Det globale partnerskap for utdanning (GPE) har som mål å bygge gode offentlige utdanningssystemer i utviklingsland. Faksimile: GPE-plakat

Partnerskap: Nei til bistand til for-profitt utdanningsfirmaer

I forrige uke sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein at norsk bistand ikke skal støtte kommersielle aktører innen utdanning. På styremøtet i Det globale partnerskap for utdanning (GPE) i går seiret dette synet.

Norge er blant de største bidragsyteren til Global Partnership for Education (GPE), og sitter i styret. De neste tre årene skal Norges støtte GPE med nærmere to milliarder kroner.

Sterke land som Storbritannia, USA, Canada og Australia tillater at utdanningsbistand går til private aktører for-profitt. De ønsket at støtte fra GPE også kunne brukes til private aktører, selv om også de er enige om at det er nasjonale myndigheter som har hovedansvaret for undervisningssektoren.  Internasjonalt er det både for-profitt-firmaer og en del private aktører i en gråsone som tilbyr undervisningstjenester.

En komite, som i to år hadde utarbeidet en ny strategi for GPEs samarbeid med privat sektor, ble selv ikke enige. Den endelige diskusjonen ble overlatt til styret som hadde møte i Stockholm denne uke.

I tråd med det Ulstein slo fast i begynnelsen av juni, bestemte GPE-styret at «ingen GPE-midler kan brukes til å støtte for-profitt levering av kjerne utdanningstjenester».

Vedtaket åpner likevel for unntak i «enestående tilfeller», men at unntak bare kan søkes av partnere som er utviklingsland. Diskusjonen om hva som er «enestående tilfeller» vil foregå på et nytt styremøte i desember.

 

– Godt resultat

– Det ble et godt resultat på et komplekst spørsmål, og i tråd med den norske posisjonen. Det var viktig med en avklarende diskusjon og at det nå er enighet om felles kjøreregler i GPE, sier Paul Fife, avdelingsdirektør i Norad som sitter i GPE-styret.

Sivil samfunnsorganisasjoner mener resultatet var en «stor seier».

– Vi hadde nok ønsket oss et tydeligere språk. Det er fortsatt noen gråsoner når det gjelder definisjonen av for-profitt, utover det juridiske og å innkreve skolepenger. I prosessen videre er det viktig å tydeliggjøre hva som menes med unntak, og at det kun er i ekstreme tilfeller på bakgrunn av spesielle kontekster dette burde gjelde, sier Beathe Øgård, leder i SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond og styremedlem i Global Campaign for Education.

 

Skryt til Ulstein

Hun mener Norge fortjener ros og skryt for innsatsen i GPE.

– Det har betydning at utviklingsminister Ulstein ga tydelige signaler mot kommersialisering av utdanning, og han han støtter opp om nasjonale utdanningsmyndigheter og at land i sør skal være i førersetet, sier Øgård.

Styrevedtaket understreket behovet for å styrke offentlig finansiert utdanning. Det poengterte at nasjonale myndigheter må sikre alle elever 12 år med gratis, offentlig, kvalitetsutdanning på grunnskole og videregående nivå.

Partnerskapet vil samtidig øke samarbeidet med private sektor for å hente inn ekspertise, finansiell støtte, varer og tjenester, samt politisk støtte.

 

Kommentar

SV-leder Audun Lysbakken mener det er bra at vedtaket ikke gikk så langt som SV fryktet i å åpne for profitt på utdanning for land som mottar GPE-midler.

 Profitt på utdanning er ikke noe vi aksepterer i Norge, og Ulstein har vært tydelig på at Norges standpunkt er at det ikke er akseptabelt. Jeg forventer at dette standpunktet blir kommunisert tydelig fra Norge også på styremøtet i desember, sier Lysbakken i en kommentar til Bistandsaktuelt.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.06.2019 11:53:15 Sist oppdatert: 14.06.2019 11:53:15