To nye studier bekrefter tidligere forskning om migrasjon. I en periode øker migrasjon til et annet land i takt med økte inntekter og faller først når inntektene er kommet over et visst nivå. Økende inntekter i land eller blant familier motvirker ikke migrasjon i første omgang.
Samtidig som et lands brutto nasjonalprodukt øker vil det samme skje med emigrasjonstakten. Sjansene for at noen velger å flytte til et annet land øker når inntektene overstiger 50 000 kroner i året, og minsker når de får 100 000 kroner i året å rutte med. Migrasjon er derfor mest vanlig i lav- til middelinntektsland.
Dette viser forskningen til Michael A. Clemens og Mariapia Mendola ved Center for Global Development (CGD) i Washington.
En investering
– Migrasjon betraktes som en investering, i likhet med videregående utdanning. Migrasjon forandrer liv og bedrer familieøkonomien, påpeker Mendola som er professor ved Universiteteta degli Studi di Milano Bicocca.
Vellykket, vedvarende vekst i lav-inntektsland vil trolig føre til at flere migrerer, i hvert fall i en kortere periode, mener Clemens og Mendola. Økte inntekter betyr at mennesker har råd til investeringene som kreves for å kunne reise til et annet sted for å søke jobb.
Nye migranter er ikke de fattigste i et land, viser tall forskerne har hentet inn. I lavinntekstland har de som forbereder seg til å migrere 30 prosent høyere inntekter enn gjennomsnittet i befolkningen. Ofte skyldes dette at de har bedre utdanning.
Forskerne påpeker at folk velger å reise til et annet land når de tror de mulige nye inntektene vil overstige det det vil koste å komme seg av gårde.
Trenden snur med økt rikdom
– Dette mønsteret er ikke noe nytt eller noe å frykte, sier Michael Clemens, seniorforsker ved CGD.
– Etter hvert som et land blir rikere vil folk i første omgang migrere fram til prosessen gradvis reduseres og går i revers. Dette så vi i Sverige for et århundre siden og i Mexico et halvt århundre siden. Dette er et mønster som etter hvert viser seg i Mellom-Amerika og vil forhåpentligvis også komme i Afrika etter hvert som regionen blir rikere, sier Clemens.
Selv om bistand i første omgang ikke fører til en reduksjon i migrasjon, mener Clemens at det ikke bør føre til kutt.
– Økonomisk utvikling i utlandet er i alles langsiktige interesse. Det bistår land til å hindre humanitære katastrofer, bekjempe pandemier, bevare politisk stabilitet og delta i verdensøkonomien, sier Clemens.
Les tidligere saker:
– Vi vet ikke om bistand kan redusere ekstremisme eller hindre migrasjon
