– Dagens utvikling peker i feil retning. Derfor ønsker vi å reise en viktig debatt om alternativer, sier Redd Barnas leder for politikk og samfunn Gunvor Knag Fylkesnes.
Hun viser til at avstanden mellom FNs nødhjelpsbehov og faktisk finansiering har økt kraftig de siste årene. I hele perioden siden 2012 har gapet mellom FNs appeller og giverlandenes bidrag stadig økt.
Fra Redd Barna-rapporten "Vi kan finne pengene". Kilde: Beregninger foretatt av SØA basert på data fra State of Fragility 2016 og High Level Panel on Humanitarian Financing 2016.
Nylig ropte også Røde Kors et varsku om at klimaendringer bare vil gjøre situasjonen med naturkatastrofer verre og verre – og at antallet som vil trenge nødhjelp vil være dobbelt så stort i 2050.
Spiser av langsiktig bistand
Trenden i retning av økt nødhjelp synes også godt på Norges bistand, der den humanitære hjelpens andel av bistanden har økt mye i flere år – på bekostning av langsiktig fattigdomsbekjempelse.
I 2009 gikk om lag 5 prosent av norsk bistand til nødhjelp. I 2017 var tallet rundt 13 prosent (men gikk ned til rundt 12 prosent i fjor). For 2019 er det avsatt en rekordsum på om lag 5,4 mrd. kroner til humanitær bistand på bistandsbudsjettet, noe som tilsvarer om lag 14 prosent av totalen.
Nødhjelpsfond
For Norges vedkommende mener Redd Barna at deler av nødhjelpsbehovet i framtida bør kunne sikres fra andre kilder enn dagens bistandsbudsjett. Tanken er for eksempel å kunne etablere et stort norsk nødhjelpsfond - blant annet for å møte framtidige utfordringer med klimaødeleggelser og flyktningstrømmer.
– Dette vil også sikre forutsigbarheten for langsiktig fattigdomsbekjempelse, sier Knag Fylkesnes.
I håp om å starte en debatt om framtidas finansiering har organisasjonen fått analysebyrået Sosialøkonomisk analyse til å beregne ulike finansieringsalternativer. Samtlige vil trolig være høyst kontroversielle i den hjemlige politiske debatt.
SPU, Norfund og avgifter
Her er de tre hovedalternativene som Redd Barna-rapporten «Vi kan finne pengene!» nevner for å redde framtidas bistand, både den humanitære og den langsiktige:
- Avsetning fra Oljefondet (SPU)
- Avsetning fra det statlige investeringsfondet Norfund
- Ulike former for skatter og avgifter
I sistnevnte kategori nevnes fem alternativer:
- avgift på korttransaksjoner
- gjeninnføre arveavgift
- innføre en trafikkforsikringsavgift på el-bil
- utvidet dokumentavgift
- digitalskatt
Avsette 30 mrd. fra Oljefondet?
Til sammen har byrået – som et regneeksempel – anslått mulige nye inntekter på drøyt 4,5 milliarder kroner. Beregningene er imidlertid usikre og knyttes til en rekke ulike forutsetninger, blant annet utviklingen i finansieringsgrunnlaget, samt gitte verdier på avsetningens størrelse og avkastning.
Statens pensjonsfond Utland – Oljefondet – er i dag på gigantiske 9700 milliarder kroner. 1 milliard kroner ekstra til verdens nødstedte hvert år ville bli resultatet dersom man gjorde en avsetning fra SPU på 30 milliarder kroner (med en forventet realavkastning på 3 prosent), beregner økonomene. En annen mulig inntektskilde er å gjeninnføre arveavgift med samme innretning som før (den ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2014) og en gjennomsnittssats på 6 prosent. Det vil kunne gi hele 2,5 mrd. i nødhjelpskassen.
Digitalskatt er et forslag lansert av EU som vil skattlegge digitale annonseinntekter med 3 prosent. En slik skatt ville for Norges vedkommende kunne bringe inn 600 millioner kroner, anslår Sosialøkonomisk analyse.
Har mest tro på SPU-penger
– Milliardbidrag fra det norske folks pensjonsavsetninger og gjeninnføring av dokumentavgift. Hvor realistiske er egentlig slike forslag, Gunvor Knag-Fylkesnes?
– Noen av disse forslagene er nok mer aktuelle enn andre. Vi tenker vel at en avsetning fra SPU er det mest realistiske å få til og noe som kan gi et stort nok volum. Redd Barna lar seg ikke skremme av at store deler av det politiske Norge vil være imot og hevde at det er umulig. Det samme ble jo sagt om Oljefondet selv i sin tid – og senere i diskusjonen om å opprette etiske retningslinjer for fondet.
Knag-Fylkesnes sier at målet i første omgang er å starte en diskusjon og få i gang en dialog med det politiske miljøet, senere vil man be regjeringen foreta en utredning av forslagene.
Rapporten er laget av sosialøkonomene Marthe Norberg-Schulz og Amund H. Kordt fra Sosialøkonomisk analyse. Norberg-Schulz framla analysebyråets beregninger på et seminar i Oslo mandag.
Globalt eierskap
Til stede på seminaret var også tidligere utviklingsminister og FN-topp Hilde Frafjord Johnson, som understreket at hun deltok som "ekspert", ikke partipolitiker. Hun delte bekymringene over verdens økende nødhjelpsbehov og FNs problemer med å finansiere sine operasjoner.
– Det er absolutt behov for friske penger inn i systemet. Av de forslagene som er skissert har jeg mest tro på en avsetning fra Statens pensjonsfond Utland. Jeg tror det vil være lettere å få politisk gjennomslag for et nytt humanitærfond om man kobler det til klima. Samtidig bør man få inn et globalt eierskap til fondet på en eller annen måte, sa Frafjord Johnson.
«Gi en mann en fisk og du stiller hans sult. Lær ham å fiske så hjelper du en hel familie, for resten av livet». Slike resonnementer har florert i bistandskretser i flere årtier, men nå fryktes det at ingen lenger har råd til å lære en mann å fiske. Bildet er fra Bangladesh. Foto: Gunnar Zachrisen
