De konfiskerte dataene inneholdt navn på tusenvis av militssoldater som har støttet regjeringen under den ni år lange krigen, mange av dem lønnet av hjelpeorganisasjonen.
Kampanjen ble offentlig kjent som følge av flere videoer som Makhlouf la ut på Facebook, der han tilbakeviser korrupsjonsanklagene. De gir et sjeldent innblikk i intrigene i Assads indre sirkel, som også Assads kone og en rekke rivaliserende forretningsfolk er involvert i.
Økonomi i fritt fall
Assad, som denne måneden kan markere 20 år ved makten, har overlevd nesten ti år med krig som følge av støtte fra Russland og Iran og en lojal gruppe forretningsfolk, som blant annet har sørget for lønn til Assad-lojale militser.
Men i dag er den økonomiske situasjonen i landet så skjør at den truer regimet. Det syriske pundet har falt som en stein, og i dag går det 1.800 pund på en dollar, mens kursen var 50 før krigen. Prisstigningen er sterk, og stadig vekk er det mangel på strøm og drivstoff. Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom. Økonomien hangler videre ved hjelp av lån fra Iran, som selv har dype økonomiske problemer.
Helt siden før krigen har Syria vært rammet av sanksjoner, noe som betyr at landet knapt kan eksportere noe som helst. Nye amerikanske sanksjoner gjør at situasjonen kan bli enda verre.
Det betyr at Assad må få bedre kontroll over landets økonomi slik at han kan fylle den tomme statskassen.
Nye spillere – samme politikk
– Ramis mulige fall gjenspeiler stort sett en endring av hvem som har ledende roller i regimet – når det gjelder spillere, men ikke i politikk, sier Jihad Yazigi, redaktør i Syria Report.
Rami Makhlouf steg til maktens tinder sammen med Assad, som etterfulgte sin far som president i 2000.
Takket være økonomisk liberalisering sikret Makhlouf seg en viktig stilling i syrisk næringsliv, først og fremst fordi han fikk kontroll over landets største telekommunikasjonsselskap, Syriatel. Navnet hans er så tett knyttet til regimet at flere av selskapene hans ble påtent av demonstranter da opprøret mot regimet begynte.
Makhloufs far, Mohammad, var svigerbroren til Assads far Hafez og mentor for den unge Assad. Men selv han er tilsynelatende ute i kulden nå.
Assads kone sentral
Den syriske forretningsmannen Firas Tlass, som lever i eksil i Dubai, mener kampanjen blir drevet fram av Assads kone, Asmaa Assad, som forsøker å sikre framtiden til sine tre barn. Hun frykter at Makhloufs enorme formue, som anslås å være på 130 milliarder kroner, skal havne i hendene på Makhloufs sønner, som bor i Dubai.
Selv leder hun Syria Trust for Development, som kanaliserer mesteparten av den utenlandske bistanden som skal brukes til å gjenoppbygge landet. Det siste året har hun forsøkt å samle mesteparten av veldedige organisasjoner under sin kappe, ifølge observatører.
Etter aksjonen i august ble både Al-Bustans direktør og økonomisjef erstattet med personer som står presidenten nær, og militsene som er blitt lønnet av organisasjonen, ble innlemmet i den syriske hæren. Tidligere i år ble Makhloufs verdier midlertidig beslaglagt samtidig som han fikk reiseforbud.
– Det er svakheten til regimet som gjør det mulig å spille ut slike splittelser offentlig, sier Tlass, som er sønn av en tidligere forsvarsminister.
Svartmaling
Etter aksjonen i august ble både Makhlouf og andre forretningsmenn navngitt i forbindelse med regimets korrupsjonskampanje. Statskontrollerte medier begynte å kalle dem for «krigsprofitører», og det ble hevdet at det var begått underslag for milliarder av syriske pund. Regjeringen meldte også at Makhlouf skyldte regjeringen 180 millioner dollar – tilsvarende 1,8 milliarder kroner.
Kampanjen var også rettet mot mannen til en av Assads kusiner og førstedamens onkel, Tarif al-Akhras. Flesteparten av disse skal ha gjort opp med regjeringen etter å ha betalt det den krevde.
Kirill Semjonov, en Syria-ekspert ved Det russiske rådet for internasjonale saker, beskriver kampanjen som en omfordeling av Assad-sirkelens «militær-kriminelle økonomi».
– Makhlouf er blitt et svakt ledd i lenken. Assad trenger penger ellers vil regimet hans smuldre opp, så hvorfor ikke ta penger fra noen som kan betale, sier han til den russiske avisen Kommersant.
