– Ved å bruke sine profesjoner i et felttog mot korrupsjon og menneskerettsbrudd, har både Mutetwa og Chin’ono plassert seg i skuddlinjen, sier Elvis Mugari fra opposisjonsbevegelsen Movement for Democratic Change Alliance.
– Advokat Mutetwa har kjempet utallige slag mot menneskerettsbrudd i rettsapparatet, mens journalist Chin’ono på sin side fryktløst har rapportert om korrupsjon og rettighetsbrudd. Dermed har de også plassert seg selv i skuddlinjen til president Emmerson Mnangagwa, sier Mugari til Bistandsaktuelt.
Og det har de fått merke. Både Mutetwa og Chin’ono vedgår at jobbene som kritisk advokat og skribent på ingen måte har vært enkle.
Tidligere i år ble Hopewell Chin’ono arrestert og holdt fengslet i 45 dager uten rettssak, etter at han spadde fram en historie som knyttet presidentens familie til plyndringen av midler til bekjempelse av covid-19. Foto: Wilfred Kajese/ Bistandsaktuelt
Maktmisbruk fra staten
– Å drive med journalistikk i Zimbabwe er ikke så enkelt eller normalt som det burde være, sammenliknet med andre land som for eksempel Sør-Afrika. Det er tøft å være journalist i Zimbabwe, du utsettes for maktmisbruk fra staten, undertrykkelse, drakoniske medielover og misbruk av statsinstitusjoner som politiet og rettsapparatet for å hindre at sannheten kommer fram, sier Chin’ono til Bistandsaktuelt.
Chin’ono (49) er journalist og dokumentarfilmskaper. Han sier det er spesielt vanskelig når en jobber med gravejournalistikk, og eksponerer elitens korrupsjon.
– Mitt forhold til regjeringen er fryktelig. Slik blir det når en lever i et samfunn som styres diktatorisk, sier Chin’ono, som i 2009 var Nieman Journalism Fellow ved Harvard-universitetet, takket være sine mange reportasjer om korrupsjon og rettighetsbrudd.
Tidligere i år ble Hopewell Chin’ono arrestert og holdt fengslet i 45 dager uten rettssak, etter at han spadde fram en historie som knyttet presidentens familie til plyndringen av midler til bekjempelse av covid-19.
Arrestert flere ganger
For Beatrice Mutetwa, som i flere tiår har arbeidet som menneskerettsadvokat, har striden mot regjeringens despotisme vært en del av hennes hverdag. Hun har flere ganger blitt arrestert og holdt i forvaring på grunn av arbeidet sitt.
På 1990- og 2000-tallet gikk Mutetwa under tilnavnet «rotweileren» i advokatkretser. Hun sier det var på grunn av utholdenheten og standhaftigheten hun viste når hun først tok opp en sak.
Mutetwa vokste opp i Eswatini (tidligere Swaziland), der hun startet sin advokatkarriere. Hun flyttet til Zimbabwe i 1983, etter at hun giftet seg med en zimbabwer, og begynte å arbeide i påtalemyndigheten. Men de omfattende menneskerettsbruddene hun var vitne til i Zimbabwe på 1980-tallet, fikk henne til å bytte side.
– Jeg arbeidet for påtalemyndigheten mens Gukurahundi raste for fullt, og ble vant til å se ZAPU-medlemmer bli slept til retten med håndjern og fotlenker, noe jeg trodde jeg aldri ville oppleve i et uavhengig Zimbabwe, sier hun.
Gukurahundi var en utryddelseskrig Mugabe-regimet innledet i ndebele-talende i Matabeleland-regionen i årene mellom 1982 og 1985, for å tvinge det store svarte opposisjonspartiet ZAPU i kne. Mer enn 20 000 mennesker mistet livet i operasjonen, som ble ledet av nåværende president Emmerson Mnangagwa.
Mutetwas virke som menneskerettsadvokat har aldri vært enkelt og konfliktfritt. Men for henne har det falt naturlig, fordi, som hun sier, så godt som alle aspekter av loven med nødvendighet involverer rettigheter.
– Jeg ble stadig oftere konsultert i saker om rettighetsbrudd. Og jeg førte flere og flere saker der regjeringen gikk fram i strid med folks grunnlovfestede rettigheter, sier hun.
