AFP or licensors  politics, TOPSHOTS, Horizontal

Demonstranter har i ukevis holdt en sitt-ned-aksjon i Sudans hovedstad Khartoum med krav om demokrati og reformer. Mandag forsøkte sikkerhetsstyrkene å knuse protestene. Foto: AP / NTB scanpix

Sikkerhetsstyrker angriper frihetsprotest i Khartoum

Sikkerhetsstyrker har gått løs på demonstranter i sentrum av Sudans hovedstad Khartoum. Minst 13 mennesker skal være drept og over 200 såret, blant dem flere barn.

Det opplyser Sudans legeforening (CCDS), som står demonstrantene nær.

CCDS omtaler sikkerhetsstyrkenes angrep mot demonstranter som en massakre og opplyser at det er barn blant de drepte.

110 sårede er ifølge legeforeningen hittil sendt til sykehus, og sikkerhetsstyrker skal ha jaktet på demonstranter og avfyrt skarpe skudd inne på området til ett av sykehusene.

TV-bilder viser hvordan soldater banker opp demonstranter med køller og setter fyr på telt, og det kan høres skuddsalver. Det stiger også røyk opp fra området der demonstranter i ukevis har holdt en sitt-ned-aksjon med krav om demokrati og reformer.

– Sårede mennesker ligger på bakken i mottaksområdet, fordi det ikke er nok senger, sier Azza al-Kamel, som er lege ved et sykehus i nærheten av området der demonstrantene har funnet sted.

Sikkerhetsstyrker har nå tatt kontrollen over så å si hele leiren der demonstrantene har oppholdt seg. Området har vært grobunnen for protestbevegelsen som i april lyktes med å styrte president Omar al-Bashir etter 30 år ved makten.

En talsmann for militærjuntaen nekter for at sikkerhetsstyrkene brukte makt mandag.

– Vi splittet ikke opp sitt-ned-aksjonen med makt. Teltene er der, og ungdommene beveger seg fritt, sier talsmann Shamseddine Kabbashi til Sky News Arabia.

 

Skyter vilkårlig

– De skjøt vilkårlig mot alle sammen og folk løp for livet. De blokkerte alle veier, og de fleste teltene ved sitt-ned-aksjonen har blitt påtent, forteller demonstranten Mohammed Elmunir til Al Jazeera.

Protestbevegelsen sier i en uttalelse at militærjuntaen vil bli holdt ansvarlig for blodsutgytelsen og oppfordrer folk til å bli med og demonstrere.

– Det er livsviktig å gå ut i gatene for å beskytte revolusjonen og verdigheten som er igjen. Vårt våpen er fredsmot, heter det i uttalelsen.

Soldater har allerede sperret av veier rundt området der demonstrantene holder til.

 

Krever sivilt styre

Protestbevegelsen, som består av en allianse av opposisjonsgrupper og aktivister, krever at det settes inn et sivilt styre, etter at landets mangeårige president Omar al-Bashir ble styrtet i april.

Militærjuntaen nekter å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.

Partene ble først enige om en overgangsperiode på tre år til et sivilt styre og administrasjon, men avtalen ble ikke signert. 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at forhandlingene var gått i stå, og oppfordret til to dagers generalstreik.

 

USA krever stans

Den amerikanske ambassaden i Khartoum krever at angrepene på demonstranter «må stoppe».

– Sudanske sikkerhetsstyrkers angrep mot demonstranter og andre sivile er gale og må stoppe, skriver ambassaden på Twitter.

I en Twitter-melding som nå er blitt slettet, men som det sirkulerer skjermdump av på mikrobloggtjenesten, legger ambassaden ansvaret på militærjuntaen:

– Ansvaret ligger på TMC. TMC kan ikke lede Sudans folk på en ansvarlig måte, skrev ambassaden med henvisning til militærjuntaens engelske navn Transitional Military Council (TMC).

 

Om opprøret i Sudan

  • Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta.
  • Samtaler har pågått mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre i en overgangsperiode.
  • Opposisjonen krever at det settes inn et sivilt styre og at hærens representasjon begrenses. Juntaen nekter på sin side å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.
  • 15. mai ble partene enige om en tre års overgangsperiode fra dagens makthavere til et sivilt styre og administrasjon. Avtalen ble imidlertid ikke signert.
  • 16. mai besluttet militærjuntaen å suspandere forhandlingene i tre døgn. Militærjuntaen krevde at demonstrantene måtte åpne bruene som kobler hovedstad Khartoum med andre nærliggende områder og slutte å «provosere sikkerhetsstyrker».
  • 20. mai ble forhandlingene gjenopptatt, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land.
  • 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at forhandlingene var gått i stå og at militærjuntaen avviste alle forslag. Demonstrantene oppfordret derfor til en todagers generalstreik.
  • I flere uker har tusenvis av demonstranter holdt en sitt-ned-aksjon utenfor landets forsvarsdepartement med krav om demokrati og reformer.
  • Mandag 3. juni brukte sikkerhetsstyrkene makt for å bryte opp demonstrasjonen. Det meldes om eksplosjoner og skuddsalver fra automatvåpen. Flere personer skal være drept, og flere skal være alvorlig såret.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.06.2019 10:27:01 Sist oppdatert: 03.06.2019 10:27:01