Mandag 19. august, er FNs dag for humanitær innsats – World Humanitarian Day. Det markeres blant annet av FN. Men samtidig som det holdes festtaler om betydningen og verdien av humanitær innsats er flere hjelpeorganisasjoner bekymret for mangelen på penger til verdens mange kriser.
– Mangelen på penger til nødhjelpsarbeidet er alarmerende. På tross av økte behov er betydelig mindre penger tilgjengelig for nødhjelp sammenlignet med samme tid i fjor. Vi er dypt bekymret for situasjonen for de menneskene som rammes av kuttene, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland i en pressemelding.
Hvert år legger FN og deres samarbeidspartnere frem humanitære appeller basert på vurderinger av nødhjelpsbehovene i land rammet av kriser. Totalt er det i år beregnet at det trengs over 26 milliarder dollar i år for å hjelpe 94 millioner mennesker i nød. Per i dag, godt over halvveis ut i året, har giverlandene bidratt med knappe 8 milliarder dollar. Det er mye penger, om lag 76 milliarder kroner. Men hjelpeorganisasjonene mener det er altfor lite.
Ifølge FNs oversikt er det nemlig bare 30 prosent av behovet – som i år er anslått til å være på rekordhøye 26 milliarder kroner – over 225 milliarder kroner. Sammenlignet med på samme tid i fjor har giverlandene dekket mindre av behovene både i andel av det FN mener er nødvendig og i rene penger.
Afghanistan hardt rammet
Mangelen på penger får nå helt konkrete konsekvenser i mange kriserammede land. Og ofte størst konsekvenser i de landene hvor folk har det aller vanskeligst. Som for eksempel i Afghanistan.
I provinsen Herat, vest i landet, har tørke og konflikt ført til at nærmere en halv million mennesker har flyktet fra hjemmene sine. Mange av dem lever nå under svært vanskelige forhold i telt utenfor Herat by. Antallet syke barn har økt kraftig og mange familier pådrar seg store gjeldsbyrder for å overleve fra dag til dag. På grunn av mangelen på internasjonal humanitær sliter hjelpeorganisasjonene med å gi helt grunnleggende hjelp.
– Så langt har verken myndigheter eller hjelpeorganisasjonene klart å trappe opp i nødvendig grad. Resultatet er at behovene til disse familiene blir oversett, sier Anthony Neal, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan.
Må stanse utdanningsprosjekter
Også giverlandenes favotitteksempel på vellykket bistand i Afghanistan – jenters utdanning – rammes av mangelen på penger.
– For første gang siden 2002 ser vi nå at andelen barn som ikke får utdanning øker. Anslagsvis 3,7 millioner barn, nesten halvparten av alle barn i skolealder, er utenfor skolen, sier Neal,
Siden 2001 har det vært satset stort på utdanning, særlig for jenter, men det er ifølge Neal stadig vanskeligere å finne penger til utdanning for barn i konfliktrammede deler av landet. Så langt har FN og de humanitære hjelpeorganisasjonene i Afghanistan fått inn under ti prosent av det de trenger for å sikre barn utdanning i de kriserammede områdene.
– Jenters utdanning har blitt hyllet som en av få suksesshistorier om internasjonal støtte til Afghanistan. Det er virkelig gjort store fremskritt, men nå ser vi at stadig flere jenter faller utenfor skolen, ikke bare fordi de er utrygge, men fordi det er for lite penger. Dette året måtte vi skrinlegge flere skoleprosjekter for fordrevne barn ganske enkelt fordi vi mangler penger. Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt sine løfter til afghanske jenter, sier Neal.
Stadig flere kriser
Kirkens Nødhjelp deler Flyktninghjelpens bekymring over mangelen på penger til verdens humanitære kriser.
– Dette er en trend vi har sett over flere år, og det forsinker viktig humanitært arbeid, sier KNs utenlandssjef Arne Næss-Holm.
Han forteller at dette i år har fått konkrete konsekvenser for Kirkens Nødhjelps arbeid i Bangladesh og Øst-Afrika.
– I Bangladesh fikk vi og flere andre organisasjoner beskjed fra en stor internasjonal giver om at prosjektene vi hadde bedt om penger til var gode og viktige, men at det rett og slett ikke fantes penger. I Øst-Afrika opplevde vi at nesten alle pengene allerede var bundet opp i ulike poster på budsjettet. Derfor var det ikke penger til å reagere på en gryende krise, forteller Næss-Holm.
Han påpeker at pengemangelen særlig rammer lokale organisasjoner.
– Når budsjettene snurpes inn så er det ofte de lokale organisasjonene som kuttes først. Det er en bekymring som kommer i tillegg til bekymringen over de udekkede behovene, de lokale aktører mottar allerede en forsvinnende liten del av de humanitære midlene som er tilgjengelig i humanitære kriser, sier utenlandssjefen i KN.
Han påpeker at det i verden i dag er mange store og langvarige kriser på en gang.
– Vi ser jo at pengesummen som gis til humanitært arbeid øker, men verdenssamfunnet klarer allikevel ikke å holde tritt med de store behovene.
USA gir klart mest
– Men er det kun mer penger som er løsningen eller kan det internasjonale humanitære systemet blir bedre og mer effektiv?
– Det er sikkert noe å hente på å forbedre systemet. Det er allerede gjort forbedringer, koordineringen er blant annet blir bedre. Fortsatt brukes det for lite penger på beredskap og forebyggende arbeid. Det er klart at man kunne spart penger ved å bruke mer på lokal beredskap og motstandskraft før krisene inntreffer, sier Næss-Holm.
Tall fra FN viser at varierer kraftig fra krise til krise i hvilken grad FNs appeller til giverlandene om støtte blir hørt.
Giverlandene har per i dag gitt 27 prosent av det hjelpeorganisasjonene er nødvendig til humanitær hjelp i Afghanistan. Haiti har kun fått 18 prosent. Mens Myanmar og Somalia har derimot fått henholdsvis 61 og 45 prosent av appellen.
USA er - Trump eller ikke - fortsatt den klart størst giveren globalt og har ifølge FN bidratt med over 3,3 milliarder dollar – rundt 30 milliarder kroner så langt i år. Norge har gitt rundt 3,5 milliarder kroner og med det den åttende største giveren globalt.