soc, bnc, pol

Finansminister Jan Tore Sanners la onsdag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Bistandskutt på 1,1 milliarder kroner

Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett for 2021 på 38,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,1 milliarder sammenlignet med årets budsjett. Det utgjør likevel én prosent av den antatte brutto nasjonalinntekten (BNI) for 2021. Helseinnsatsen økes med 500 millioner kroner, men det er kutt på en rekke sentrale områder.

– Dette er et budsjett i en krevende tid for norsk økonomi. Nedgangen i anslått brutto nasjonalinntekt BNI krever tøffe prioriteringer i utviklingsarbeidet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.

Budsjettdokumentet viser kutt i en rekke poster innen internasjonal bistand. Hvis man ser bort fra kuttet i støtten til asylmottak i Norge (kutt på omlag 168 millioner kroner), gjenstår det et kutt på drøyt 900 millioner kroner i internasjonal bistand.

Disse kuttene tas over en rekke ulike poster, blant annet satsing på fornybar energi, ulike regionbevilgninger og fred og forsoningsarbeid. Sivilsamfunnsstøtten slipper kutt samtidig som helsebistanden får en økning. 

Samtidig som utviklingsministeren nå må godta kutt i bistandsbudsjettet understreker han at nivået prosentvis er i tråd med regjeringens løfter. 

– Det er viktig at regjeringa innfrir prioriteringa fra Granavolden om at én prosent av bruttonasjonalinntekta skal gå som bistand til fattige land. Dette er nødvendig i en tid der den globale fattigdommen øker for første gong sidan 1998, sier Ulstein.

I budsjetteksten presiserer regjeringen at bistandsbudsjettet siden 2013 har økt med om lag 5 mrd. kroner og at det har blitt bevilget om lag 282 mrd. kroner til bistand i årene 2013-2020.

Budsjettgraf.JPG

 

Krever ytterligere kutt

Erna Solbergs mindretallsregjering har allerede før budsjettframleggelsen signalisert at de primært ønsker et budsjettsamarbeid med sin tidligere regjeringspartner Fremskrittspartiet. Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug har imidlertid flere ganger den siste tida pekt på utfordringene i norsk økonomi og sagt at bistandsbudsjettet må ned, og da under 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. Hun har også sagt at Frp heller ikke er villig til å akseptere at det kommer 3000 kvoteflyktninger til Norge neste år.

Årets bistandsbudsjett endte på 39,2 milliarder kroner etter revidert nasjonalbudsjett i mai. Aldri før i år har det vært budsjettert så mye i norsk bistand. Det ble betraktet som en seier for KrF.

Det totale forslaget til bistandsbudsjettet på 38,1 milliarder består av:

  • 34,8 milliarder kroner på Utenriksdepartementets budsjett, under programområde 03 Internasjonal utvikling.
  • 3,18 milliarder kroner på Klima og miljødepartementets budsjett til klima- og skogsatsingen.
  • 88,3 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett (49,2 mill. kroner til nettoordning for merverdiavgift og 38,9 mill. kroner til bistandsprosjekter under Riksrevisjonen, samt en mindre rammeoverføring til Statens innkjøpssenter).
  • 16,2 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett (ODA-andel forskning).

 

Helsevinnerne

Helse blir ytterligere prioritert i forslaget til neste års budsjett. Regjeringen ønsker å øke den internasjonale helseinnsatsen med 500 millioner kroner.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

– Vi trenger Verdens helseorganisasjon, og den trenger oss. Derfor ønsker regjeringen å bidra til organisasjonen ikke bare over Utenriksdepartementets budsjett, men også Helse- og omsorgsdepartementet sitt, sa helseminister Bent Høie i går.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår derfor regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til Verdens helseorganisasjon, utover bistandsbudsjettet.

LOEY FELIPE 646-334-5103 FELIPEL@UN.ORG

Generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon (WHO) er blitt en viktig alliert for Norge i den globale kampen mot korona-pandemien. Foto: UN Photo/Loey Felipe

På bistandsbudsjettet økes støtten til WHO med 10 millioner til 235 millioner kroner. Pengene tas fra UNAIDS.

Det er foreslått at 10 milliarder kroner i perioden 2021 – 2030 skal brukes av Den globale vaksinealliansen Gavi. Dette er i tråd med tidligere løfter gitt av statsminister Erna Solberg under en giverkonferanse i mai i år. 

 

Nødhjelp

5,5 milliarder skal gå til humanitær hjelp i 2021. Det er nesten på samme nivå som i år. Støtten gjennom Verdens matvareprogram og FNs høykommissær for flyktninger opprettholdes på et høyt nivå.

