevare den. Da kan vi ikke ha det ensidige fokuset mot grønne verdier og urbefolkning, sier Valerio.
Som eksempel mener han at en del av de områdene som er avsatt til urbefolkningen er for store. Han mener også at samfunnet for øvrig må trekkes inn for å diskutere utvinning av for eksempel mineraler.
– Det er alltid banditter som vil forsøke seg.. Blant disse er også folk som lever i skogene og som trenger en inntekt. Når alt blir ulovlig, blir det det voldelige konfrontasjoner. Istedet burde man diskutere en utnyttelse som gagner både urbefolkning og de som bor i samfunnene rundt.
Han mener de mange NGO-ene virker splittende.
– Amazonas må ses som en helhet
– Her har jeg et budskap til dere i Norge og Europa. Når noen få blir tilgodesett, blir det frustrasjoner blant de mange. Dere må se Amazonas som en helhet og ikke bare de grønne verdiene. Folket der har også verdier og må bevares. De er også den beste garantien for at skogen kan bevares, sier han.
I fjor foreslo Valerio en parlamentarisk granskingskommisjon for å granske NGO-ene i Amazonas.
«Ikke for å demonisere eller stigmatisere spesielle NGO-er, men for å avsløre de som utnytter den følelsesmessige appellen ved Amazonas til å skaffe seg og fordele midler til seg selv», sa han i sin begrunnelse for forslaget.
Klar beskjed til Norge
I en tale han holdt i senatet i august i fjor kritiserte han sterkt Amazonas-fondet der han konkret viste til et program for kontantbeløp (Bolsa Floresta) under Amazonasfondet der mottakeren får om lag hundre kroner (med dagens kurs). Han mente dette ikke en gang holder til bønner, sukker og tørrmelk.
Han har en klar beskjed til Norge og Tyskland, de to hovedbidragsyterne til Amazonasfondet:
«Dere gir penger som ikke når fram dit de skal. Dere blir lurt.»
