Afghanistan registrerte på fredag siste først korona-dødsfall. Det var en 40 år gammel mann i den nordafghanske provinsen Balhk som skal ha dødd på et lokalt sykehus, melder NTB.
Afghanistan-komiteens landdirektør Terje Watterdal pakket kofferten og forlot venner og kollegaer på Afghanistan-komiteens kontor i Kabul sist mandag. Han kaller det en fryktelig tung avgjørelse.
– Det var veldig vanskelig, men slik situasjonen er nå er det begrenset hva jeg kan bidra med i Afghanistan. Da er det bedre å drive med påvirkningsarbeid hjemme for å holde Afghanistan på den politiske agendaen. Hadde jeg valgt å bli, så hadde jeg blitt en byrde. Så det var den riktige avgjørelsen å dra hjem, sier Watterdal.
Han har de siste sju årene ledet arbeidet til de rundt 350 ansatte som er fordelt på 12 afghanske provinser, inkludert områder hvor Taliban har kontroll. Watterdal selv har reist svært mye og er nok den nordmannen som har sett mest av Afghanistan de siste årene.
Foreløpig stans
Planen er at han skal fortsette i jobben i nesten to og et halvt år til.
Men nå er det altså stopp inntil videre. Korona-viruset, det vil si frykten for spredning, har nå klart det den blodige krigen i landet ikke har klart: å stanse Afghanistankomiteens arbeid.
Og det er ikke bare den norske organisasjonen som opplever at korona-frykt skaper problemer. For å hindre spredning av korona-viruset har president Ghani gitt ordre om å stenge alle skoler og utdanningsinstitusjonene i hele landet fram til 20. april. Han har også forbudt forsamlinger. I praksis betyr det at svært mye av det langsiktige utviklingsarbeidet som utføres av internasjonale og afghanske organisasjoner er stanset helt opp.
– Nesten alle våre programmer er nå stanset. Det gjelder barnehager, skoler, utdanning av blant annet jordmødre, helsesøstre, sykepleiere, bioingeniører og fysioterapeuter.. Vår ansatte jobbe hjemme i den grad det er mulig og noe arbeid knyttet til matsikkerhet fortsetter ute i felt, sier han.
– Hvor mange blir berørt av at dere stopper arbeidet?
– Rundt 150 000 skoleelever på skoler vi samarbeider med. Og i de programmene vi har for høyere utdanning er rundt 300 studenter berørt. Men også alle andre organisasjoner som driver langsiktig bistand har stanset mye av sitt arbeid, så totalt sett rammer dette svært mange afghanere.
Terje Watterdal har vært Afghanistan-komiteens landdirektør i Afghanistan i sju år. Han har besøkt rundt 20 av landets provinser. Her er han på besøk på fysioterapiskolen i Khost-provinsen, en av helseutdanningene Afghanistan-komiteen jobber med. I likhet med alle andre utdanningsinstitusjoner i Afghanistan er den nå stengt på grunn av fare for spredning av korona-viruset. Foto: Privat.
Trolig store mørketall
Watterdal sier han nå er svært bekymret over hva som kan skje hvis spredningen av korona-viruset virkelig skyter fart blant landets fra før hardt prøvet befolkning. Foreløpig har Afghanistan riktignok bare 22 registrerte tilfeller, men antall smittede er trolig betydelig høyere. Det er kun et eneste sykehus, i Kabul, som kan gjennomføre skikkelige tester.
Afghanistan grenser til Iran som er hard rammet av korona-viruset. Den økonomiske krisa der, som skyldes både amerikansk boikott og korona-viruset, gjør at mange afghanere som vanligvis jobber i Iran kommer hjem. Bare den siste uka krysset rundt 50 000 afghanere grensa og ifølge de siste rapportene vender nå rundt 10 000 afghanske arbeidere hjem fra Iran hver eneste dag.
Dette skjer uten noen form for kontroll eller helsesjekk. Pakistan, som også er et naboland til Afghanistan, kan også ha mange smittede.