– Siden 2013 har vi økt det samlede humanitære budsjettet med 67 prosent. I 2020 er vi den sjette største humanitære giveren på verdensbasis. Jeg er glad for at denne satsinga blir ført videre i 2021, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

 

Sivilsamfunnsorganisasjoner

Norad-støtten til norske sivilsamfunnsorganisasjoner holdes på samme nivå som ved saldert budsjett ifjor, men uten inflasjonsjustering. Nivået for denne potten til langsiktig bistand er foreslått til 2 028 millioner kr. Norad forvalter i dag 42 avtaler med norske organisasjoner.

 

Flere kutt

DR Kongo nytt partnerland, mindre til Afrika

Posten «regionbevilgninger» har tilsynelatende økt med i underkant av 2 milliarder kroner. Økningen skyldes at penger er flyttet fra andre poster i budsjettet i forbindelse med av en omfordeling av budsjettansvar mellom Norad og UD.

I realiteten er det imidlertid en reell nedgang for flere regioner. Afrika får for eksempel 66,7 millioner i kutt. Regionbevilgningen forvaltes av norske utestasjoner og gis til myndigheter, sivilt samfunn og regionale og internasjonale organisasjoner. Regjeringen mener at land på listen over Norges 16 partnerland skal prioriteres.

Regjeringen foreslår at DR Kongo, der Norge nylig opprettet en ambassade, blir inkludert som partnerland i 2021. Madagaskar og Sudan vil også bli prioritert.

 

Kutt i regionbevilgninger

Flere regionbevilgninger under utenriksministerens ansvarsområde må også tåle kutt. Regionbevilgningen for Europa og Sentral-Asia får et kutt på 17,6 millioner kroner. Siden Ukraina får 10 millioner kroner mer neste år, er kuttet reelt sett større for andre land i området.

Afghanistan får drøyt 510 millioner kroner neste år, et kutt på like under 40 millioner kr. 

Asia for øvrig, som ligger under utviklingsministerens ansvar, får 483,5 millioner kroner, en reduksjon på drøyt 13 millioner kr.

Latin-Amerika og Karibia får drøyt 210 millioner kroner, noe som utgjør et kutt på nærmere 6 millioner kroner. 

 

Likestilling

Det foreslås en reduksjon på 58,7 mill. kroner på posten sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Samtidig økes bevilgningen til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 8,6 mill. kroner til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og bistand til Sårbare grupper med 56 mill. kroner, som øremerkes til jenter og kvinner.

 

Ren energi ble profilert, får likevel kutt

Norske politikere har trukket fram flere innsatsområder de senere årene. Ren energi ble trukket fram av både Høyre og Arbeiderpartiet i deres nye forslag til partiprogrammer. Skatt for utvikling, bærekraftig hav, kampen mot marin forsøpling og  likestilling er andre områder.

For samtlige av disse satsingene foreslås det nå kutt «for å tilpasse bistandsbudsjettet til reduserte rammer». Hovedposten for utdanning reduseres, men pengene dreies i større grad mot sårbare grupper.

 

Trangere tider i Norfund

Norfund får neste år 1,7 milliarder kroner i påfyll av kapital. Dette er andre året på rad regjeringen bevilger mindre til det statlige investeringsfondet enn det som ble lovet i tidligere utenriksminister Børge Brendes stortingsmelding fra 2017. I denne opptrappingsplanen het det at bevilgningene til Norfund skulle økes med 50 prosent fram til 2021. Regjeringen slår nå fast at den ikke greier å oppfylle dette, og kutter i stedet 167 millioner kroner.

Ulstein varsler imidlertid at det nå skal utredes opprettelse av et nytt fornybarfond for grønne investeringer i utviklingsland der Norfund vil trolig ha en sentral rolle.

 

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

På denne posten, som blant annet omfatter støtte til Verdensbanken og andre regionale finansinstitusjoner, er det kuttet 41,8 millioner kroner.

 

FNs utviklingsarbeid

På denne posten er det kuttet 38,6 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett i fjor. 

 

Reduserte flyktningutgifter

Regjeringen anslår at antall flyktninger som kommer til Norge vil gå ned neste år. Flyktningutgifter i Norge som er godkjent som bistand er anslått til 550,8 mill. kroner i 2021. Det er en nedgang på 23 prosent sammenlignet med årets bevilgning.

 

Norec i korona-klemme

Koronapandemien har påvirket aktivitetsnivået i utvekslingsordningen Norec, herunder mulighetene for reiser. Bevilgningen er redusert med omlag 5 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett.

 

***Noen tall relatert til inneværende års budsjett er korrigert siden første versjon av artikkelen. ***

 

Store endringer

De største plussene:

Regionbevilgningene:  + 1716 mill. kr (+ 51,7 pst.)

- hvorav 230 mill. kr til helsetiltak i Afrika, m.m. - flyttet fra annen post

Helse: + 265,5 mill. kr (+ 7,2 pst.)

