Onsdag 7. august i år: Madagaskars spesialdomstol for korrupsjonssaker dømmer flere tidligere ansatte i Madagaskar Røde Kors til ubetingede fengselsstraffer. Domstolen mener de er skyldige i underslag og korrupsjon. Blant de dømte er organisasjonens to tidligere toppsjefer; president Claude Rakotondranja og generalsekretær Fanja Ratsimbazafy.
Domsavgjørelsen fra Madagaskar er det foreløpig siste kapittelet i den mest omfattende underslagssaken Norges Røde Kors noen gang har vært involvert i.
De tiltalte er i hovedsak dømt for å underslått om lag en million kroner. De skal ha «trikset med valutakurser, brukt falsk dokumentasjon og for å ha stukket overskuddet i egen lomme», sier en kilde ved Bianco, Madagaskars uavhengige anti-korrupsjonsenhet, til den gassiske avisa L’Express.
– Vi satset på og stolte på en samarbeidspartner som vi oppfattet som positiv og dynamisk. Og så blir vi lurt på denne måten. Det har vært tøft for hele organisasjonen vår, sier Marte Fremstedal.
Hun er økonomiansvarlig i internasjonal avdeling i Norges Røde Kors og en av de i den norske organisasjonen som har jobbet mest med oppfølgingen av Madagaskar-saken.
Millioner er borte
De fire dømte har alle anket saken og mener de er uskyldige (se egen artikkel i sidespalten).
Også Norges Røde Kors har anket – fordi dommen ikke stiller krav om full tilbakebetaling av de underslåtte pengene.
Nøyaktig hvor mye penger som er stjålet og misbrukt er det ingen som vet sikkert, men ifølge en spesialrevisjon utført av Ernst&Young er 1,2 millioner kroner bekreftet underslått. Bruken av ytterligere 8,2 millioner kroner kan ikke dokumenteres – det finnes ikke bilag og annen dokumentasjon.
Rapporten fra revisorfirmaet konkluderer med at ansatte i Madagaskar Røde Kors har stått bak omfattende korrupsjon og mislighold. Bankutskrifter og fakturaer er blitt forfalsket i årevis. Valutakurser og innkjøpsprosesser er blitt manipulert. Det er laget falske bilag og innkjøpspriser er blitt blåst opp.
For den norske organisasjonen har saken blitt en svært kostbar affære – både omdømmemessig og økonomisk. Norad krever nå 2,7 millioner kroner tilbakebetalt – fra statsstøtten som er gitt til Norges Røde Kors. Grunnen er at direktoratet mener det foreligger et avtalebrudd siden pengene ikke er blitt brukt i tråd med intensjonen i prosjektet. Beløpet er et anslag på hva som er den norske statens andel av pengene hvor bruken ikke kan dokumenteres.
Norges Røde Kors har også brukt et sted mellom 1,5 og 2 millioner kroner på juridisk og administrativ oppfølging av straffesaken.
Ville bidra
Samarbeidet mellom Norges Røde Kors og Madagaskar Røde Kors begynte for rundt 10 år siden, forteller Røde Kors-veteranen Bodil Lawrence Ravn.
– Vi ønsket særlig å hjelpe «svake» nasjonale foreninger, i land der behovene var store og hvor det var få andre humanitære organisasjoner til stede. Som Madagaskar Røde Kors, sier Ravn.
Hun påpeker at det ville vært enklere og tryggere å støtte nasjonale foreninger som allerede var godt etablerte.
– Men de fikk jo allerede mye støtte fra andre givere, sier hun.
Ravn har over 30 års fartstid i Norges Røde Kors og har jobbet mye i Afrika og Midtøsten. I 2008 var hun regional representant for Norges Røde Kors med base i Sør-Afrika og var sentral da samarbeidet med søsterorganisasjonen på Madagaskar ble innledet.
Mål: Å styrke mottakers effektivitet
Ifølge Ravn tok den norske organisasjonen kontakt med sin søsterorganisasjon på Madagaskar for å høre om de var interessert i et samarbeid, særlig innenfor helse og beredskap. Som en del av prosessen på veien mot et formalisert samarbeid traff Ravn flere ganger både presidenten og generalsekretæren. Begge er nå dømt for underslag og korrupsjon.
– Hva slags inntrykk fikk du av dem?
– Generalsekretæren gjorde et godt inntrykk, han var oppegående og han formulerte gode planer. Presidenten var jeg nok mer skeptisk til. Jeg forstod raskt at presidenten var mektig og at det var en del konflikter mellom generalsekretæren og presidenten, sier Ravn.
Hun forteller at man fra norsk side raskt skjønte at søsterorganisasjonen i øystaten hadde svært begrensede ressurser og svak kapasitet.
– Vi mente vi kunne bidra til at de ble en mer effektiv organisasjon, og dermed i stand til å hjelpe flere mennesker i et land hvor behovene er store. Vi trodde på dem når de sa at de ønsket å bli en humanitær organisasjon som kunne hjelpe folket sitt til bedre helse.
