Det er ikke sikkert at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein blir målskårer og helt når budsjettet framlegges i morgen, men generalsekretærene i bistands-Norge heier ihvertfall på han. Arkivfoto: Nina Bull Jørgensen, Bistandsaktuelt.

Klart for budsjettkamp: Organisasjonene krever mer, vil få motstand fra Frp

Fremskrittspartiet sier «kutt». Norske hjelpeorganisasjoner sier «vern bistanden». Og regjeringen vil i statsbudsjettet som legges fram onsdag trolig foreslå at en prosent av brutto nasjonalinntekt går til bistand, noe som kan innebære en reell nedgang.

Både de seks store bistandsorganisasjonene og de sju mellomstore offentliggjorde tirsdag åpne brev der de tar til orde for at verden nå trenger mer bistand. I brevene, offentliggjort i henholdsvis Vårt Land og Bistandsaktuelt, argumenterer de for at krisene som er blitt forverret av pandemien gjør at fattige land nå trenger ekstraordinære bevilgninger.

 

Ned, opp eller fortsatt 1 prosent?

Selv om Frp ikke er nevnt i brevene til generalsekretærene vet alle at dette partiet - i lys av problemene Norge står oppe i på hjemmebane - i år ønsker å kutte i bistandsbudsjettet. Allerede før forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram gjentok Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug flere ganger at bistandsbudsjettet må ned, og da under 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. Hun sa at Frp heller ikke var villig til å akseptere at det kom 3000 kvoteflyktninger til Norge neste år, slik regjeringen har lagt opp til.

Størrelsen på årets bistandsbudsjett på 39,4 milliarder kroner ble også opprettholdt da budsjettet ble revidert i mai. Aldri før har det vært budsjettert så mye til norsk bistand. Det ble betraktet som en seier for KrF.

Allerede før neste års bistandsbudsjett blir lagt fram er likevel 21,7 milliarder kroner allerede bundet opp, viser en oversikt som utenriksministeren har oversendt Stortinget tidligere i år.

 

Oppfordring til politikerne

Generalsekretærene i de seks største organisasjonene ber i et brev offentliggjort i Vårt Land om at norske politikere:

  1. Anerkjenner de økte behovene i verden i kjølvannet av pandemien. Dette er ikke tiden for å kutte i bistanden.
  2. Sikrer bedre integrering av den langsiktige bistanden og nødhjelpen, med mål om å forebygge kriser og nød.
  3. Har fokus på de mest sårbare menneskene, de aller fattigste, de som mangler sikkerhetsnett når krisen rammer.

 

Lederne for de sju mellomstore bistandsorganisasjonene sier på sin side i et innlegg i Bistandsaktuelt at neste års statsbudsjett «blir et krisebudsjett».

«Spørsmålet er hvem det blir et krisebudsjett for. Blir det et krisebudsjett som reduserer kjøpekraften vår noe, og som gjør at vi må utsette noen av satsingene våre nasjonalt? Eller vil det bli et krisebudsjett for de som har minst fra før? Situasjonen i verden tilsier at vi ikke må ha nok med oss selv,» skriver de i et innlegg i Bistandsaktuelt.

De understreker at én-prosenten er bunnplanken i norsk bistand, og mener det er viktig å «opprettholde nivået på bistanden».

 

Bistandsaktuelt kommer med fyldig dekning av bistandsbudsjettet utover dagen på onsdag.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.10.2020 15:36:53 Sist oppdatert: 06.10.2020 15:36:53