Sudanere i Norge har samlet seg om et initiativ for å støtte den pågående massemobiliseringen i Sudan. Kravet er avsettelse av al-Bashir og hans regime.
Demonstrasjonene i Sudan begynte 19. desember, på den 63.jubileum for landets ensidige uavhengighetserklæring fra Storbritannia. Det som begynte som protester mot en oppheving av subsidier på hvete, er blitt til en kampanje mot presidenten og krav om frie demokratiske valg. Det har lenge ulmet under overflaten.
Regimet har brukt alle sikkerhetstjenestene og flere militsgrupper for å slå ned på demonstrasjoner som har funnet sted i 22 byer. Mer enn 50 personer er blitt drept, og mange hundre har havnet på sykehus.
- Les også: Sudan: Presidenten gjør sykehusene til målskiver
Protestene har ofte vært rettet mot kontorene til regjeringspartiet National Congress Party (NCP). Al Bashir har vært president i 30 år. Han er siktet for folkemord og krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Han ønsker likevel å igjen stille til valg i 2020.
Annerledes denne gangen
Det er nå rundt 4200 sudanere i Norge. Det er en oppgang fra 1000 i 2013. Det året var det en del protester mot regimet i hovedstaden Khartoum. Regimet skjøt med skarpt mot demonstrantene og drepte 230 personer. Det ble også rapportert om overgrep mot sivile i Darfur og Nubafjellene. Tusener forlot landet.
– Det er mange som føler at opprøret denne gangen er annerledes. Det har stor bredde, har deltagere fra alle samfunnslag og er spredt over hele landet i storbyer og i landsbyer. Det gjør at det har vært lett å mobilisere sudanere i Norge, sier Haitham El-Noush, en av initiativtakerne for å samle sudanere i Norge.
Regimets brutale svar på demonstrasjonene har bidratt til at sudanere i Norge velger å stå sammen for å demonstrere både utenfor Sudans ambassade og Stortinget.
– Regimets handlinger har ført til et enormt sinne. Med det som skjer langt unna i hjemlandet er det mange i Norge som gjerne omsetter sinne til et bidrag, sier El-Noush.
«Support Sudan Uprising Initiative» mener Norge må legge press på regimet i Sudan for at de skal respektere folkets rett til å protestere mot undertrykking og forurettelse. I et brev til Stortingets forsvars- og utenrikskomite ber sudanere at Norge stiller «seg bak løsninger som underbygger en fredelig overgang til demokrati».
Opprøret i Sudan har hittil fått lite støtte fra Den afrikanske unionen, EU eller fra USA – som betrakter Khartoum-regimet som en alliert i kampen mot terrorisme.
– Hvis verden virkelig vil bekjempe terror og redusere migrasjon er det viktig å tenke nytt; gjennom å satse på bedre styresett, rettssikkerhet, en overgang til demokrati, og økonomisk utvikling. Al-Bashir har en lang historie med å støtte terrorgrupper, og regimet hans er delaktig i menneskesmugling og ser på migrasjon gjennom Sudan som god business, sier El-Noush. Han mener at en slik nytenking absolutt er mulig gitt hva folkeopprøret har åpnet for av politiske utsikter.
Opposisjonelle i Sudan og deres støttespillere i utlandet mener at opposisjonen nå er samlet og klar til å overta makten i landet gjennom en sivil overgangsregjering.