Tallene viser at det «er ingen systematisk sammenheng mellom vold og gruveområder», skriver Kivu Security Tracker (KST) som nå lanserer sin første rapport, "Congo, Forgotten". Det er et samarbeid mellom Human Rights Watch og Congo Research Group som er tilknytning til New York University.
Mellom juni 2017 og juni 2019 har KST systematisk kartlagt mer enn 3000 voldshendelser utført av mer enn 130 væpnede grupper i provinsene Nord- og Sør-Kivu, helt øst i DR Kongo.
Mye vold i områder uten gruver
De skriver at «bare 20 prosent av alle voldshendelser skjedde innen 20 kilometer av en gruve, mens bare 3 prosent skjedde innen 2 kilometer av en gruve». Men de påpeker at i noen områder har det vært kamper om gruver og at skattelegging av gruvearbeidere gir penger i lommene til noen væpnede grupper og til flere kommandanter i regjeringshæren. Likevel er det slik at i flere av områdene med mest vold er det ingen gruver. De nevner byen Beni, Rutshuru-området og Ruzizi-sletta.
Mens noen væpnede grupper kan knyttes til gruveområder er det mange som herjer i områder uten gruver. De skaffer inntekter ved å kreve betaling for alle typer varer, transport, trekullbrenning, ulovlig jakt og kidnapping. Rapporten påpeker siden 1996 har det vært 3- 4 store opptrappinger av konfliktene i området, og ingen av disse var direkte utløst av strid om mineraler.
Omfattende vold
Denne delen av Kongo er nå blant de meste voldelige i verden, statistisk verre en Jemen og de verste områdene av det nordlige Nigeria.
Rapporten, som bygger på det fortløpende arbeidet til 15 kongolesiske forskere som jobber i distriktene, tegner et dystert bilde:
- 1900 sivile er drept i Kivu-provinsene de siste to årene
- 130 væpnede grupper opererer i Nord- og Sør-Kivu. I 2015 var det 70 grupper. Konflikten blir dermed mer kompleks
- 24 tilfeller av massevoldtekt med 100 ofre
- Byene er blitt farligere. Ni prosent av drapene skjedde i byene Goma, Butembo og Bukavu.
- Hovedveiene Route nationale #2 og #5 fra Beni i nord til Baraka i sør er blitt så farlige og ødelagt at mange unngår store strekninger.
Behov for reformer
Voldsstatistikken viser at det er behov for dyptgripende reformer innen staten, mener KST. De påpeker at staten gjennom politiet og hæren FARDC er blant de største overgriperne mot sivile og at statens selv støtter opp om noen væpnede grupper.
Da landets nye president Felix Tshisekedi besøkte området i april lovet han at de som støtter væpnede grupper skal stilles til ansvar. Men hittil er det ingen klar strategi hverken fra regjeringen, utenlandske givere eller fra FNs fredsstyrke for å stabilisere området. Rapporten påpeker for eksempel at det er ikke er noe fungerende demobiliseringsprogram for å avvæpne og reintegrere grupper som vil legge ned sine våpen – det dreier seg om 2000 til 3000 væpnede personer som har overgitt seg eller sagt seg villig til å legge ned sine våpen. FN har ofte blitt hindret av regjeringen fra å legge til rette for fredssamtaler mellom væpnede grupper og myndighetene.
- Det er behov for en altomfattende tilnærming, med en styrket demobiliseringsprogram og dyptpløyende reformer på alle nivåer i staen for å motvirke straffefrihet, sier Jason Stearns, direktøren for Congo Research Group og forfatter av mange rapporter og en bok om DR Kongo.
