– Vi må stanse bygging av ny kullkraft nå, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i miljøstiftelsen ZERO.
Han mener regjeringens forslag om å kutte 255 millioner kroner til fornybar energi i utviklingsland på neste års statsbudsjett bryter med signaler gitt av regjeringen om å satse på dette feltet. ZERO mener at kuttet svekker muligheten for Norge til å bidra til en utfasing av kullkraft i fattige land.
Sbertoli viser til at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i et innlegg i Dagbladet i april varslet en opptrapping på feltet, og mener budsjettforslaget innebærer et løftebrudd. Kuttforslaget kommer etter at Ulsteins forgjenger, Nikolai Astrup, økte bevilgningene kraftig på årets budsjett.
Pengebruken på fornybar energi har svingt mye de siste årene, og økningen i 2019 kom etter betydelig reduksjon i de første budsjettene fra Solberg-regjeringen.
Samtidig arbeider regjeringen med en ny garantiordning som skal gjøre det lettere for investorer å investere i bærekraftige energiprosjekter i utviklingsland. Det skal også opprettes en tilskuddsordning for fornybar energi i lavinntektsland og sårbare stater.
Bør bremse nye kullkraftverk
Den norske bistanden til fornybar energi går særlig til partnerland i Afrika, blant dem Mosambik, Tanzania og Uganda.
ZERO mener det er spesielt viktig å bidra til utbygging av fornybar energi nå, for å unngå investeringer i nye kullkraftverk som vil være vanskelige å ta ut av drift når de først er etablert.
I budsjettforslaget heter det at regjeringen i 2020 skal sette i verk en ny strategi for fornybar energi i utviklingsland, og at det vil ta tid å få på plass prosjekter som kan ta i bruk økningen i bevilgninger som har kommet siden 2017.
Sbertoli mener at dette ikke er en god begrunnelse for å ta et hvileskjær nå. Han viser til at kuttet er på hele 25 prosent av bevilgningen.
– Det er ikke mangel på gode prosjekter, sier han.
Skal lage ny strategi
Statssekretær Aksel Jakobsen i Utenriksdepartementet svarer på kritikken med å vise til at det de to siste årene har vært en kraftig økning i bevilgningene til fornybar energi.
– Det tar tid å bygge opp den rette samlingen av prosjekter på en ansvarlig måte som den raske opptrappingen siden 2017 kan investeres i. Nå skal vi etablere en effektiv fornybar innsats i henhold til den nye strategien. Innsatsen vil kunne økes over tid, skriver Jakobsen i en epost.
Han viser også til at regjeringen samtidig øker investeringen i utviklingsbanker og fond som er viktige for investeringer i fornybar energi. I neste års bidrag til Den afrikanske utviklingsbanken og Afrikafondet vil ifølge statssekretæren mer enn 100 millioner kroner gå til fornybar-investeringer.
Jakobsen peker på at regjeringen også satser en halv milliard kroner på klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i forslaget til 2020-budsjett. Regjeringen viser til at rundt 7 milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukes på klimatiltak, og mener at bistandsbudsjettet er offensivt på dette området.
– De fattigste rammes
I likhet med ZERO er også WWF Verdens naturfond er skuffet over regjeringens forslag. Generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF viser til at mer enn en milliard mennesker ikke har skikkelig tilgang til energi i dag.
– De fattigste rammes hardest av klimaendringene, og betaler med helsen for fossile alternativer som parafin og kull, skriver Solhjell i en pressemelding.
WWF mener det er positivt at regjeringen vil satse mer på klimatilpasning i land i sør. Miljøorganisasjonen understreker at dette ikke må går ut over tiltak som skal sørge for kutt i utslipp.
– I tråd med Paris-avtalen bør Norge tilstrebe balanse i støtten som går til utslippskutt og støtte til klimatilpasning. Det er viktig at en økning til klimatilpasning ikke går på bekostning av eksisterende finansiering til utslippskutt, mener Solhjell.
Stopp for Norfunds vekst
Ved siden av budsjettposten for bistand til fornybar energi på bistandsbudsjettet, er det statlige investeringsfondet Norfund et av de viktigste virkemidlene Norge har for å bidra til å utvikle alternativer til forurensende kullkraft i utviklingsland. Halvparten av Norfunds investeringer skal gå til fornybar energi.
Bevilgningene til Norfund har økt jevnt og trutt de siste årene, og i en stortingsmelding fra april 2017 varslet regjeringen at den ville øke bevilgningene til Norfund med 50 prosent i løpet av stortingsperioden 2017-2021.
Nå bremser i stedet veksten opp, ved at de samlede bevilgningene til Norfund er foreslått redusert med 30 millioner kroner i 2020.