Målet for protestmarsjen var det norsk-svenske konsulatet. Vinarbeiderne overleverte der en liste med krav rettet til de nordiske statlige import-selskapene Systembolaget, Vinmonopolet og Alko.

En garantert minstelønn på 250 rand om dagen (omlag 150 kroner), er blant kravene arbeidernes fagorganisasjon CSAAWU stiller til arbeidsgiverne. Dette er samtidig krav de ønsker at Vinmonopolet, Systembolaget og Alko skal slutte seg til, som forutsetninger for innkjøp.

Fagforbundet har gitt Vinmonopolet og de andre importørene ti dager på å svare dem. Arbeiderne hevder at det fortsatt er svært problematiske og undertrykkende forhold ved landets vingårder, selv om Vinmonopolet i Norge - som en av flere - lenge har arbeidet for forbedringer.

I mars og april 2017 gjennomførte Vinmonopolet 22 inspeksjoner på sørafrikanske vingårder.

Avslørte elendige arbeidsforhold

Det er ikke første gang sørafrikanske vingårder havner i det internasjonale samfunnets søkelys. Reaksjonene var for eksempel sterke da den dansk-produserte Brennpunkt-dokumentaren Bitre Druer rullet over skandinaviske skjermer i 2016 og avdekket elendige forhold. Men siden har lite skjedd, ifølge arbeidernes representanter.

Drøyt 3000 arbeidere og støttespillere deltok i protestmarsjen. En lønn på mer enn minstelønnen på 11 kroner timen er blant kravene arbeiderne håper at Vinmonopolet skal støtte. 

Mens arbeiderne protesterer i Sør-Afrika, fortsetter vinimporten til de nordiske landene å øke. Godt over femti millioner liter vin importeres fra Sør-Afrika til Norden hvert år.

Den internasjonale markedsprisen på sørafrikansk vin er per i dag verdens laveste, men det er også medvirkende årsaker til at det er slik. Minimumslønnen for en sørafrikansk vinarbeider ligger i dag på 18 rand i timen (cirka 11 kroner).

Omlag 120 000 gårdsarbeidere bor og arbeider i dag på vingårder i Sør-Afrika, langt fra offentlighetens daglige søkelys.

Stiller krav til Norden

For nordiske innkjøpere er tilstanden ved sørafrikanske vingårder ofte utfordrende å få innsikt i. De har derfor engasjert organisasjonen Wine & Agriculture Ethical Change Organisation (WIETA) som innkjøpernes ‘øyne og ører’ i Sør-Afrika. Dokumentarfilmen Bitre Druer kunne imidlertid avdekke at WIETA opptrer på en måte som gir vingårdseierne sjanse på sjanse, og i liten grad benyttet seg av restriksjoner eller foretar utelukkelse.

Talsmann og generalsekretær for CSAAWU i Cape Town, Trevor Christians, har dette å si til Bistandsaktuelt på telefon fra Cape Town:

– De etiske kravene om sertifiseringer; som WIETA, Fairtrade, Fair for Life, skal garantere at visse krav er oppfylt, men fungerer ikke i virkeligheten. Gang på gang ser vi at brudd på etiske retningslinjer som disse organisasjonene har fastsatt, ikke får noen konsekvenser for eierne og hvordan de kan behandle vingårdsarbeidere, sier Christians.

Han mener eksisterende sertifiseringsordninger i praksis blir en hvitvasking av lave etiske standarder, og ønsker seg en mer direkte kommunikasjon mellom arbeiderne og det skandinaviske markedet. 

– Det hjelper ikke oss å ha rettigheter på papir hvis vi ikke har dem på vinmarkene. Først når man unngår at kommunikasjonen bare går gjennom administrative ledd, kan vinarbeiderne som lager den vinen nordmenn kjøper på polet virkelig tale sin egen sak, mener Christians.

Ti dagers frist

Blant kravene CSAAWU stiller til de statlige nordiske importørene er å få støtte til et krav om en garantert minstelønn. Fagforbundet har gitt Vinmonopolet og de andre importørene ti dager på å svare.

