21. september marsjerte flere tusen vinarbeidere gjennom Cape Towns gater. Målet var det svensknorske konsulatet i byen, der de overleverte en liste med krav. Kravene var rettet til de statlige nordiske innkjøpsgigantene Systembolaget, Vinmonopolet og Alko (Finland). 

Blant kravene var en minstelønn på 250 rand (ca. 150 kroner, red. anm.) om dagen, innlagt rent drikkevann og toaletter i arbeiderboligene og transportmuligheter til skoler og sykehus. I tillegg ba de om at all bruk av plantevernmidler må avvikles. (Enkelte slike plantevernmidler som brukes, uten verneutstyr, i Sør-Afrika, er forbudt brukt i EU.)

Kravlisten ble formidlet til det norsk-svenske konsulatet, og vinarbeidernes fagforbund CSAAWU satte en responsfrist på ti dager.

Skjermdump fra nyhetssak på Bistandsaktuelts nettside 27. september. 

Les tidligere omtale: Sør-Afrika: Arbeidere vil at Vinmonopolet skal støtte deres krav

Vinmonopolet lover handlingsplan

Vinmonopolet har nå besvart brevet, bedt om et møte med CSAAWU, og lover fagforbundet å lage et utkast til handlingsplan i løpet av de neste to månedene. Skissen til handlingsplan skal deretter sendes til det sørafrikanske fagforbundet for å få deres kommentarer og innspill.

Bistandsaktuelt har fått innsyn i brevet til fagforbundet, hvor det framgår at Vinmonopolet legger opp til det de kaller en mer holistisk (helhetlig) tilnærming.

Dette innebærer å utvide fokuset fra tilsyn på enkeltgårder, til i større grad å ville påvirke den sørafrikanske vinindustrien på et mer overordnet plan, noe som skal være i tråd med ønsker fra CSAAWU og en annen sørafrikansk fagorganisasjon. I svarbrevet inviteres fagforeningen inn i dialogen rundt arbeidet med videre utvikling av revisjonsstandarder og krav til sertifisering.

Den bebudede handlingsplanen supplerer en liste med åtte krav som Vinmonopolet allerede stiller sine leverandører.

Dialog gjennom flere år

Kristian Hogstad, etikk- og bærekraftansvarlig i Vinmonopolet, fastslår at dialogen med vinarbeiderne ikke har oppstått som følge av protestmarsjen nylig.

– Samarbeidet med det sørafrikanske fagforbundet har allerede eksistert i flere år, sier Hogstad.

Han forteller at tv-dokumentaren Bitre Druer ble en vekker som endret Vinmonopolets praksis, og som senere ledet til dialogen med vinarbeidernes forbund.

– Da «Bitre Druer» ble sendt på norske skjermer i 2016, skjønte vi at vi måtte revidere måten vi forholder oss til sørafrikanske vinprodusenter, sier Hogstad.

Han forteller at Vinmonopolets ledelse "har sett filmen mange, mange ganger". 

– Dokumentaren endret ikke bare tankemåten for oss som jobber med bærekraft som primærfokus, men den vakte også sterke reaksjoner både i styret og hos ledelsen. Det oppstod et unisont ønske om å påvirke der vi hadde mulighet, forklarer han.

Ble leder for inspeksjonsprogram

Endringen i Vinmonopolets etikk-arbeid henger også sammen med en henvendelse de mottok fra en sørafrikansk kvinne like etter at dokumentaren ble sendt.

Sasha-Monique Elvik hadde flere år tidligere flyttet til Norge med sin norske mann. Hun forklarer Bistandsaktuelt at dokumentaren ble en kraftig påminnelse om tilstanden i hennes eget hjemland – og om hvor lett geografisk avstand også skaper følelsesmessig distanse.

Elvik besluttet å henvende seg til Vinmonopolet, som da allerede var på utkikk etter en person som kunne være tistede og lede vårt inspeksjonsprogram over fire uker i Sør-Afrika. I starten var det tenkt at Elvik skulle være midlertidig ansatt for å lede et inspeksjonsprogram av 22 vingårder, men det ble raskt klart at hennes kunnskap om sørafrikansk kultur og samfunn gjorde dialogen med aktørene der langt enklere. 

– Det som i starten var ment som et enkeltoppdrag, ble begynnelsen på et større endringsarbeid, sier Elvik som var med både i planleggings- og gjennomføringsfasen.