På 1990- og 2000-tallet gikk Beatrice Mutetwa under tilnavnet «rottweileren» i advokatkretser. Hun sier det var på grunn av utholdenheten og standhaftigheten hun viste når hun først tok opp en sak. Foto: Wilfred Kajese/ Bistandsaktuelt.
Nytt regime, samme undertrykkelse
Til tross for trakasseringen hun har møtt i jobben som menneskerettsadvokat, har hun ingen planer om å bøye av:
– Som advokat kan jeg ikke være redd for å ta saker som kanskje kan gjøre meg upopulær i regjeringen eller blant andre mektige aktører i samfunnet. Jeg ser ikke på meg selv som forskjellig fra andre profesjonelle som gjør jobben sin, selv om de blir utsatt for represalier, sier Mutetwa.
Som for eksempel journalisten Hopewell Chin’ono. Både for han og for Mutetwa har statlige represalier blitt en del av hverdagen når de gjør jobben sin. Og det ble ingen endring etter at tidligere president Robert Mugabe måtte gå av i 2017, det har fortsatt på samme måten under Mugabes etterfølger, Emmerson Mnangagwa.
– Jeg har aldri forsøkt å sammenligne og skille mellom Mugabe-æraen og Mnangagwa-æraen. Jeg har alltid vært av den mening at det ikke er noen forskjell på de to. Begge er ZANU-PF-regjeringer og den ene kan derfor ikke være bedre enn den andre, sier Mutetwa.
Chin’ono virker som han "synger fra samme salmebok" som Mutetwa:
– Mugabes og Mnangagwas regimer er like, men Mnangagwas er mer brutalt, og mangler intellektuell kapasitet. Det nåværende regimet er svært brutalt, de bruker vold, de dreper vanlige borgere, de misbruker politiet og rettsvesenet, sier Chin’ono.
I august 2018, kort tid etter presidentvalget det året, var det protestdemonstrasjoner i hovedstaden Harare mot en utsettelse av offentliggjøring av valgresultatene. Soldater åpnet ild mot demonstrantene og drepte seks sivile. I januar 2019 ble 17 andre demonstranter, som protesterte mot økte bensinpriser, skutt og drept av soldater.
– Mugabe var regimets ansikt utad, men det var ikke nødvendigvis han som trakk i trådene. Dét var de som kontrollerte voldsapparatet. Når de overtok makten, ble regimet også mer brutalt, sier Chin’ono.
Mnangagwa-regimet hevder at det bekjemper korrupsjon, men prøver å kneble de som avdekker korrupsjon, konstaterer Mutetwa.
– Jeg er blitt trakassert i over 20 år. Det har skjedd på en rekke ulike måter. Jeg er blitt truet med deportasjon, siden jeg er født i Swaziland. Da barna mine var yngre, fikk jeg jevnlig trusler om at de kunne bli skadet. Hundene mine ble forgiftet, og jeg ble forfulgt fra tid til annen, særlig når jeg arbeidet med høyprofilerte saker, sier Mutetwa.
Chin’onos årelange kamp mot korrupsjon og brudd på menneskerettighetene har heller ikke gjort han særlig populær blant makthaverne i Zimbabwe.
– I 2004 nektet regjeringen å gi meg journalist-lisens. Det var i striden med dem jeg traff Beatrice Mtetwa, og hun har vært min advokat siden 2004, forteller Chin’ono.
Chin’ono har to mastergrader, én i journalistikk fra City University i London i 2000, den andre i dokumentarfilm gjennom den britiske regjeringens Chevening-stipend i 2006.
En viktig grunn til at han nå arbeider mye med temaet korrupsjon, er at den også dreper folk, forklarer han.
– I Zimbabwe dør 2500 kvinner hvert år under fødsler. Grunnen er at de ikke har hatt tilgang til tjenester som kunne gitt normale fødsler i trygge omgivelser.
På samme måte som Mutetwa har han hatt brutale møter med maktapparatet. Blant annet har han vært fengslet i 45 dager under svært kummerlige forhold i Chikurubi-fengselet, der over 40 fanger var stuet sammen i celler bygd for 16 personer.
– Men taushet har aldri vært noe alternativ, sier Chin’ono.
