KrF-statsråden understreker at han ikke kjenner saken i detalj, men har lest Bistandsaktuelts dekning av saken.
Norges honorære konsul i Quito er øverste sjef for plantasjeselskapet, der bruddene på arbeidernes rettigheter har skjedd. Ulstein kommenterer ikke direkte om saken bør få konsekvenser for den norske konsulens status eller oppdrag for Norge, men lover at saken vil bli fulgt opp.
– Sånn kan det ikke være. Jeg er helt sikker på at dette bli fulgt opp av ambassaden. Det er viktig at man tar skikkelig tak i det, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en kommentar til Bistandsaktuelt.
Han mener at elendige forhold for plantasjearbeidere må betraktes som en del av det som nå omtales som «moderne slaveri».
– Vi må holde trykket slik at vi kan bidra til at slike ting ikke skjer igjen, sier han.
Prioritert av regjeringen
I regjeringserklæringen fra januar er moderne slaveri nevnt spesielt som et område regjeringen vil prioritere, og det loves også at man vil starte et eget bistandsprogram. Ved flere anledninger har utviklingsministeren frontet temaet offentlig.
Tirsdag deltok han på et møte om slaveri-problemer og norsk bistand arrangert av SOS barnebyer og Tankesmien Skaperkraft. «Kan norsk bistand bekjempe moderne slaveri?» var tittelen på møtet som fant sted på Kulturhuset i Oslo.
– Begrepet moderne slaveri inkluderer menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsslaveri, utnyttelse av barn, tvangsekteskap og organ handel. Det er i dag over 40 millioner mennesker som er slaver. En av fire er barn. Alle land møter moderne slaveri, men det er særlig konsentrert om Afrika og Asia, sa Catharina Dreyer, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken #Slavetech – a snapshot of slavery in a digital age.
Et av elementene som ble trukket fram på møtet var behovet for å sikre at alle barn blir registrert ved fødsel.
– Det er fremdeles for mange barn som ikke blir registrert. Hvis man ikke blir telt med, så er det lettere å forsvinne. Norske myndigheter bør gå inn for at alle barn i verden skal registreres. Problemet i mange land er at det heller ikke finnes beskyttelsesstrukturer, som barnevernet, påpekte Sissel Aarak, programsjef i SOS Barnebyer.
Utviklingsministeren sa i sitt innlegg at han mente det var en god idé å prioritere bruk av ny teknologi til å registrere barn og mennesker på flukt. Han mente dette var viktig for å redusere mulighetene for at de kan utnyttes.
Tvangsarbeid
Dreyer påpekte at de fleste former for moderne slaveri knyttes til tvangsarbeid. Dette tvangsarbeidet vil som oftest utgjøre første ledd i en verdikjede.
– Bedrifter i Norge har ofte ikke peiling på hva som skjer i første ledd. Vi må hjelpe bedrifter til å ta ansvar. Stortinget har til behandling et forslag om en lov som forbyr moderne slaveri. Det kan gjøre en stor forskjell, mente hun.
Bistandsaktuelt spør utviklingsministeren hva norske selskaper bør gjøre dersom de kommer borti tilfeller av grov utnyttelse av arbeidere i sine verdikjeder?
– Her gjelder det å ta tak i det med en gang noe slikt oppdages, melde det inn. Ser man noe – både på individ- og selskapsnivå – må man ta ansvar. Det er den eneste måten vi kan få bukt med dette på. Vi må samtidig få lov- og regelverket på plass, sier Ulstein.
– Hvordan kommer dette til å prioriteres i bistanden framover?
– Kampen mot moderne slaveri er trukket fram i regjeringsplattformen. Vi er i gang med å utvikle et program der vi ønsker å se helhetlig på dette. Slaveri rammer mest der det er ekstrem fattigdom og i områder rammet av klimaendringer. Vår innsats skal rettes inn mot de minst utviklede landene og de mest sårbare gruppene, sier utviklingsministeren
Han mener at ulike aktører i samfunnet har et ansvar for å motvirke problemet; både bedrifter, myndigheter og forbrukere.