– CSAAWU forventer at dere svarer dem direkte på kravene de har framsatt innen ti dager fra den 21. september. Kommer dere til å gjøre det, etikk-sjef  i Vinmonopolet, Kristian Hogstad?

– Vi kommer etter alt å dømme til å gi en tilbakemelding til CSAAWU innen denne fristen. Men flere av kravene ligger utenfor Vinmonopolets mandat, som for eksempel krav til sykelønnsordning, pensjonsfondsordning og forsikringsordning ved sykdom og dødsfall, lønnet svangerskapspermisjon, samt krav om at boliger som vinprodusentene har bygd for sine vingårdsarbeiderne skal overdras til dem. Dette er områder som normalt ligger til landets myndigheter å regulere – ikke produsentene. Vårt fokus er å stille krav om et godt og sikkert arbeidsmiljø som bygger på anerkjente internasjonale konvensjoner og landets lovgivning.

Forutsetter at de følger reglene

– Emil Boss hevder i boken Sydafrikanskt Vin (omtalt i avisen Klassekampen 14. september) at sertifiseringer fra organisasjoner som WIETA, SIZA, Fairtrade og Fair for Life slett ikke er en garanti for at vingårdene faktisk følger etiske regler?

– Vinmonopolet tar som en forutsetning at produsenter som er sertifisert etter internasjonale sertifiseringer som Fairtrade og Fair for Life etterlever sine etiske regler. Dersom noen er i besittelse av informasjon som skulle tilsi noe annet, vil vi gjerne ta del i denne informasjonen slik at vi kan sjekke opp dette.

Hogstad avviser at importør-boikott av sørafrikansk vin er en hensiktsmessig reaksjonsform for å bedre arbeidernes kår.

– Vinmonopolet er i posisjon til å jobbe for forbedringer i arbeidsforholdene der det er påkrevd. Men for å kunne gjøre det må vi ha en relasjon til produsenten. Hever vi avtalen, vil produsenten miste et viktig marked og få mindre økonomi til å betale sine arbeidere. Og vi mister vår mulighet til å bidra til forbedringer. Vi mister også muligheten til å ha en konstruktiv dialog med sørafrikanske fagforeninger om utfordringene hos produsenten. Vårt utgangspunkt er at vi heller er innstilt på å jobbe for forbedringer der det er påkrevd. Vi mener dét er en mer bærekraftig fremgangsmåte, som gagner alle. Men så har vi også anledning til å heve kontrakten dersom produsenten eller importøren ikke er med på dette, sier etikk-sjefen.

Svensk forfatter:

– Vinkjøper, ikke la deg lure! 

– Om man som vinkonsument bryr seg om vilkårene til arbeiderne som produserer vinen som havner i norske glass, skal man ikke la seg lure av de store vinbedriftenes sertifiseringer for rettferdig handel, sier Emil Boss, forfatter av den nylig utgitte boken Sydafrikanskt Vin.

Han mener at den eneste aktøren som per dags dato har skapt reelle forandringer for arbeidernes forhold og virkelig taler deres sak, er deres egen fagorganisasjon, CSAAWU.

Støtte rettighetsarbeid

– Det absolutt viktigste man kan gjøre er å støtte fagorganisasjonen direkte. Men man kan også legge et større press på Vinmonopolet for å få dem til å inngå direkte kontakt med arbeiderne, blant annet ved å demonstrere eller stille krav på andre måter. Den nordiske etterspørselen etter billig sørafrikansk vin er ikke til arbeidernes fordel, hevder Boss.

Han mener den lave prisen på sørafrikansk vin henger tett sammen med utnytting av arbeidskraften og sammenligner situasjonen med klesindustrien i lavkostland.

– Når disse vinene selger så godt, gjør ikke det situasjonen lettere verken for vinarbeiderne eller produsentene. Men det er jo betimelig å stille krav til Vinmonopolet: Må virkelig norske forbrukere ha tilgang til denne vinen? Er det ikke mulig å fjerne den fra hyllene og nekte å distribuere den av etiske grunner? spør forfatteren som selv har arbeidet i Systembolaget og har vært aktiv i svensk fagbevegelse.  

