Rundt 150 av dem er dømt til døden for angrep og terroraksjoner som har kostet et stort antall afghanere og utlendinger livet.
Helhjertet støtte
Selv ble Arne Strand, som er visedirektør ved Christian Michelsens Institutt og en av Norges fremste eksperter på Afghanistan, hardt skadd i et angrep mot Hotel Intercontinental i Kabul i 2018, der 40 mennesker ble drept. Fem av de 400 som nå løslates, knyttes til dette angrepet.
Dette til tross gir han sin helhjertede støtte til løslatelsen av fangene.
– Man må ta en avveining i denne type saker og sette opp forbrytelsenes alvorlighet opp mot hva man kan få til. Dersom man får på plass en fredsavtale nå, kan man ta et oppgjør med dem som har begått forbrytelser, senere, sier han.
Han tror sjansene for at reelle forhandlinger nå kommer i gang, er nokså gode. Allerede neste uke kan de innledende rundene starte, trolig i Doha.
Kan ta lang tid
– Dersom forhandlingene også medfører en våpenhvile, er man kommet et langt stykke på vei. Men det kan ta lang tid, advarer Strand og peker på at dagens regjering er veldig svak og stadig blir mer sårbar. Forhandlinger er dermed det beste kortet for å hindre et nytt Taliban-styre i Afghanistan.
Men både IS og narkobaroner, som ikke ønsker fred, kan tenkes å gjøre alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for forhandlingene.
– Så alt kan skje, sier Strand.
Blant temaene som trolig vil havne på forhandlingsbordet, er hva slags politisk rolle Taliban skal få, hvordan landet skal organiseres og ikke minst kvinners rettigheter, som mange er bekymret for.
Men foreløpig er det et stort spørsmål hva Taliban egentlig ønsker å oppnå.
– Jeg har ikke sett noe konkret om hvilke krav Taliban har. Men de må jo ha diskutert en del ting med USA for å få til en amerikansk tilbaketrekking, sier han.
USA og Taliban har de siste månedene gjennomført flere runder med fredssamtaler i Doha. Amerikanerne har lagt tungt press på afghanske myndigheter for å få dem til å innfri kravet om å løslate de siste 400 Taliban-fangene.
Avhengige av støtte
For USA er det nemlig et poeng at en våpenhvile som gjør det mulig å trekke ut amerikanske styrker, kommer på plass før høstens presidentvalg.
– Trump ønsker å vise at han har greid å innfri løftet sitt om dette, påpeker Strand.
Men afghanske myndigheter er lite interessert i at USA trekker seg ut og har så langt trukket beina etter seg. De er avhengige av den amerikanske tilstedeværelsen både økonomisk og militært.
– Til nå har de funnet ulike unnskyldninger, men de er der ikke lenger, sier Strand, som sier det er svært viktig at nabolandene og andre land, som Tyskland, EU, Kina og Russland, kommer på banen og sikrer garantier for at våpenhvilen vil holde.
Givermøte
Til høsten er det også planlagt et giverlandsmøte for Afghanistan.
– Landet har et desperat behov for bistand, så dette kan bli utslagsgivende. Giverne kan legge press for å få fortgang i forhandlingene, sier Strand.