Nyheten om bistandskutt kommer en drøy uke før det skal holdes valg i landet, der president Ashraf Ghani håper på fem nye år ved makten.
– Vi står opp mot dem som utnytter sin makt og innflytelse til å frata det afghanske folk støtte i form av bistand utenfra, sier USAs utenriksminister Mike Pompeo.
USA varsler nå et bistandskutt på 160 millioner dollar, drøyt 1,4 milliarder kroner, og bryter samtidig alt samarbeid med antikorrupsjonsenheten i landet.
Bør stilles til ansvar
– Vi forventer at den afghanske regjeringen demonstrerer klar vilje til å bekjempe korrupsjon, til å tjene det afghanske folk og til å opprettholde folkets tillit, sier Pompeo.
– Afghanske ledere som ikke makter å leve opp til en slik standard, bør stilles til ansvar, legger han til.
USAs forhold til Ghani har surnet kraftig de siste ukene som følge av den afghanske presidentens misnøye med et utkast til avtale mellom amerikanerne og Taliban.
President Donald Trump hadde opprinnelig invitert Ghani og utsendinger fra Taliban til USA, men avlyste i siste liten og erklærte samtalene med opprørsgruppa for «døde».
Gjennomkorrupt
Transparency International betegner Afghanistan som et av verdens mest korrupte land, der mye av bistanden havner i lommene på tidligere krigsherrer.
Og USA generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR), John F. Sopko, har i gjentatte rapporter de siste årene tegnet et dystert bilde av utviklingen i landet.
Afghanistan er stort sett lovløst, regjeringen gjør lite for å slå ned på den massive korrupsjonen, og landets sikkerhetsstyrker lider store tap, konkluderte han for ett år siden.
For to år siden anslo Sopko at USA hadde brukt over 8 000 milliarder kroner på å stabilisere Afghanistan, uten å lykkes.
Norge har også brukt over 20 milliarder kroner i det konfliktherjede landet de siste 18 årene, drøyt halvparten på et militært bidrag.
Et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg felte i 2016 en nedslående dom over det norske bidraget og konkluderte med at man hadde fått lite igjen for innsatsen.
– Overraskende kutt
– De amerikanske bistandskuttene vil i første omgang ikke ha direkte konsekvenser for vårt arbeid, men hvis kuttene omfatter støtte til helse-, og utdanningssektoren vil det bety at færre lærere, jordmødre og helsesøstre kan ansettes, sier Afghanistankomiteens talsperson Terje Watterdal til Bistandsaktuelt.
Han påpeker at FNs bærekraftsmål tre og fire da vil bli enda vanskeligere å oppnå.
– Kuttet i støtten til MEK, som har ansvaret for antikorrupsjonsarbeidet, er overraskende. Arbeidet med oppfølgingen av 2017-rapporten om korrupsjon innen utdanningssektoren blir fulgt opp av det afghanske utdanningsdepartementet, og det er derfor veldig skuffende at amerikanske myndigheter nå velger å kutte støtten, sier Watterdal.
Han mener dette vil virke mot sin hensikt.
– Nå er det viktig at Norge og andre givernasjoner fortsetter støtten, med fokus på langsiktig utvikling.
Watterdal sier giverlandene gjennom fortsatt støtte må vise at de står sammen med det afghanske folket, uavhengig av hva USA velger å gjøre.
– Afghanistankomiteen har en avtale med norske myndigheter om støtte ut 2021, og signaler fra norske myndigheter er at de vil fortsette støtten utover denne perioden. Vi oppfordrer norske myndigheter å se til Sverige der man har et tiårsperspektiv for sin utviklingsstøtte for Afghanistan.
- Les også: USA-kritikk av norsk politibistand
