Dette er i tråd med et vedtak i FNs generalforsamling før jul der medlemslandene forpliktet seg til å avvikle barnehjem. De skal i stedet sørge for at «der alternativ omsorg er nødvendig, bør familie og omsorg i nærmiljøet fremmes framfor å plassere barnet i en institusjon».
- Les tidligere sak: FN avvikler støtten til barnehjem
– Resolusjonen trekker fram en gruppe barn som vanligvis ikke blir løftet opp på verdensagendaen. Dette er den første resolusjonen på 30 år som omhandler barn i alternativ omsorg, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer.
Aarak mener det er helt sentralt at de som jobber med og for disse barna er godt kjent med de nye retningslinjene for alternativ omsorg.
– De barna som resolusjonen omhandler har ofte opplevd brudd i relasjoner. Mange har opplevd traumer fra svært ung alder. Derfor er god kvalitet i omsorgen avgjørende for at de skal få en trygg og god oppvekst – det får de ikke på institusjon. Vi har sammen med andre organisasjoner jobbet aktivt for at avvikling av institusjoner skulle bli et tydelig krav fra FN, sier Aarak.
Da SOS-barnebyer ble opprettet etter andre verdenskrig var formålet nettopp at organisasjonen skulle være et alternativ til institusjoner, påpeker hun.
Prosjekt i Kambodsja
Et land som arbeider aktivt med å få barn ut av barnehjem er Kambodsja. Men landet trenger både faglig og økonomisk støtte.
– Boliginstitusjoner for barn er dårlig regulert av myndighetene i Kambodsja, med manglende oversikt over hvem og hvordan mange barnehjem drives, forteller Brynjar Sagatun Nilsen i Redd Barna.
De fleste barnehjemmene ligger i turistområder der det også er et marked for "frivillighetsturisme". Velstående ungdommer betaler gjerne barnehjemmene for å få lov til å jobbe frivillig og gratis for barnehjemsbarn. Internasjonale undersøkelser har tidligere vist at en stor andel av barna på slike institusjoner ikke er foreldreløse.
Mange av barna som bor på institusjon opplever tilværelsen som «mindre trygg», ifølge Unicef-forskning.
For ett år siden innledet Redd Barna, med støtte fra EU, et program for å bistå myndighetene med å bedre alternative omsorgsmuligheter for de over 15 000 barna som befinner seg på institusjon, og reintegrere dem i familier. Dette krever både handlingsplaner og tett samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner.
– Vi opplever at det er en omstilling i hele bransjen, sier Nilsen. Han understreker at de hardest rammede barna er de med funksjonsnedsettelse.
Lang vei
SOS-barnebyer mener det er en lang vei å gå når det gjelder opplæring og iverksetting av FNs nye retningslinjer i alle medlemsland.
– Det høye antallet norske barnevernssaker som har kommet opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, er et eksempel på at det er viktig at vi gjør disse retningslinjene kjent også i Norge. SOS-barnebyer kommer til å jobbe både nasjonalt og internasjonalt for at alle land skal ta i bruk retningslinjene – fra myndighetsnivå og helt ned på lokalt nivå, sier Aarak.