Rutinesjekk utløste alarm
I 2009 inngikk Norges Røde Kors partnerskap med søsterorganisasjonen i Madagaskar. De første årene var det relativt lite penger som ble overført fra Oslo til Antananarivo, men etter hvert ble pengestrømmen betydelig større og samarbeidet mer omfattende.
I perioden 2012 til 2017 overførte Norges Røde Kors nærmere 31 millioner kroner til Madagaskar. Mesteparten av pengene gikk til helseprosjekter, vannprosjekter og katastrofeforebygging.
En marsdag i 2017 skjer det noe. En nyansatt gassisk regnskapsmedarbeider er på et feltbesøk hos Madagaskar Røde Kors. Han jobber for Norcross, et landkontor med tre ansatte som Norges Røde Kors har etablert i øystaten.
En av hovedoppgavene til Norcross-kontoret er å samarbeide med og støtte Madagaskar Røde Kors.
Bilag manglet
Regnskapsmedarbeideren gjør en såkalt «spot check» – en rutinekontroll, og merker fort at noe er galt. Det mangler bilag, og prisene på flere innkjøp er altfor høye. Han melder fra til sin sjef, som igjen varsler Norges Røde Kors sitt regionalkontor i Nairobi. I løpet av kort tid blir også ledelsen i Oslo koblet inn.
Der skjønner man raskt at saken kan være alvorlig.
– Vi hadde vært bekymret en stund, og det gikk en del rykter. Det var blant annet en uheldig rolleblanding i den gassiske organisasjonen – presidenten for Røde Kors Madagaskar var sterkt involvert i driften. Flere andre givere var også bekymret, sier Marte Fremstedal, økonomiansvarlig i internasjonal avdeling.
Hun var en av de som fikk hovedansvaret for Norges Røde Kors sin løpende oppfølgingen av saken. Da varslet kom hadde flere givere allerede igangsatt en mindre revisjon av det siste halvårsregnskapet til Madagaskar Røde Kors. Også denne tydet på at ting ikke var som det skulle. Basert på revisjonen og varslingen hyret Norges Røde Kors inn revisorfirmaet Ernst & Young.
– De fikk i oppdrag å gjøre en spesialrevisjon. Vi ville sjekke bruken av all støtten vi hadde gitt, helt tilbake til 2012, sier Marte Fremstedal.
Ble truet
Revisorfirmaet Ernst & Young begynner sitt arbeid sensommeren 2017. Ifølge Fremstedal var det da «ting begynte å bli vanskelig».
– Ledelsen på Madagaskar var overhodet ikke interessert i å samarbeide. De svarte ikke på e-poster, tok ikke telefonen. Da revisorene som jobbet med spesialrevisjonen besøkte Madagaskar, møtte de veldig lite samarbeidsvilje.
Men vi presset hele tiden på og satte tidsfrister, forteller Fremstedal.
Våren 2018 begynner situasjonen å bli ubehagelig for de tre som jobbet for Norges Røde Kors sitt NorCross-kontor på Madagaskar.
– Det var flere lokalt ansatte som ikke fikk lønn – og Norges Røde Kors fikk skylda. Våre folk fikk trusler, sier Fremstedal.
I slutten av mars 2018 er rapporten fra Ernst&Young ferdig.
Dramatisk revisorrapport
Konklusjonen er knusende: De norske midlene som er sendt til Madagaskar Røde Kors har vært utsatt for omfattende korrupsjon og mislighold.
1,2 millioner kroner er bekreftet tapt. Bruken av 8,2 millioner kroner kan ikke dokumenteres. En viktig grunn til dokumentasjonsproblemet er at revisorene fra Ernst&Young rett og slett ikke får tilgang til bilag og annen dokumentasjon.
Til sammen utgjør tap og manglende dokumentasjon nesten en tredjedel av de om lag 31 millioner kronene Norges Røde Kors har overført til Madagaskar Røde Kors mellom 2012 og 2018.
– Det er klart det var veldig, veldig tungt å se hvordan saken bare vokste i omfang. Vi hadde satset på og stolt på en samarbeidspartner som vi oppfattet som ung og dynamisk. Og så blir vi lurt på denne måten, sier Fremstedal.
Vanskelige valg
Ledelsen i Norges Røde Kors bestemte seg for at det var viktig å gå ut offentlig med saken så fort som mulig. Samtidig var det mange hensyn å ta og mange vanskelige vurderinger å gjøre. Sikkerheten til de tre som jobbet ved landkontoret NorCross var en bekymring. Særlig var man bekymret for sikkerheten til den lokale regnskapsmedarbeideren som hadde varslet.
– Vi var veldig fokusert på sikkerheten hans og hadde dialog med han hele veien. Det var vanskelige valg og vurderinger. Vi kunne jo ikke vite sikkert hvilke konsekvenser beslutninger vi tok i Oslo, kunne få på Madagaskar, sier Kristin Fretheim. Hun er enhetsleder for Strategi og styring i Norges Røde Kors og jobbet i likhet med Fremstedal mye med oppfølgingen av saken.
