Bistandsbudsjettet for 2020 på 39,4 milliarder kroner ble vedtatt i desember. Spenningen i revidert knytter seg til om regjeringen vil opprettholde dette kronebeløpet tross den kraftige nedgangen i norsk økonomi, eller ikke. Kronen er også kraftig svekket i forhold til dollar.
Norge ga 37,8 milliarder kroner i bistand til fattige land i 2019, litt over én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI).
De siste to månedene har byråkrater i både Utenriksdepartementet og Norad jobbet intenst med å kartlegge hvilke prosjekter som kan gjennomføres eller ikke i år - eller hva som kan settes på vent. På grunnlag av dette er det meldt inn råd til politisk ledelse i UD om hvor mye penger som kan omdisponeres til korona-tiltak. Allerede er det utbetalt større beløp til FN og partnere i utviklingsland – dette er i mange tilfeller tidligere enn vanlig.
Avisen Vårt Land melder at én milliard kroner av bistandsbudsjettet omdisponeres for å møte pandemibehovet i fattige land, og at det i tillegg bevilges nye 541 millioner kroner til helsehjelp i land som rammes av koronaviruset.
Les også:
- Svak norsk krone betyr kutt for barn i Malawi
- 1-prosentmål kan senke bistanden – Frp vil ha betydelige kutt
- Civita-rådgiver: Bistandskutt kan være en velsignelse
I tildelingsbrevet fra UD til Norad i midten av april slås det fast at «Koronaepidemien er en global katastrofe…Det er derfor et stort behov for en mer fleksibel bruk av bistandsmidler…»
Omdisponeringer
Regjeringen har allerede kommet med en rekke signaler:
- Norge gir et første bidrag på 150 millioner kroner til FNs flergiverfond mot covid-19.
- Regjeringen har tidligere annonsert at Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi) vil få bidrag på drøyt 1,6 milliarder kroner i perioden 2017-2025 og vil øke bidraget med ytterligere 2,2 milliarder kroner for perioden 2020-2030
- 180 millioner kroner går til IMFs krisefond for å dekke fattige lands løpende gjeldsforpliktelser og til å frigjøre midler til koronarespons.
- Det er lovet 102 millioner kr til Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA).
- Det norske Forskningsrådet er tildelt inntil 100 millioner kroner til å støtte forskning på tiltak som kan bekjempe koronaviruset – finansiert over bistandsbudsjettet. Støtten skal blant annet gå til Verdens helseorganisasjons arbeid med å teste legemidler mot viruset og til koronaforskning som har særlig relevans for lavinntektsland.
- Norge øker støtten til Sudans reformprosess og covid-19-respons med 100 millioner kroner.
- Norge har økt støtten til Det globale fondet fra 2 milliarder kroner i 2017-2019, til 2,04 milliarder kroner 2020-2022. En økning på 40 millioner kroner.
Norge har i 2020 et samlet humanitært budsjett på drøyt 5,5 milliarder kroner. Støtten gis i hovedsak til FN, norske humanitære organisasjoner og Røde Kors-bevegelsen, og kan benyttes mer fleksibelt enn norsk støtte til langsiktig bistand. Mange av årets utbetalinger har allerede en covid-19-dreining.
Framskyndet utbetaling av kjernestøtten
For at FN-organisasjonene raskt skal kunne håndtere koronapandemien, har Norge framskyndet og allerede utbetalt mesteparten av kjernestøtten for i år, melder Utenriksdepartementet.
- WHO (Verdens helseorganisasjon): Norge var tredje største giver av kjernebidrag i 2019. Pliktig bidrag på 26,3 millioner kroner (2,6 millioner dollar) for 2020 ble utbetalt 28. februar. Norge vil i tillegg utbetale 229,5 millioner kroner i kjernestøtte til WHO.
- Ocha (FNs nødhjelpskontor): Norge var tredje største giver av ikke øremerket støtte i 2019. Så langt i 2020 har Norge utbetalt 90 millioner kroner (ni millioner dollar) i ikke øremerket støtte.
- Cerf (FNs nødhjelpsfond): 11. februar utbetalte Norge 420 millioner kroner. Bidraget er en del av en firerårig avtale mellom Norge og Cerf på nesten 1,7 milliarder kroner.
- UNFPA (FNs befolkningsfond): Norge var største giver av kjernestøtte i 2019. Kjernestøtten på 530 millioner kroner for 2020 ble utbetalt 31. mars.
- UNDP (FNs utviklingsfond): Norge var tredje største giver av kjernebidrag i 2019. Kjernebidraget på 555 millioner kroner (55 millioner dollar) for 2020 ble utbetalt 3. april.
- Unicef (FNs barnefond): Norge var fjerde største bilaterale giver av kjernebidrag i 2019. Kjernebidraget på 410 millioner kroner (41 millioner dollar) for 2020 ble utbetalt 3. april.
- UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger): Norge var tredje største giver av kjernebidrag i 2019. Kjernebidraget for 2020 på 380 millioner kroner. (38 millioner dollar) ble utbetalt 11. februar.
- WFP (Verdens matvareprogram): Norge var femte største giver av kjernebidrag i 2019. Årets kjernebidrag på 300 millioner kroner (30 millioner dollar) i 2020 ble utbetalt 6. februar.
- UN Women: Norge var fjerde største giver av kjernebidrag i 2019. Årets kjernebidrag på 100 millioner kroner (ti millioner dollar) ble utbetalt i april.
- UNAIDS: Norge var femte største giver av kjernebidrag i 2019. Årets kjernebidrag på 60 millioner kroner (seks millioner dollar) blir utbetalt 30. april.
- UNRWA: Norge var ellevte største giver av kjernebidrag i 2019. Kjernebidraget for 2020 på 125 millioner kroner (tolv millioner dollar) ble utbetalt 11. februar.
- OHCHR (FNs høykommissær for menneskerettigheter): Norge var største giver av kjernebidrag i 2019. For 2020 planlegger Norge å gi 55 millioner kroner (5,5 millioner dollar) i kjernestøtte.
- Unesco: Pliktig bidrag fra Norge for 2020 på 25 millioner kroner (2,5 millioner dollar) ble utbetalt i januar.
Regjeringen legger fram sine endringsforslag til det tidligere vedtatte statsbudsjettet i revidert nasjonalbudsjett i mai hvert år. Deretter diskuterer Stortinget om de er enige i forslagene og endringene til regjeringen. Revidert nasjonalbudsjett vedtas normalt i midten av juni, før Stortinget tar sommerferie.