– Myndighetene har allerede gjort en del gode grep. Det er positivt. Men hovedbildet er at det afghanske helsesystemet overhodet ikke er i stand til å takle en situasjon med spredning av viruset. De mangler egentlig alt: utstyr, kompetanse og kapasitet, sier Watterdal.
Kritiserer dyr helsebistand
Han mener helsesystemet i Afghanistan er dårligere rustet til å takle krisen nå enn de var for 2-3 år siden.
– Det er jo svært betenkelig med tanke på at det er brukt store summer bistand på helse, både fra Norge og andre givere. Og at ting er dårligere nå enn det var, det er ikke synsing fra min side. Vi jobber med helseprosjekter og dette er noe vi mener basert på vår erfaring fra 12 provinser. Mye av helsebistanden er rett og slett ikke effektiv nok.
– Hvorfor ikke?
– Det er mange grunner til det. Afghanistan er selvfølgelig et veldig krevende land å jobbe i. Men vi mener at altfor mye av helsebistanden gis via dyre fond styrt av Verdensbanken, fond som også Norge støtter. Mer og mer av bistanden brukes på å drive fondene, på å lønne et kostbart utenlandsk byråkrati. Norge og andre givere bør virkelig se nøye på hvordan helsebistanden gis, slik at mer kan nå ut og gi resultater på bakken.
Watterdal mener det ville være langt mer effektivt om mer av helsebistanden går til samarbeidsprogrammer mellom afghanske myndigheter og organisasjonene. Det vil styrke afghanske myndighetsstrukturer, men man vil også nå ut til områder som myndighetene ikke kontrollerer, områder hvor ikke-statlige organisasjoner har nettverk og erfaring.
– Hva kan Norge og andre givere gjøre nå ?
– Jeg mener at Norge og andre givere bør iverksette særlige tiltak for land som Afghanistan: fattige, med konflikt og uten havneforbindelse med omverden. Giverne bør blant annet bidra til å få inn medisinsk utstyr.
Watterdal er også bekymret for matvaresikkerheten i landet og forteller at prisen på mange matvarer doblet seg like før han dro fra Kabul.
– Det skjedde fra søndag til mandag denne uka. På grunn av korona-viruset er blant annet grensen til Pakistan stengt noe som bidrar til økte priser. Dette rammer selvfølgelig særlig de som er mest sårbare. Det blir nå viktig å sørge for å få ut mat også i de områdene hvor de humanitære organisasjonen ikke jobber. Vi ser for eksempel at Badakshan, en provins som har vært relativt fredelig, nå er blitt en av de mest matusikre områdene i hele landet. Her kan vi og andre utviklingsorganisasjoner med gode lokale nettverk bidra både med utdeling av mat, og opplæring støtte til bønder for å styrke landbruksproduksjonen lokalt.
Kan ramme fredsprosessen
Afghanistan har for øyeblikket en svært svekket regjerning, hvor Ashraf Ghani og Abullah Abdullah begge hevder de vant presidentvalget. Samtidig pågår en uhyre skjør og komplisert fredsprosess.
Taliban ser ut til å ha kommet styrket ut av forhandlingene med USA og Watterdal forteller at det de siste to ukene har vært rekordmange væpnede angrep fra opprørere rundt om i landet. Taliban har allerede uttalt at myndigheten bør setter fri fanger som kan bli smittet av korona. Men opprørsgruppa har også kommet med mer positive signaler. På mandag tweetet Suhail Shaheen, en talsmann for Taliban, at de var villige til å samarbeide og koordinere med all internasjonale helseorganisasjoner som jobber med å bekjempe viruset.
Watterdal håper en eventuell korona-spredning ikke vil ha negativ effekt på fredsprosessen.
– Men vi ser jo at blant annet at Tyskland og Norge, som er pådrivere i fredsprosessen, nå har egne problemer å stri med. Mange ambassader i Kabul er mer eller mindre stengt ned. Så det er bekymring at mindre internasjonal engasjement kan bidra til å svekke hele prosessen, sier han.
– Når drar du tilbake?
– Så fort en skikkelig flyforbindelse er på plass igjen. Forhåpentligvis tidlig i april.
