– I Norge har vi Lånekassen, som vi har hatt helt siden Norge var et fattig land. Denne institusjonen representerer en unik ekspertise, som vi vil dele med andre land, forteller Sunniva Folgen Høiskar.

Hun er rykende fersk leder av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

SAIH har nylig fremmet forslag om å etablere «Lånekassen for utvikling» som et nytt bistandsprogram, etter modell av Norad-programmer som Olje for utvikling og Skatt for utvikling. Et slikt program ville kunne innebære at Lånekassen deler sin kompetanse og erfaring med land hvor det nå er svært kostbart å få høyere utdanning.

– En del lav- og mellominntektsland har åpnet for høyere utdanning for flere enn før. Men dessverre er det utilstrekkelige, dårlige eller ingen låne- og stipendordninger. Derfor skyves utgiftene ofte over på studentene, selv om samfunnet har store gevinster av at unge tar høyere utdanning. Det er ikke rettferdig, og fører også til at unge fra fattigere familier hindres i å studere, utdyper hun.

Nå håper Høiskar og SAIH at bistandsprogrammet «Lånekassen for utvikling» får finansiering på årets statsbudsjett.

Skeptisk til toppstyrt finansieringsplan

SAIH er ikke de eneste som er opptatt av finansiering av utdanning for tida. Dette står høyt på den internasjonale utviklingsagendaen, og det foregår nå et høyprofil-arbeid i FN med nye finansieringsformer for utdanning. Initiativet har navnet the International Finance Facility for Education (IFFEd), og har støtte fra blant andre Norge.

Høiskar er imidlertid redd for at man med et slikt initiativ skaper nye lag med organisasjon og byråkrati som man ikke ser konsekvensene av.

Les mer:

Skepsis til norskstøttet utdanningssatsing 

– Denne uka følger vi et High Level Political Forum (toppmøte i FN, red. anm.). Vi er bekymret for lansering av IFFEd, fordi vi mener det fører til en fragmentering av bistanden til utdanning. Med de nye planene håper man å trekke til seg større penger, men vi vet ikke om det kommer til å bli utfallet.

Ideen med IFFEd er at man skal gi billige lån gjennom utviklingsbanker. Høiskar er bekymret for at man ikke tar høyde for de enkelte landenes gjeldsbyrde, så det er en risiko for at noen tar opp lån de ikke kan betjene. Hun er også skeptisk til at man ikke har en plan for å måle resultatene, på tross av at finansieringen skal være resultatbasert. SAIH frykter at resultatet blir en giverstyrt institusjon som oppfattes som en klamp om foten for mottakerne.

– Vi er redde for at de nye finansieringsmodellene ikke sikrer medvirkning fra nasjonale myndigheter, lærerfagforeninger og sivilsamfunnet.

I verste fall vil programmene gå helt på tvers av de allerede eksisterende ordningene, og ønskene lokalt, frykter hun.

– Skal programmene fungere, må de være tilpasset lokal kontekst og kultur. Vi ønsker at de i stedet skal støtte opp om de gode finansieringsordningene til utdanning som vi har i dag, sier Høiskar.

Overraskende avkoloniseringsdebatt

SAIH engasjerer seg også i innholdet i høyere utdanning og forskning. Derfor havnet de i fjor høst i en opphetet debatt om avkolonisering av akademia. Høiskar er stolt over at de fikk temaet på agendaen.

– Avkoloniseringsdebatten kom litt brått på. Vi ble overrasket over at saken var så kontroversiell, men debatten har vært spennende og nødvendig, sier Høiskar.

Nødvendigheten av flere stemmer fra det globale sør i akademia, oppsto i tidligere kolonier, hvor man opplevde det som akademia i praksis gikk gamle koloniherrers ærend.

Noen av de som har gått lengst i denne tankegangen er urfolksuniversitetene, og SAIH samarbeider med noen av dem i Sør-Amerika.

2019 har vært et godt år for flere av dem så langt.

– Vårt samarbeidsuniversitet i Colombia, urfolksuniversitetet UAIIN fikk akkurat offisiell akkreditering som universitet. Utdanning på urfolks egne premisser har kommet langt, forteller Høiskar.

Hun er takknemlig for alt de har lært av samarbeidet med disse urfolksuniversitetene, ett av dem - URRACAN i Nicaragua - feirer i år 25-årsjubileum både som universitet, og som samarbeidspartner med SAIH.

– Urfolksuniversitetene i Colombia og Nicaragua har kommet lenger med urfolksutdanning enn mange andre steder i verden. Vi er glade for at vi har lært så mye av det de har gjort og for erfaringene fra avkoloniseringsdebatten, sier Høiskar.

Farvel til Radi-Aid

SAIH har fått oppmerksomhet over hele verden for sine humoristiske, men bitende Radi-Aid-kampanjer (Radiator Aid), som har et ironisk blikk på de stereotypiske framstillingene av mennesker i utviklingsland. Til høsten kommer siste Radi-Aid kampanje, med et nytt tema, og Høiskår gleder seg.

– Vi kan ikke avsløre temaet ennå, men jeg kan love at det har like mye brodd som tidligere kampanjer. Det er selvsagt vemodig å ta farvel med en så artig kampanje som Radi-Aid, men vi har masse spennende nye ideer vi vil jobbe med i årene som kommer, sier hun.

Til våren viker den nemlig plassen for en ny kampanje om diskriminering av LHBTQI-personer i høyere utdanning. Høiskar forsikrer at den er i SAIHs langvarige ånd, med å sikre utsatte grupper tilgang til høyere utdanning. Kampanjen er ennå i støpeskjeen, og Høiskar vil ikke si så mye, men saken snakker hun gjerne om.

– Det vi vet er at diskriminering foregår også i høyere utdanning og hindrer reell tilgang, og at LHBTQI-personer i mange land er svært utsatt. I 72 land i verden er fortsatt homofil kjærlighet forbudt, og vi ser dessverre at det i mange land vokser frem en ny politisk bølge, også i Europa, mot rettigheter for LHBTQI-personer.