– Vi er skuffet over at regjeringen ser ut til å videreføre planen om å bruke bistand som forhandlingskort for å få på plass returavtaler. Dette fører til at innvandringspolitiske hensyn legger føringer for bistanden, og vil i sin tur skape dårligere bistand, sier Line Hegna, fungerende generalsekretær i Redd Barna til Bistandsaktuelt.
Samtidig applauderer organisasjonen at den nye regjeringens fortsetter å satse på utdanning, helse, menneskerettigheter og humanitær innsats.
– Vi er særlig glade for at det kommer en egen strategi for marginaliserte grupper. Dette er avgjørende for om norsk bistand og utviklingsinnsats skal bidra til at alle nås, sier Hegna.
Trenger mer til utslippskutt
Kirkens Nødhjelper merker seg at den nye regjeringsplattformen tydeliggjør politikk om utvikling og kvinners rettigheter i utviklingsland.
– Det lover godt for en ambisiøs og samstemt utviklingspolitikk, sier konstituert generalsekretær Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp.
– Det er også gledelig at regjeringen øker sitt mål for utslippskutt, men dette er ikke tilstrekkelig for å nå 1,5- gradersmålet. Derfor blir Norge i tillegg nødt til å trappe opp innsatsen for å finansiere utslippskutt internasjonalt, sier Lisa Sivertsen.
Stopp for militært utstyr til land i krig?
Redd Barna mener den nye regjeringserklæringen gir håp om full stans i eksport av militært utstyr til landene som kriger i Jemen:
– Det er veldig bra at den nye regjeringen understreker at den i eksport av forsvarsmateriell skal legge vekt på vurderinger av grunnleggende menneskerettigheter og faren for at utstyret misbrukes i konflikt. Vi forventer at dette fører til at regjeringen skrur igjen krana og stanser all eksport til landene som kriger i Jemen, sier Hegna.
Hun krever at Oljefondet må ut av våpenindustrien:
– En gjennomgang av Oljefondets etiske retningslinjer må føre til en sårt tiltrengt utelukkelse av investeringer i våpenselskaper. Fjorårets avsløring om Oljefondets investeringer i selskaper som selger våpen til bruk i Jemen viser at fondet opererer med en stor etisk blindsone, sier Hegna.
Klimatiltak i utlandet
Regnskogfondet påpeker at regjeringen i den nye fireparti-plattformen ønsker å styrke og videreutvikle regnskogsatsingen og øke støtten til internasjonal klimafinansering.
– Skal vi løse klimakrisen må regnskogen reddes. Derfor er det viktig at regjeringen nå vil styrke regnskogsatsingen og øke støtten til klimatiltak i utlandet. Det vil sikre at Norge fortsatt har det globale lederskapet for denne avgjørende klimaløsningen, sier Øyvind Eggen, daglig leder i Regnskogfondet.
Regnskogfondet har også store forventninger til regjeringens varslede satsing på menneskerettigheter.
– Hver uke drepes flere miljøforkjempere, mange på grunn av deres kamp for regnskogen. Vi ser derfor frem til økt satsing på menneskerettigheter, sier Eggen.
I en pressemelding påpeker miljøorganisasjonen at regjeringen også flagger at den vil ta grep mot innblanding av palmeolje i biodrivstoff.
– Innsatsen mot palmeoljediesel og annet drivstoff som bidrar til avskoging er nå løftet inn i regjeringsplattformen. Det er bra, og vi forventer at regjeringen leverer på dette punktet i budsjettet som legges fram i høst, sier Nils Herman Ranum, leder for nullavskogingsprogrammet i Regnskogfondet.
Matsikkerhetsløfter
I Granavolden-plattformen peker regjeringen på viktigheten av å øke tilskuddene til klimatilpasset landbruk i bistandsbudsjettet, og lover å trappe opp bistanden til matsikkerhetsarbeid de neste årene. Caritas mener dette gir grunn til optimisme.
– Klimaendringene er en av de viktigste årsakene til at seks millioner flere sultet i fjor, sammenlignet med året før. Derfor er det å sørge for at jordbruket tilpasses til et endret klima avgjørende for å nå målet om å utrydde sult innen 2030. For å nå det målet må vi se en kraftig opptrapping av midlene som går til klimatilpasset jordbruk i forhold til i dag, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg.
Hun understreker også at det å sørge for matsikkerhet er avgjørende for utvikling i noen av verdens fattigste land.
– Omtrent halvparten av de som rammes av sult i dag er barn. Den sulten som rammer barn får konsekvenser på sikt, fordi den ofte rammer framtidig helse, utdanning og yrkesdeltakelse. Uten at alle familier får matsikkerhet kan ikke noen av verdens fattigste land oppleve utvikling.
Inkluderende bistand
Atlas alliansen mener det er en god start at regjeringen varsler at de vil utarbeide en strategi for arbeidet med funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper.
– Det er en god start, men hva som faktisk kommer i strategien er det som avgjør om dette blir et skritt i riktig retning, sier daglig leder i Atlas-alliansen Morgen Eriksen.
– Det står ingenting i regjeringsplattformen om hva en slik strategi skal inneholde, men vi mener målet må være at all norsk bistand er inkluderende. For funksjonshemmede kan man i første omgang sikre at all utdanningsbistand og kvinnesatsingen er inkluderende for funksjonshemmede. Dette burde det være mulig å gjennomføre i løpet av noe få år, sier Eriksen.
Atlas-alliansen er også opptatt av at det må komme mer penger på bordet.
– Den målrettede bistanden til funksjonshemmede har sunket fra om lag 1prosent i år 2000 til under 0,4 prosent. Dette er et åpenbart punkt som burde adresseres i strategien, sier Eriksen.
– Må også måle seg selv
Regjeringen bør stille strengere krav til egen resultatmåling for å nå bærekraftsmålene. Det er budskapet fra Forum for utvikling og miljø, som mener Granavolden-erklæringen er et museskritt i så måte når det vi trenger er et sjumilssteg.
I en pressemelding fra ForUM heter det at «den nye regjeringserklæringen vil ha “tydelige resultatmål” i alle bistandsprogrammer, og at bistanden skal være “effektiv og resultatorientert”. Men regjeringen stiller ikke på langt nær like store krav til seg selv når det gjelder resultatmåling, sier Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner».
– Det er på tide regjeringen regjeringen retter speilet mot seg selv og sitt eget globale fotavtrykk, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder for Forum for utvikling og miljø.
I dag rapporterer regjeringen på arbeidet med bærekraftsmålene i et eget kapittel over statsbudsjettet. ForUM har tidligere kritisert regjeringens rapportering for å være selektiv.
– Regjeringen arbeider for god resultatmåling i bistanden, men stiller knapt krav til måling av egen innsats for bærekraftsmålene. Vi hadde håpet å se at den nye regjeringserklæringen lovet en handlingsplan for FNs bærekraftsmål, sier Tønnessen-Krokan og peker på inkonsekvenser i norsk politikk.
– Det er et kjent paradoks at Norge for eksempel satser på olje og samtidig bekymrer seg for farlige klimaendringer, og eksporterer militærmateriell til land som kriger i Jemen samtidig som vi driver humanitær bistand for å motvirke de verste konsekvensene av den samme krigen, sier Tønnessen-Krokan. -Utviklingspolitikken er selvsagt full av dilemmaer, men disse dilemmaene må på bordet slik at man kan foreta de prioriteringene som må til for å nå bærekraftmålene innen 2030, sier Tønnessen-Krokan.
