I strøket jeg bor i Salvador, Bahia, haster de få som er i gatene forbi med stramme ansiktsmasker og alvorlige blikk. Shoppingsenteret har vært stengt lenge, kun matvarebutikker, banker og apotek er åpne. Du slipper ikke inn uten maske (munnbind). Hendene og handlevognene må vaskes med alkohol før bruk. Delstaten Bahia – med i underkant av 15 millioner innbyggere – har registrert 225 koronadødsfall så langt. Over 6000 er registrert smittet.
Tallene må man ta med en klype salt. Det er lite testing, flere forskningsstudier tyder på at antallet kan være langt større. Ressursene i det offentlig helsesystemet var under hardt press lenge før viruset kom til Brasil. Da skal det ikke store økningen til før alt kollapser.
I Bahia satte delstatsguvernør Rui Costa på bremsene allerede i slutten av mars. Strender og shoppingsentre ble stengt. Til og med festene, som Bahia er så kjent for, ble forbudt.
Da president Jair Messias Bolsonaro mandag denne uka ved dekret erklærte at skjønnhetssalonger og treningsstudioer var å regne som livsviktige samfunnsoppgaver og skulle gjenåpnes, reagerte guvernøren med å ignorere presidenten. Slik han har gjort siden mars. Slik nesten alle andre guvernører i Brasil også har gjort.
12 000 døde
12. mai passerte de offisielle tallene i Brasil 12.000 døde og 175.000 smittede. I løpet av 24 timer ble det fra mandag til tirsdag registrert 881 dødsfall for hele Brasil, hvilket er ny rekord.
Blant de verst rammede områdene hittil er byen Manaus som ligger midt i Amazonas, med drøye to millioner innbyggere og 690 døde. Der har helsesystemet brutt sammen, i flere tilfeller må etterlatte begrave sine egne. Fulle kirkegårder, tomme kirker, er en beskrivelse enkelte har brukt.
Den andre store byen i Amazonas-regionen, Belem med 1,5 millioner innbyggere, sliter også med kollaps i helsevesenet der man ikke kan tilby nødvendig hjelp til pasienter som er blitt sjuke. Det er i og rundt denne byen Hydro har hovedvirksomheten sin i Brasil. Også den populære feriebyen for mange nordmenn, Fortaleza (med 2,6 millioner innbyggere), er rammet hardt med nesten 900 døde.
Dette er de verst rammede delstatene:
(Antall døde per million i parentes)
- Amazonas (263)
- Ceara (134)
- Pernambuco (118)
- Rio de Janeiro (107)
- Pará (99)
- São Paulo (84)
Kilde: Lagomdata
Store regionale forskjeller
Det er 27 delstater i Brasil. Det er store regionale forskjeller, i de rike delstatene helt i sør er det rundt 10 per million. I de store landbruksstatene med spredt bosetning i innlandet er det enda lavere. Verst i totalantall er gigantbyen São Paulo med 2300 døde. Alle tall er fra tirsdag 12. mai.
Det var storbyene som først ble rammet. Men viruset er nå registrert i halvparten av landets 5570 kommuner. Omtrent halvparten av kommunene har heller ikke tilbud om intensivbehandling som kreves for å behandle alvorlige covid-19-tilfeller. Og nå sprer viruset seg raskt rundt om i de små byene også. Mens helsevesenet både i São Paulo, Rio de Janeiro og en rekke andre storbyer allerede er på kollapsens rand.
Mediene, guvernørene, medisinske eksperter og de faglige instanser som skal ivareta folkehelsen har hatt et omforent syn om at denne epidemien er ute av kontroll. Derfor har de også anmodet befolkningen å holde avstand til andre mennesker, være mest mulig innendørs og store ansamlinger av folk er blitt forbudt.
President Jair Messias Bolsonaro har derimot ofte appellert om det motsatte. Kanskje var han også blant de første som ble smittet. I skrivende stund er det brasiliansk høyesterett som sitter på hans testresultater, og skal avgjøre om de skal bli offentlig tilgjengelig de nærmeste dagene.
Biter ikke på «tidligere atlet»
Bolsonaro har fleipet offentlig med at han kanskje er smittet. Han har sammenlignet viruset både med «en småforkjølelse» og «et snev av influensa» og skrytt at det ikke er noe farlig for ham «som tidligere atlet». Smitten kan ha skjedd da han tidlig i mars besøkte presidentkollega Donald Trump. Over 20 personer i den brasilianske presidentens følge testet positivt i etterkant.
Alle er enige om at Bolsonaro ikke har tatt alvoret innover seg. Ikke bare har han gått ut mot guvernørenes «isolasjonspolitikk», han har også gått ut mot sin egen regjerings offisielle politikk. Tidligere helseminister Luiz Mandetta, som er lege, fikk nylig sparken da han trosset Bolsonaro gjennom lang tid.
– Tenk deg situasjonen for de ansatte i helsedepartementet og underliggende etater. Da de kom på jobb om morgenen visste de ikke hvem som ville være sjef når de skulle hjem om kvelden, sier Marcelo Soares, journalist og en av Brasils fremste eksperter på datastøttet journalistikk. Han følger utviklingen tett og har opprettet sin egen koronadatabase.
Soares mener også at Bolsonaro har forledet offentligheten med falske løfter.
– Han valgte å opptre som en reklamefigur for at klorokin var en mirakelkur for den som ble sjuk, sier Soares.