Boss berømmer imidlertid Vinmonopolet for å forsøke å operere med en "minstepris" på innkjøp fra Sør-Afrika, og ved å forsøke å skape større etterspørsel etter dyrere viner.

– Regler er uten effekt

Boss har liten tro på dialog mellom importører og vinprodusenter for å fremme arbeidernes kår. Han viser til forskning på bruk av etiske retningslinjer (Code of conduct) for andre bransjer. 

– Forskning om såkalt Code of Conduct (levert av det største CSR-selskapet BSCI) viser at denne typen etiske oppførselskoder har ingen eller bare marginal effekt på arbeidsforholdene, sier han.

Les mer om Vinmonopolets bruk av BSCI-inspeksjoner i Sør-Afrika her:

I tillegg er effekten av arbeidet til kontrollorganisasjoner som sørafrikanske WIETA, som jobber for nordiske forhandlere, svært liten, forteller Boss. Han refererer til uttalelser fra professor i bedriftsadministrasjon ved Gøteborgs Universitet, Niklas Egels Zandén, som Boss intervjuet i forbindelse med arbeidet med boken.

Norsk vinprodusent i Sør-Afrika:

– Naturlig at importørene snakker med produsenten

– Jeg synes vel det er naturlig at importørene primært snakker med selgeren/produsenten av vinen og ikke alle ansatte, sier vinprodusenten Geir Tellefsen i en e-post til Bistandsaktuelt.

Familien eier en vingård, Rosendal Winery, med tilhørende hotell. Den ligger i området Robertson, omlag 1,5 timers kjøretur fra storbyen. I tillegg til ulike næringsengasjementer er Tellefsen også norsk honorær konsul i Cape Town. Som konsul var det også han som mottok kravene fra vinarbeiderne lørdag 21. september. 

Han uttaler seg i denne sammenhengen som næringsdrivende, og ikke som norsk konsul:

– Jeg synes vel det er naturlig at importørene primært snakker med selgeren/produsenten av vinen og ikke alle ansatte, sier Tellefsen.

– Hvordan vurderer du vilkårene for vinarbeidere i Sør-Afrika sammenliknet med vilkår for vinarbeidere i andre land?

– Jeg er av den oppfatning at dette er et felles problem i mange land, også europeiske. Italia er et eksempel på et land der arbeiderne ofte behandles svært dårlig. En felles etisk standard med revisjon er derfor veien å gå. Dette gjelder selvsagt også andre bransjer, men Vinmonopolet, Systembolaget og Alkos posisjon (markedsmonopol, red.anm.) gjør vinbransjen til et unikt sted å starte.

– Hva kan vi i Norden best gjøre for å fremme vinarbeideres vilkår i Sør-Afrika?

– Arbeidet som Vinmonopolet gjør for etisk handel er banebrytende og langt dypere enn det som normalt er forventet. Vinmonopolet er jo ikke kunden, men importøren, så at Vinmonopolet, Systembolaget og Alko samarbeider om en etisk minimumsstandard er et veldig godt tiltak.

– Hvilke tiltak bør Sør-Afrikas myndigheter iverksette?

 – De må i større grad håndheve sine egne arbeidsmiljølover og lytte til incentivene fra vingårdseierne for å forbedre vilkårene, for eksempel gjennom skattelette – da en stor utfordring er at bøndene, som er helt uten subsidier, sliter økonomisk.

– Hva er de største utfordringene når det kommer til å sikre arbeideres rettigheter i Sør-Afrika?

– Jeg tror at konsumenters stadige etterspørsel etter «det billigste» gjør at vi ikke kommer oss ut av klemmen. Dårlig økonomi er ingen unnskyldning for ikke å følge loven, men altfor ofte en konsekvens i både denne og andre bransjer, sier Tellefsen.