Advokat og Israel-aktivist David Abrams, her avbildet da han var gjest på Med Israel for Fred sitt årsmøte på Fornebu i fjor, vil nå saksøke den brittiske hjelpeorganisasjonen Oxfam for 1,4 milliarder kroner. Abrams har tidligere bidratt til at Norsk Folkehjelp måtte betale 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter etter et forlik i fjor. Foto: Tor Aksel Bolle

Israel-aktivist vil saksøke Oxfam for 1,4 milliarder

David Abrams, advokaten som sørget for at Norsk Folkehjelp måtte betale 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter, har en annen organisasjon i sikte. Nå vil han saksøke Oxfam, en av verdens største hjelpeorganisasjoner for 160 millioner dollar – om lag 1,4 milliarder kroner.

– Jeg leverer ikke inn en slik sak til myndighetene med mindre jeg er rimelig sikker på at den er solid, sier David Abrams til Bistandsaktuelt. Fra et kontor i New York leder aktivisten og advokaten emannsorganisasjonen Zionist Advocacy Center.

I et syv sider langt dokument - som opprinnelig ble levert inn i januar i fjor  men først nå er blitt offentlig tilgjengelig -  hevder Abrams at den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam gjennom å støtte et landbruksprosjekt i Gaza indirekte har støttet Hamas, en organisasjon som står på USAs liste over terroristorganisasjoner.  

Abrams mener Oxfam derfor har brutt en rekke avtaler organisasjonen har inngått med USAID fordi avtalene inneholder en erklæring om at organisasjoner som mottar penger fra det amerikanske offentlige bistandsorganet USAID ikke på noen måte gir materiell støtte til terror-organisasjoner.

 

Bruker spesiallov

Abrams bruker samme metode mot Oxfam som da han han anklaget Norsk Folkehjelp for å indirekte å ha støttet Hamas samt å ha mottatt penger fra iranske myndigheter.

Han benytter seg av en en lovbestemmelse i det amerikanske rettssystemet -  den såkalte False Claims Act. Det er en lov som er ment å ramme personer eller organisasjoner som enten svindler den amerikanske stat eller mottar penger som de ikke har rettmessig krav på. Enhver kan så saksøke vedkommende person/organisasjon på vegne av den amerikanske staten, og dersom saken fører frem vil vedkommende da få en viss prosent av forlikssummen eller erstatningsbeløpet.

Folkehjelpa aviste bastant alle anklager fra Abrams, men saken endte allikevel med et forlik i fjor hvor den norske organisasjonen betalte 16 millioner kroner tilbake til amerikanske myndigheter.

– Til tross for uenighet om rimeligheten og berettigelsen av det amerikanske kravet, har Norsk Folkehjelp akseptert å betale forliksbeløpet. Dette har vi gjort for å kunne få avsluttet saken. Vi har vurdert at det vil være ytterst kostbart og tidkrevende å ta saken inn for det amerikanske rettsapparatet, sa Folkehjelpas generalsekretær Henriette Westhrin om saken i fjor. 

En vesentlig forskjell fra den saken er imidlertid  at amerikanske myndigheter nå har valgt å ikke selv gå videre mer anklagene mot Oxfam, slik de gjorde i saken mot Folkehjelpa. Men amerikanske myndigheter har heller ikke avist saken.

– Det betyr at jeg kan ta saken videre, noe jeg har tenkt å gjøre. Det er mulig at myndigheten velger å ta saken videre selv på et senere tidspunkt og det er også mulig at de vil avvise saken senere. Sakspapirene er levert til Oxfams sitt kontor på Manhattan og jeg har tenkt å forfølge saken som enhver annet sak, sier Abrams til Bistandsaktuelt.

I en epost til nyhetstjenesten The New Humanitarian skriver en representant for Oxfam følgende. «Vi er klar over saksøkelsen og aviser anklagene i den».

 

Les også:

 

4 saker til 

Da Abrams var i Norge i fjor sa han til Bistandsaktuelt at norske organisasjoner «burde være bekymret» hvis de har mottatt amerikanske penger og ikke grundig sjekket at organisasjonen de samarbeider med ikke på noen som helst måte kan knyttes til organisasjoner som står på USAs terror-liste.