 

De største minusene:

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi:  - 1165 mill. kr (- 25,8 pst.)

Utdanning, forskning og faglig samarbeid: - 819,5 mill. kr (- 22,3 pst.)

Klima, miljø og hav: - 415 mill. kr (- 21,6 pst.)

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid: - 179,2 mill. kr (- 8,2 pst.)

Flyktningtiltak i Norge: - 167,7 mill. kr (-23,3 pst.)

Likestilling: - 100,8 mill. kr (- 7,1 pst.)

Obs! Summene over er sterkt påvirket av endringer i budsjettstrukturen der bevilgninger er flyttet mellom poster, og avspeiler derfor ikke nødvendigvis den totale innsatsen på temaområdet. Endringene skyldes at Norad - etter bistandsreformen Reform 2019 - er satt til å forvalte deler av norsk bistand som tidligere ble forvaltet av Utenriksdepartementet. Økningen i regionbevilgningen representerer midler som skal forvaltes av utenriksstasjonene under utviklingsministerens ansvarsområde. 

Uklart om Cepi-støtte er bistand

Norge har tidligere regnet støtte til vaksinekoalisjonen Cepi som bistand. Cepi ble startet i kjølvannet av ebola-epidemien i Vest-Afrika og skulle arbeide for å utvikle vaksiner som rammer befolkningen i utviklingsland. I år har Cepi fått en ny rolle gjennom å gi omfattende støtte til utvikling av en vaksine mot covid-19.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet at OECDs utviklingskomite DAC, som setter spillereglene for hva som regnes som bistand, har slått fast at bidrag til utvikling av covid-19-vaksine ikke kan regnes som offisiell utviklingsbistand, forkortet ODA.

Kjernestøtte til Cepis øvrige virksomhet kan fortsatt regnes som ODA. I statsbudsjettet heter det at regjeringen har tatt høyde for at deler av støtten til Cepi ikke kan regnes som bistand. Regjeringen vil sette av 200 millioner kroner til Cepi neste år.

Om behandlingen av statsbudsjettet

  •  Etter at finansministeren har lagt fram regjeringens budsjettforslag og holdt finanstalen, jobber Stortingets komiteer og de ulike partigruppene videre med statsbudsjettet. Finanskomiteen samordner arbeidet. Innen 20. november avgir komiteen finansinnstillingen, som skal behandles i Stortinget innen en uke. Da gjennomføres også finansdebatten, årets kanskje viktigste debatt.
  • Etter behandling av finansinnstillingen er inntekter og utgifter fordelt på de ulike rammeområdene. De andre komiteene kan da bare foreta omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen.
  • Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember. (NTB)

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Skogsatsingen opprettholdes

Det foreslås å bruke nær 3,1 milliarder kroner for å bidra til å redusere avskoging av tropisk skog i Statsbudsjettet for 2021. Regjeringen har altså valgt at den norske klima- og skogsatsingen skal opprettholdes på samme nivå, fordi det «gir et mer stabilt klima og mer bærekraftig utvikling».

I budsjettforslaget trekkes Indonesia spesielt fram som et land der bevaringsarbeidet går i riktig retning, men det kan se ut som om regjeringen legger opp til en dreining bort fra Brasil som det viktigste samarbeidslandet for den norske skogsatsingen:

«De politiske forholdene for skogsamarbeidet i Brasil har endret seg drastisk med innsettingen av Jair Bolsonaro som president 1. januar 2019. Det siste året har miljø- og urfolksinstitusjoner blitt systematisk bygd ned og sivilsamfunnet blitt marginaliserte», heter det i budsjettforslaget som påpeker at det ikke ble utbetalt penger til Amazonasfondet i 2019.

Regnskogfondet er likevel fornøyd med at skogsatsingen opprettholdes på samme nivå som ifjor.

– Regjeringen har vist en sterk vilje til internasjonalt lederskap og Norge har vært et foregangsland for regnskogsbevaring i mange år. I FNs toppmøte om biologiske mangfold forrige uke understreket Erna at bevaring av tropisk skog er et av de viktigste tiltakene menneskeheten kan gjøre for kloden framover, og det er flott å se at regjeringen viderefører regnskogssatsingen på samme nivå, sier Kari Asheim, leder for politikk, kommunikasjon og marked.

Samtidig er hun skeptisk til at regjeringen har valgt å kutte i bistanden:

– Det er vanskelig å juble for budsjettet når regjeringen kutter 1,1 milliard til bistand. Selv om vi er glade for at 1 prosent av BNI fortsatt skal gå til bistand, hadde vi håpet på at regjeringen ville bidratt litt ekstra i en tid hvor verdens fattigste kjemper en desperat kamp mot koronavirus, krig og kollaps av natur og klima, sier Aasheim.

Publisert: 07.10.2020 10:15:50 Sist oppdatert: 07.10.2020 10:15:50