– Politikerne gjør dette for å få flere stemmer, sier den ugandiske juristen og rettighetsaktivisten Adrian Jjuuko til Bistandsaktuelt.
Ifølge dagens straffelov er «unaturlig seksuell atferd» ulovlig i Uganda. Homoseksualitet kan straffes med fengsel på livstid. Nå vil politikerne stramme skruen ytterligere og gi dødsstraff for homofili.
Da etikkminister Simon Lokodo ble spurt av lokale medier hvorfor denne loven blir fremmet, svarte han:
– Straffeloven kriminaliserer bare handlingen. Nå sier vi at alt mulig – som rekruttering, promotering og å vise seg fram – er å begå en straffbar handling.
Ivrige politikere
28. oktober skal dette lovforslaget opp i parlamentet.
– Politikerne er veldig ivrige etter å få det igjennom, sier Jjuuko.
Lederen av Human Rights Awareness and Promotion Forum mener grunnen er at det er valg i 2020. Og president Museveni har allerede sørget for å endre grunnloven slik at han kan sitte enda lenger ved makten.
– Etter snart 40 år ønsker han nye fem år som president. Men han har gått tom for saker som kan gjøre ham populær. Men en av de mest populære tingene du kan gjøre som politiker i Uganda er å være mot homofile. Ved å fremme en slik lov regner han med å få flere stemmer. Og parlamentsmedlemmene stemmer også for dette, da de ønsker å bli gjenvalgt, sier Jjuuko.
Homofili ulovlig
Homoseksualitet er ulovlig i de fleste landene i Afrika. I en håndfull stater risikerer homofile dødsstraff eller livstidsstraff. Men det har vært framskritt i noen land. I Angola for eksempel ble homofil seksualitet avkriminalisert i januar.
Denne uka var Norge vertskap for et møte i Global Equality Fund. Dette er et fond for å støtte LHBT-personers rettigheter. (LHBT: Lebiske, homofile, bilfile og transpersoner). Et av temaene var avkriminalisering av homofili i Afrika. En av de tilreisende fra Afrika var Adrian Jjuuko.
Han forteller at et liknende lovforslag som det som fremmes nå, ble fremmet i 2011. Homoseksualitet skulle kunne straffes med døden i Uganda. Loven ble vedtatt i 2014, men etter tre måneder ble den avvist av grunnlovsdomstolen som grunnlovsstridig.
– Og det var ikke bare homofil praksis man skulle kunne slå ned på, men også det å være homoseksuell. Du kunne straffes for å ta på noen hvis du ble mistenkt for å ønske å ha homofil sex.
Loven påla alle leger, advokater og andre yrkesgrupper å rapportere om klienter de mente var homofile. Loven sa at ethvert hus der det bodde homoseksuelle skulle anses som bordeller, og at de som bodde der kunne straffes.
Jjuuko sier loven ga straffefrihet hvis du begikk en forbrytelse for å forsvare deg mot homoseksualitet. Da var det mulig å si til ditt forsvar: «Jeg drepte ham fordi han prøvde seg på meg.» Det betyr at du kunne angripe folk som er homofile og forsvare deg med at: «Jeg ble redd fordi han var homofil».
Det som skjer på soverommet...
Adrian Jjuuko havnet inn i rettighetskampen ved en tilfeldighet.
– I 2006 var jeg en juss-student full av energi. Jeg ville forandre verden. Jeg skrev en artikkel i en stor avis, der jeg argumenterte for at samfunnet ikke har noe med hva som foregår på ditt private soverom. Jeg var ikke forberedt på reaksjonene. Det kom et skred av sinte e-poster, beskjeder og telefoner. For første gang fikk jeg erfare homofobi. Jeg begynte å tenke: Hvorfor fører dette til så mye sinne?
Da bestemte han seg for at hans avhandling på juss-studiet skulle handle om homoseksualitet i relasjon til moral, lov, religion og kultur og problemet med homofobi. Etter det begynte han å jobbe med LHBT-rettigheter.
– Kort tid etter opplevde jeg for første gang å bli angrepet. Jeg var sammen med noen LHBT-aktivister ved Makerere-universitetet i Kampala. Etter å ha holdt en innledning ble vi jaget ut av rommet og måtte løpe for livet.
Dette førte til at Jjuuko startet organisasjonen Human Rights Awareness and Promotion Forum.