Kjøper fra 500 ulike importører

Siden Vinmonopolet ikke kjøper vinen direkte av produsenter, men forholder seg til cirka fem hundre ulike importører, er markedet utfordrende å ha oversikt over, forklarer etikksjef Hogstad.

– Det er i utgangspunktet det enkelte importørfirmaet som bærer det juridiske ansvaret når de garanterer for arbeidsforhold overfor oss i Vinmonopolet. Men fordi veldig få mennesker i det norske samfunnet kjenner til disse importørene, utgjør mellomleddet en sårbarhetsrisiko for oss: Det er Vinmonopolet som løper omdømmerisikoen også dersom ‘feilen’ ligger hos importøren, sier han.

Dette førte til at Vinmonopolet i 2016 stilte åtte helt konkrete krav til importører av vin fra Sør-Afrika. Og ett av disse var; fagforeningsfrihet.

– Kravene var basert på innholdet i dokumentaren, sier Hogstad.

Importørene fikk to måneder på seg til å sørge for at produsentene og farmene i Sør-Afrika imøtekom kravene, som så ble fulgt opp gjennom 22 inspeksjoner. 

Hos fire aktører var det alvorlige anklager. De gikk på trakassering av ansatte "av en slik art at det kan relateres til rasediskriminering, manglende likeverd, og et syn på de ansatte som om de er en gjenstand en kan eie".

Ser etter felles problemer på gårdene

– Ved å fullføre disse inspeksjonene, tenkte vi først at vi raskt ville få ting på plass og kunne avslutte prosjektet. Men så skjønte vi at dette ville bli begynnelsen på et mer regelmessig og systematisk arbeid, sier Hogstad.

CSR-sjefen vektlegger at Vinmonopolet vil fortsette å ha en dialog med vinarbeidernes fagforbund CSSAAWU.

– Samtidig vil vi utvide til å fokusere mer på det helhetlige bildet. I stedet for inspeksjoner på enkeltgårder, vil vi ha mer fokus på problemstillinger som er gjennomgående på mange gårder. En av dem er problemet med utstrakt alkoholmisbruk, forklarer Hogstad.

Etterspør ikke de billigste vinene

Han understreker samtidig  at Vinmonopolet har valgt en annen prislinje og sortiment for viner fra Sør-Afrika enn flere av de store supermarkedkjedene i Europa. 

– Vi etterspør sjelden rimelig volumvin fra Sør-Afrika, og fokuserer mer på kvalitetsvin i et høyere prissegment, sier Hogstad.

Hensikten er fra Vinmonopolets side å unngå de vingårdene som er mest fokusert på lave kostnader, herunder press mot lave lønninger og arbeidsmiljø. 

Her er Vinmonopolets 8 krav til leverandørene:

Requirements put forward by the Norwegian alcohol monopoly Vinmonopolet (since 2016):

1. Producers and farms must take specific steps to make workers aware of their rights and responsibilities according to the BSCI Code of Conduct. The information shall be presented verbally and in a language that workers understand.

2. Producers and farms must establish or participate in effective operational-level grievance mechanisms for workers to inform or to put forward a grievance regarding conditions that does not comply with the BSCI Code of Conduct.

3. Producers and farms must follow up on any grievance and shall document what follow up activities that have been done from the producers/farms side.

4. Producers and farms shall ensure access to, and make sure that personal protective equipment are being used.

5. Producers and farms shall build sufficient competence among workers that work with pesticides. Such training shall address how spraying with pesticides shall be done without exposing other workers in the vineyard.

6. Producers and farms shall ensure access to clean drinking water. If necessary, water samples must be analyzed.

7. Producers and farms shall comply, as a minimum, with wages mandated by governments’ minimum wage legislation, or industry standards approved on the basis of collective bargaining, whichever is higher.
This applies for all workers, regardless if they are permanent workers or seasonal workers. In cases where producers and farms hire workers from a contractor, it is still the producer/farm that are responsible to make sure these requirements are met.

8. Producers and farms shall respect the right of workers to form unions in a free and democratic way and not discriminate against workers because of trade union membership or activity. Producers and farms shall not prevent workers’ representatives from having access to workers in the workplace or from interacting with them.

Kilde: Vinmonopolet.