Sosialistisk Venstreparti (SV) mener Norge må gå i front for å få på plass langsiktige løsninger for gjeldshåndtering for fattige land. Hvis ikke kan konsekvensene av koronakrisen bli langt mer alvorlig og vare i flere år.
– Om vi ikke får på plass langsiktige løsninger kan verden i realiteten se langt etter å nå FNs bærekraftmålene, sier SV-lederen Audun Lysbakken.
– Vi oppnår de beste resultatene for de fattigste og svakeste hvis vi bruker våre ressurser på å jobbe for gjeldspolitiske tiltak som det faktisk er mulig for å få gjennomslag for, skriver utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i et svar på et spørsmål fra Lysbakken på Stortinget.
Klarer ikke betjene gjeld
Nylig besluttet G20-landene en pause i innkreving av gjeld ut 2020 som følge av koronapandemien. Det internasjonale pengefondet (IMF) har sagt at de skal gi gjeldsslette til 32 land. Gjeldsbildet for mange utviklingsland er komplisert med flere långivere. Korona-pandemien og fallende råvarepriser har styrket de negative økonomiske utsiktene for mange fattige land. Mange sliter med stor gjeld.
44 prosent av de minst utviklende landene og andre lavinntekts utviklingsland risikerer eller klarer ikke betjene gjelda. Det er en fordobling i løpet av fem år. Tallet vil kunne øke etterhvert som covid-19-krisen påvirker den globale økonomien og fallende råvarepriser setter ekstra press på noen land. Dette går fram av årsrapporten til Financing for Sustainable Development 2020 i FN.
På torsdag i forrige uke ba FN-organisasjonen for handel og utvikling UNCTAD om en «Global gjeldsavtale». Den mener at en billion dollar av gjelden til fattige land bør avskrives.
- Les tidligere sak: Afrika i ny gjeldskrise – flere land i trøbbel
Etterlyste konkrete initiativ
– Vi kan ikke vente på at andre land skal ta ledelsen. Norge har erfaring og har hatt en lederrolle i dette arbeidet før. Det er på tide at vi tar på oss ledertrøya igjen, mener Lysbakken.
I forrige uke stilte Lysbakken et spørsmål til Ulstein om dette på Stortinget: Hvilke konkrete initiativ vil Norge ta nå for å motvirke en gjeldskriser i utviklingsland, og sikre langvarige løsninger for håndtering av gjeldsbyrden i utviklingsland?
I sitt svar innrømmet utviklingsministeren at han er bekymret for hvordan den økende gjeldsbyrden vil forsterke nedgangen i mange land, og for konsekvensene dette vil få for bærekraftig utvikling og målet om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030.
Ulstein understreket at Norge støtter IMF og Verdensbankens initiativ til et gjeldsbetjeningsmoratorium for de fattigste landene, og det opplegget Parisklubben og G20 er blitt enige om. Moratoriet innebærer betalingsutsettelser for de fattigste landene.
– Norge ønsket et ett års moratorium som kunne fornyes, men nådde ikke gjennom med dette. Vi fikk imidlertid gjennomslag for at alle de 76 fattigste landene måtte tilgodeses, skriver Ulstein.
Men han påpekte at ingen kreditorland har gått inn for gjeldsettergivelse. Det har heller ikke IMF eller utviklingsbankene.
– Norge har tatt til orde for at Verdensbanken vurderer sin egen deltakelse i moratoriet, men her foreligger det også vektige motargumenter. Vi avventer derfor videre konsekvensanalyser.
– Inntil videre anses gjeldsettergivelse som urealistisk og prematurt, skriver Ulstein.
Han mener det avgjørende er at de fattigste landene får et pusterom gjennom et moratorium.
- Les tidligere sak: IMF og SLUG: Fattige land må slippe nedbetaling av gjeld
Verdensbankens ansvar
Regjeringen mener det er Verdensbanken og IMF bør ta et særlig ansvar når det gjelder å utvikle globale retningslinjer for ansvarlig låntaking og långivning. Samtidig må kapasiteten på bærekraftig gjeldshåndtering styrkes. IMF og Verdensbanken bør være i ledelsen også i dette arbeidet.
Ulstein påpeker at forslaget om opprettelse av en overordnet internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme, forankret i FN, har i lengre tid hatt lite politisk oppdrift.
– Det er IMF, Verdensbanken og Parisklubben som er hoved-arenaene for behandlingen av internasjonale gjeldsspørsmål. Den realiteten består. Det er per i dag ingen toneangivende kreditorland som støtter et slikt forslag. Det ville ha liten hensikt for Norge å gå i bresjen for et forslag som ikke vil kunne nå fram, skriver han.
En av de minste kreditorene
– Etter at vi har slettet gjeld for nærmere tjue fattige land siden årtusenskiftet, er Norge blitt en av de aller minste kreditorene i OECD-området. Et aktivt pådriver-arbeid for nye gjeldsletteinitiativer er dermed blitt vanskeligere....
– Vi må bruke vår utviklingspolitiske innflytelse på en fornuftig og effektiv måte, og samtidig flagge klare holdninger på det gjeldspolitiske området. Og det gjør vi, skriver Ulstein.
Forbausende defensivt
– Svaret fra Ulstein er forbausende defensivt. Det er klart at Norge fremdeles kan være en tydelig stemme internasjonalt selv om vi allerede har slettet mye av vår gjeld, er Lysbakkens kommentar til svarbrevet fra Utenriksdepartementet.
– Gjeldsbyrden til de minst utviklede landene vil om et års tid kunne være det absolutt største hinderet for å nå bærekraftmålene og flere år med viktige framskritt vil kunne være tapt. Det er skuffende at ikke Ulstein i større grad anerkjenner dette og vil ta noen nye initiativer, sier Lysbakken til Bistandsaktuelt.