Da president Robert Mugabe ble styrtet av hæren i 2017, og Emmerson Mnangagwa overtok, trodde sivile organisasjoner i landet at en politisk vår var på vei. Bensin-, mat-, strøm- og vannmangel gjør livet vanskelig i Zimbabwe.
– Vi har tatt to steg fram og fem tilbake. Våre håp tok ikke hensyn til maktdynamikken i regjeringspartiet ZANU-PF, sier Okey Machisa, som i ti år har ledet menneskerettighetsorganisasjonen ZimRights.
Valuta uten støtte
Generalene har ikke villet gi fra seg den reelle makten i landet. Parlamentet fungerer på et vis, og finansministeren en hentet inn utenifra og forsøker å gjøre de riktige tingene. Likevel er det nåværende eller tidligere soldater som kontroller alle de viktigste statseide bedriftene og styrene i landet – alt fra mineralutvinning og jordbruk til import av drivstoff.
For ti år siden ble landets valuta, Zimbabwe dollar, fullstendig undergravd av inflasjonen. Den ble skrotet av en samlingsregjering og amerikanske dollar og sørafrikanske rand ble den rådende valutaen i landet. Men så for tre år siden begynte sentralbanken å gå tom for dollar. Folk fikk ikke ut sparepengene sine. Det ble bestemt at Zimbabwe skulle igjen få egen valuta. De nye sedlene og myntene ble innført denne uken.
– Folk tror ikke på den nye valutaen. Det er stor gap mellom den offisielle kursen mot US dollar og svartebørskursen. De som har US dollar fortsetter å bruke det. De som ikke har dollar lider, sier Machisa.
– Jeg har aldri sett det så ille i landet. Tørken gjør at det er vannmangel også i byene. Bensin er dyrt, om det i det hele tatt er mulig å få tak i. Selv krematorier har måttet stenge, sier Machisa.
Hindrer opposisjonen
Oppslutningen om regjeringspartiet ZANU-PF er på et lavmål mener rettighetsarbeideren. Dette kom tydelig fram da Robert Mugabe døde. Det ble arrangert en minnesmarkering i den store fotballarenaen i Harare. Men det var bare noen få tusen mennesker tilstede. Nylig forsøkte president Mnangagwa å sample støttespillere til et stort folkemøte på samme stred for å protestere mot vestlige sanksjoner mot høytstående individer i maktapparatet. Over to hundre busser ble brukt for å frakte inn tilhengere. Men mange av bussene ankom neste tomme. Det var glissent på tribunene.
– Militæret har flere ganger hindret opposisjonen fra å demonstrere. Aktivister er blitt truet, arrestert og bortført. Jeg tror ikke et land som styres av de militære har egentlig noe vilje til å forhandle med opposisjonen, sier Machisa.
Ikke i Zimbabwe
Da representanter for norsk LO nylig skulle besøke fagføderasjonen Zimbabwe Congress of Trade Unions ble de advart mot å komme til landet. Det ble bestemt at det var tryggere å møte ZCTU i nabolandet Sør-Afrika.
Regjeringspartiet har sørget for at soldatene får en solid lønnsøkning for å hindre uro, mens alle andre statsansatte sliter med å få endene til å møtes. Flere grupper med offentlig ansatte er nå i streik fordi lønnsøkningene de seneste årene er fullstendig oppspist av inflasjonen.
Samtidig kommer det stadig nye avsløringer om korrupsjon blant toppledere i staten.