Trakk ut ansatte
18. april 2018 går Norges Røde Kors ut med saken offentlig.
– Røde Kors har nulltoleranse for korrupsjon. Derfor har vi stanset alle overføringer til Madagaskar og avsluttet alt samarbeid med Madagaskar Røde Kors. Vi vil nå gjøre alt vi kan for at de som står bak skal stilles til ansvar, sa generalsekretær Bernt Apeland.
Saken blir rapportert i norske medier, men omtalen er begrenset. På Madagaskar vekker saken derimot stor oppsikt og får mye medieomtale.
Bare dager før Norge Røde Kors offentligjør saken trekker organisasjonen uten forvarsel ut sine to internasjonalt ansatte fra NorCross-kontoret i Madagaskar.
– Vi trakk de ut av landet av hensyn til deres sikkerhet. Vi mottok trusler, og fra april til august 2018 sendte vi ikke våre folk til Madagaskar i det hele tatt, sier Fretheim.
Mye tid, mye penger...
Rapporten fra Ernst&Young hadde gitt Norges Røde Kors grundig dokumentasjon på hvor omfattende svindelen i Madagaskar-foreningen var. Samtidig advarte juridiske rådgivere organisasjonen mot alle utfordringene knyttet til en eventuell anmeldelse og påfølgende rettsprosess i et annet land.
De pekte på at det ville ta mye tid og koste mye penger. Det ville også kunne medføre ytterligere fokus og dermed muligens større fare for varsleren i Madagaskar. Og utfallet av en anmeldelse var høyst usikkert.
Men generalsekretær Apeland er krystallklar: søsterforeningen på Madagaskar skulle anmeldes, og løsningen for Røde Kors blir å anmelde saken til Madagaskars uavhengige antikorrupsjonsenhet – Bianco.
– De ville gjerne ta saken, og de hadde et godt rykte. Og da vi anmeldte saken til Bianco ble saken til et anliggende mellom gassiske myndigheter ved Bianco og de anmeldte, noe vi mente var positivt, sier Fretheim.
«Før og etter Madagaskar»
28. september i fjor blir ni personer siktet. Tre personer, inkludert den tidligere generalsekretæren, blir varetekstfengselet på Madagaskar. Og i august i år kommer altså den foreløpige konklusjonen fra Madagaskars spesialdomstol for korrupsjon:
Fengselsstraff på opptil fire år for flere tidligere ansatte, inkludert den tidligere presidenten og den tidligere generalsekretæren i Madagaskar Røde Kors. I tillegg idømmes det omfattende bøter.
– Vi kommer fortsatt til å snakke om denne saken om ti år. For oss er det «før og etter Madagaskar-saken», sier Fremstedal.
Hun er klar på at Norges Røde Kors burde oppdaget dette før, men er like klar på at det ikke er en kritikk av enkeltpersoner. Internt i organisasjonen har hovedfokus vært på hva de kunne lære av saken.
Fremstedal erkjenner at «vi nok var litt for naive og blåøyde tidligere».
– Vi har erkjent av vi ikke hadde gode nok systemer og rutiner. Det har vært røde flagg underveis, ting som burde vært fanget opp. Noe ble også fanget opp, men ikke systematisert og fulgt opp. Så alt dette har vi jobbet med å forbedre, sier hun.
Ifølge Fremstedal har saken har fått store konsekvenser for hvordan organisasjonen jobber og tenker om partnerskap.
– Vi legger nå mer vekt på kontroll, fastslår hun.
– Er forbanna
Bodil Lawrence Ravn var en av de som hadde mest kontakt med ledelsen i Madagaskar Røde Kors i den første fasen av samarbeidet. Hun ledet også teamet på tre som hadde den siste diskusjonen med ledelsen på Madagaskar før Norges Røde Kors anmeldte søsterorganisasjonen.
Hun forteller at hun har tenkt mye på hele saken i etterkant.
– Det er klart jeg har spurt meg selv om jeg burde forutsett dette Jeg så en svak organisasjon og la inn kontrollmekanismer. Samtidig var det veldig vanskelig for oss som var i Madagaskar, på besøk, å se hele bildet, se totaliteten. Men jeg mener vi økte budsjettet for Madagaskar for tidlig, de var ikke organisatorisk modne for det, sier hun.
Ravn forteller at sinne er den sterkeste følelsen hun sitter igjen med etter at saken ble rullet opp.
– Jeg er forbanna. Det var jeg også ganske tydelig på da jeg møtte presidenten i fjor. Jeg sa til han: «Tenk på hvordan de pengene dere har stjålet kunne hjulpet folk som virkelig trenger det.» Men jeg tenker også at vi, inkludert meg selv, må ta vår del av ansvaret. Vi burde kjent dem bedre, sier hun.