Sprer falske nyheter aktivt
Bolsonaro har den siste tida fokusert på å mobilisere egne tilhengere til markeringer. Hver søndag har det vært støttedemonstrasjoner med krav om å legge ned høyesterett, kongress og innføre militærdiktatur. Det har skjedd foran presidentpalasset, der Bolsonaro har håndhilst og tatt selfier med sine folk – eller «folket sjøl», som han kaller det.
Undersøkelser kan tyde på at enkelte av støttemarkeringene for presidenten rundt om i Brasil har bidratt til å spre smitten ytterligere. Manaus er nevnt som eksempel. Et annet er byen Blumenau sør i Brasil. Byen med drøye 350.000 innbyggere opplevde en eksplosiv økning i antall smittede etter at de åpnet opp for alt en kort periode med 3800 smittede og over 70 døde.
På sosiale medier, særlig whatsapp og Facebook, spres falske nyheter raskere enn viruset selv.
– Den digitale militsen sprer desinformasjon ved hjelp av roboter og kyborger, sier Soares. Med «kyborger» mener han velvillige og betalte medhjelpere som mekanisk sprer disse meldingene videre rundt om på nettet.
Sju av ti tror på falske nyheter
Internett-aktivistorganisasjonen Avaaz har gjort en undersøkelse som viser at sju av ti tror på falske nyheter i Brasil, det er mer enn i både USA og Italia. Fake news er et stort demokratisk problem i Brasil og blant de som etterforskes for ulovlig og systematisk spredningen av fake news er en av sønnene til Bolsonaro.
Blant de mest aktive i å videresende falske meldinger er selve guruen innen Bolsonaro-klanen, Olavo de Carvalho. En av de mest bisarre meldingene han har videreformidlet var om gravlegging av tomme kister i Manaus. Motstandere av presidenten skulle angivelig ha iscenesatt dette for å øke hysteriet og legge mer press på Bolsonaro. «Beviser» for tomme kister ble også spredd i andre byer.
Videoen som ble lagt ved meldingen viste politifolk som åpnet tomme kister. Dette viste seg senere å være en konkret sak om forsikringssvindel for utbetaling av livsforsikring fra flere år tilbake. Et resultat av denne fake news-spredningen var at flere etterlatte forlangte å få åpnet kistene for å forsikre seg om at det var deres egne som lå der.
Samtidig skjeller Bolsonaro ut journalister for at de lager fake news. Før helga fortalte han journalistene at han skulle holde grillselskap hjemme med 30 inviterte på søndag. Da mediene trykket dette, sa han at det bare var fleip og fake news. Isteden raste han altså rundt på vannscooter. Mens tilhengerne godter seg over hvor dumme journalistene er.
Konspirasjon
I kjølvannet av alle skandalene synker Bolsonaro i popularitet på nasjonale meningsmålinger, mens spørsmålet om riksrett blir stadig mer aktuelt.
Presidentens motstrategi er å mobilisere de mest høyreradikale som støtter ham. Koronaepidemien er en konspirasjon for å få ham fjernet som president, er budskapet deres. Og de mener Bolsonaro har rett i at klorokin hjelper de sjuke og at det beste er å åpne opp samfunnet helt (mens Sverige omtales som et foregangsland).
Bolsonaros utenriksminister Ernesto Araujo har sammenlignet isolasjon med de tyske konsentrasjonsleirene, noe som irriterte den største synagogen i Brasil, grunnlagt av jøder som flyktet fra nazi-Tyskland. Bedre ble ikke stemningen da presidentens informasjonsavdeling fulgte opp med at «arbeid (...) vil gjøre Brasil fri.»
Mens flere viktige støttespillere også ser ut til å ta avstand fra Bolsonaro og tilhengernes oppførsel, har konfliktnivået økt. Da helsearbeidere nylig ville minnes sine døde i hovedstaden Brasilia, ble de verbalt utskjelt og truet fysisk. I går ble det dokumentert at 108 brasilianske helsearbeidere hittil har dødd som følge av covid-19. Det er flere enn i USA, Italia og Spania tilsammen.
Ute av kontroll
Alt tyder på at koronasituasjonen i Brasil er ute av kontroll. Det kan oppsummeres i seks punkter:
1. Helsevesenet har liten kapasitet. Halvparten av kommunene har ingen intensivplasser.
2. Underliggende sjukdommer som fedme, diabetes, høyt blodtrykk samt tuberkulose er utbredt.
3. De fleste i Brasil har ingen eller få muligheter for isolasjon. Man bor tett og med flere generasjoner under samme tak.
4. Det fins ingen sentral strategi. Det er opp til hver enkelt guvernør og/eller ordfører å iverksette tiltak.
5. Veldig få er testet. Dermed har man liten kunnskap om hvor mange som er smittet og hvordan smitten sprer seg. I hovedsak er det bare dødsfall på sjukehus eller etter koronadiagnose fra lege som blir registrert. Det tyder på store mørketall. I Brasil dør de fleste hjemme.
6. Landet har en president som tror viruset er en konspirasjon mot ham framsatt av medier og folk som vil ha ham fjernet. Samtidig har han fortsatt noen millioner av tilhengere som støtter ham i dette.
Og når Bolsonaro - med mellomnavn Messias - stilles til ansvar på tv (28. april), velger han igjen å svare spøkefullt:
«Hva så? Jeg er Messias, men kan ikke utføre mirakler.»