– Vi gir juridisk hjelp til LHBT-personer, tar på oss å føre saker, lobber mot myndigheter og rettssystemet, gir LHBT-folk opplæring i menneskerettigheter og vi gir politiet opplæring i rettighetene til LHBT-personer.
Ikke vel ansett
Jjuuko forteller at svært få i Uganda jobber for LHBT-personers rettigheter. Frykt for vold og trakassering er en årsak. Organisasjonen hans er blitt angrepet to ganger.
– Første gang var i 2016 da en vaktmann ble drept. I 2018 kom de igjen og banket opp to sikkerhetsvakter slik at de nesten døde. Ingen av gangene ble noe stjålet, så det var tydelig at de var ute etter å skade oss.
– Det har egentlig vært få angrep på LHBT-aktivister i Uganda. Ugandere er vennlige folk og tyr normalt ikke til vold. Men nylig har dette begynt å snu. I løpet av de siste to månedene har det vært to tilfeller av mord på LHBT-aktivister og det er to mulige drap som vi ikke har fått bekreftet ennå.
Hat-prat mot homofile er svært vanlig, forteller Jjuuka. Hver dag kommer det eksempler på slikt fra kirkelig hold eller fra landets etikk-minister.
Folk er redde for å melde voldssaker til politiet. Hvis de går til politiet, unnlater de å fortelle at de er homofile av frykt for å bli mishandlet av politiet eller arrestert selv.
Skjuler sin legning
LHBT-persoer skjuler sin legning, fordi de vet at de blir diskriminert – de har ofte vanskeligheter med å skaffe seg jobb, få forfremmelser eller skaffe seg bolig.
– Fordi de er så usynlige, er det mange som tror at det ikke finnes homoseksuelle i Uganda.
– Loven sier at homofil praksis er forbudt. Men høyesterett har sagt at også alt rundt det er forbudt. For eksempel forsøk på å fremme homoseksualitet. Så vi kan ikke organisere møter eller stå fram på radio eller tv. Da kan radio- eller tv-verten få bøter.
Jjuuko blir beskyldt for å fremme vestlige ideer.
– Dette må jeg forholde meg til hver dag. Det er ikke helt feil. Hvis du ser på den vanlige ugander, vil han mene at LHBT-aktivisme er støttet av vesten. Det betyr at vi får økonomisk støtte fra vesten og at vi reiser til vestlige hovedsteder for å snakke om LHBT-rettigheter og har støttespillere i vesten. Og folk vet at i vesten er homoseksualitet vanligere.
– Men ser du nærmere på dette, vil du oppdage at Ugandas regjering også får økonomisk støtte fra vesten, reiser til vesten og har støttespillere i vesten, sier Jjuuko som sier det ikke bør spille noen rolle om ideer som likhet og ikke-diskriminering kommer fra vesten.
Hva med framtiden?
– Hvordan ser du på framtiden? Er du optimist?
– Jeg ser på framtiden fra et akademisk perspektiv. Mye har skjedd det siste tiåret. Et lyspunkt var at grunnlovsdomstolen avviste loven som skulle gi dødsstraff for homofili, sier han. Og håper forslaget om dødsstraff igjen vil bli stoppet, slik det ble sist.
– Jeg tror at om ti - femten år vil det være mer forståelse for LHBT-rettigheter i Uganda. Mange ugandere lener seg på vesten når det gjelder så mange ting: Informasjon, musikk og filmer. Og vi er åpne overfor andre mennesker. Så Uganda er ikke bare konservativ. Utenfra kan vi virke konservative, men innenfra er det annerledes. Alt mulig kan skje.
Adrian Jjuuko sier at stadig flere LHBT-personer velger å være åpne om sin legning i sine lokalsamfunn, i familien og til kolleger og venner.
– Men du må være forsiktig med hvordan du lever ditt liv. De fleste lever sine liv inni «kokonger». Man kan for eksempel ikke leie hverandre eller kysse på gata.
Jjuuko sier at det også er et lyspunkt at det er blitt lettere for organisasjoner som hans å jobbe med LHBT-spørsmål. Politikerne ser gjennom fingrene med det.
– Du får være i fred hvis du skjuler det du holder på med. Hvis du holder deg i skyggen. Men hvis du kommer fram og snakker åpent og konfronterende, da vil myndighetene slå ned på deg, sier den ugandiske advokaten Adrian Jjuuko til Bistandsaktuelt.