Nå opplyser Abrams til Bistandaktuelt  at han har ytterligere fire saker inne til vurdering hos amerikanske myndigheter. Dette er saker med lignende anklager som han har rettet mot Norsk Folkehjelp og Oxfam, to av sakene involverer europeiske organisasjoner. Sakene er foreløpig ikke offentlige og det kan ta et par år før amerikanske myndigheter tar stilling til de.

– Du frykter ikke at du gjennom å fremme saker mot humanitære organisasjoner kan gjøre det vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å jobbe i Midtøsten? 

– Loven gjør ofte ting vanskeligere og mer komplisert, men hensikten med lovene er jo å bidra til et bedre samfunn for oss alle. Så lovene må man rett og slett følge selv om det kanskje av og til også gjøre humanitært arbeid vanskeligere. Det er fullt mulig for humanitære organisasjoner å jobbe uten å gi noen som helst materiell støtte til organisasjoner eller institusjoner med bånd til terror-organisasjoner. Dette vet jeg fordi jeg har gjort omfattende research og det er også mange humanitære organisasjoner som jobber i og rundt Israel uten at de gir slik støtte, sier Abrams.

 

Besøkte Oslo

Abrams, som opprinnelig har arbeidsrett som sitt spesialfelt, var i fjor våregjest og foredragsholder da organisasjonen Med Israel for Fred avholdt landsmøte i Oslo. Foran en sal full av norske Israel-venner forklarte Abrams hvordan han hadde jobbet med saken mot Norsk Folkehjelp

Ifølge han selv var hundrevis av timer med tråling av nettsider og sosiale medier kombinert med juridisk spisskompetanse viktige komponenter i arbeidet med saken. Under foredraget sitt ba han om hjelp fra norske Israel-venner til å drive «lawfare» - juridisk «krig» -   mot det han oppfatter som Israels fiender.

På Facebook-sidene til Zionist Advocacy Center går det fram at Abrams i april i år holdt foredraget «Lawfare – fun and for profit».  

Og virksomheten til Abrams har gitt gode inntekter, han tjente nesten tre millioner kroner på saken mot Norsk Folkehjelp alene. Skulle han vinne fram mot Oxfam eller i noen av de andre sakene har levert inn til amerikanske myndigheter kan han tjene ytterligere millioner.  

 

 

Sakspapirene er levert til Oxfams sitt kontor på Manhattan og jeg har tenkt å forfølge saken som enhver annet sak,

David Abrams, Israel-aktivist og advokat

Norsk Folkehjelp: – Skremselstaktikk 

– Det er ingen tvil at slike søksmål er bygd på en skremselstaktikk som gjør at organisasjoner kan bli skremt fra å drive med legitime humanitære og utviklingsaktiviteter i de okkuperte palestinske områdene, selv om behovene kan være store, sier Per Nergaard som er assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Han mener at det  i utgangspunktet kan det se ut som dette handler kun om bistand og hvordan pengene brukes, men at saken i virkeligheten handler om et ideologisk prosjekt for å sverte palestinske myndigheter og ledere.

– Søksmålet reiser et viktig spørsmål. Er det slik at så lenge de lokale makthaverne -  i dette tilfellet, Hamas – er definert som terrororganisasjon, kan all samhandling med lokale myndigheter ansees som terrorstøtte? I en slik situasjon kan det fort blir umulig for organisasjoner å jobbe i Gaza, til tross for at FN anslår området som i ferd med å bli ubeboelig innen 2020.

Nergaarf sier at kriminalisering av humanitært arbeid i områder som kontrolleres helt eller delvis av organisasjoner, som noen definerer som terrororganisasjoner, er noe som gjøres av flere giverland.

– Antiterrorlovgivning og tiltak, inkludert antiterrorklausuler i bistandskontrakter, kjennetegnes av uklare begreper, definisjoner og prosedyrer, noe som både gjør det vanskelig for bistandsmottakere å etterleve og lett for andre med vikarierende motiver å utnytte. Giverne,  inkludet norske myndigheter, må komme på banen og forsvare humanitære og utviklingsarbeid mot de negative konsekvensene av antiterrorlovgivning, sier Nergaard.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.09.2019 14:50:00 Sist oppdatert: 16.09.2019 14:50:00