Over 23.000 kvadratkilometer, et område nesten på størrelse med Viken fylke, har gått opp i flammer i regionen hittil i år, ifølge Rio de Janeiros føderale universitet. Bare siden august er 15.000 kvadratkilometer svidd av.
Krisen forverres av den verste tørken på 47 år, sterke vinder og temperaturer over 40 grader.
Pantanal strekker seg fra Paraguay til Bolivia og består av elver, sumper og myrer på kryss og tvers.
Over 12.000 branner
Regionen ved den sørlige utkanten av regnskogen Amazonas er berømt for sitt storartede biologiske mangfold som blant annet omfatter 159 pattedyrarter.
Men de siste månedene har bildene som har kommet fra Pantanal, vist utbrente dyrekadavre og flammehav.
– Jeg har vært her i 20 år, og dette er den verste situasjonen jeg har sett, sier Felipe Dias, sjef for miljøorganisasjonen SOS Pantanal.
Hittil i år har det vært 12.567 branner i brasilianske Pantanal, noe som gir ny årsrekord med over tre måneder igjen av 2020, ifølge satellittdata samlet inn av Brasils nasjonale romforskningsinstitutt INPE.
«Uopprettelig»
Skaden er uopprettelig og spesielt ødeleggende for dyrene, ifølge leder Juliana Camargo i naturvernorganisasjonen Ampara Animal.
– Svært få dyr overlever. De som gjør det, rammes ofte svært alvorlig. De brennes til beinet, må ofte avlives eller dør av sult og tørst, sier hun.
– Det verste er når folk på bakken som kjemper mot flammene, forteller oss at «det er ingenting vi kan gjøre, alt kommer til å brenne». Det eneste håpet er at det regner, men det ventes ikke å skje før i november, sier Camargo.
Tørke
Ekstrem tørke er en viktig årsak til brannene, for verdens største tropiske våtmarksområde er ikke så vått om dagen. Nedbørsmengdene i Pantanal stupte i årets første fem måneder.
Mange områder som vanligvis oversvømmes i regntiden, ble stående tørre.
Ulovlig hogst, gruvedrift og jordbruk har fått skylden for mange av brannene i Amazonas. I Pantanal har praksisen med å brenne røtter som røyker ut ville bier fra kubene for å høste honning, utløst flere branner i år, ifølge talsperson Sheila Sebalhos i delstatsbrannvesenet i Mato Grosso.
Flere årsaker
Men det er også andre faktorer i spill.
Landbruksindustrien dyrker i økende omfang avlinger som ikke hører hjemme i regionen, og de brenner lettere enn den naturlige vegetasjonen, ifølge skogingeniør Vinicius Silguiero ved Instituto Centro de Vida (ICV).
Noen rydder jorda ved hjelp av bråtebrenning og antenner branner som kan komme ut av kontroll.
Brasils høyrenasjonalistiske president Jair Bolsonaro har blitt kritisert for økningen i branner siden han ble president i januar 2019, ikke bare i Pantanal, men også i Amazonas.
Ny normal?
– Det er en utbredt oppfatning at det foregår straffrihet, svekking av miljøvernorganer og kutt i midler til miljøprogrammer, sier Silgueiro.
Studier viser at avskoging her har en betydning for nedbøren i andre regioner i Brasil ved at det fører til krymping av regnskogens såkalte flygende elver – store våte skyer som vinden bærer med seg, og som transporterer vannmasser over store deler av Sør-Amerika.
– Det er for tidlig å vite om tørken i Pantanal de siste årene er direkte knyttet til det, sier Silgueiro, som er fra regionen og slår fast at ting har endret seg.
– Jeg husker da det pleide å regne i august og september. I år har det ikke regnet siden juni, sier han.
Jaguarunge reddet
Mange av innbyggerne i Pantanal er avhengige av økoturismen i regionen, og næringen rammes nå både av pandemien og brannene.
Forrige uke nådde flammene Encontro das Aguas, et naturreservat som er hjem for verdens største jaguarbestand.
Brannvesenet og miljødepartementet i Mato Grosso har opprettet et senter for bergede dyr.
– Vi føler oss litt mismodige, men vi prøver å ha håp om å redde de få dyrene vi kan, sa veterinæren Karen Ribeiro da hun sist fredag behandlet en skadd fugl.
Samme dag sendte det brasilianske forsvaret et helikopter for å redde en forbrent jaguarunge og frakte den til et veterinærsykehus.