I landsbyen Puerto Nariño, like ved den colombianske delen av Amazonas, serverer restaurantene truede fiskearter.
Amazonas forandres. De fleste av de over 30 millioner mennesker som bor der, har flyttet dit. De har derfor ingen spesiell tilknytning til naturen.
For noen tiår siden førte tilgang til elektrisitet til store endringer for blant annet fisket. Fiskene i Amazonas gikk fra å være til eget forbruk til å bli en salgsvare. Dette gikk hardt utover både fiskearter og den rosa floddelfinen, som flere steder brukes som agn. De lokale fiskerne ble lei av delfinene, som ble bedre og bedre til å stjele fisk fra fiskegarnet deres. Rovdriften førte til at elvedelfinene ble ført opp på Verdens naturvernunions (IUCN) liste over utrydningstruede arter i januar 2019. Det anslås at det er 60.000 delfiner igjen over et område på syv millioner kvadratkilometer. Delfinene fungerer som et slags mål på tilstanden til økosystemene i Amazonas-elvene. Hvis elvedelfinen er truet, er Amazonas også truet. Og når Amazonas er truet, påvirkes hele planeten.
Tjue prosent av alt ferskvann i verden finnes i Amazonas. Amazonaselva består av levende økosystemer, og delfinene er nøkkelen til å holde disse økosystemene sunne. Floddelfinene er på toppen av næringskjeden, og deres tilstand avspeiler elvenes sunnhet: Hvis floddelfinene har det godt, og hvis de har tilgang på nok mat, er det både fisk nok, og nok mat til fiskene. Ifølge FNs miljøorganisasjon, UNEP, er Latin-Amerika den regionen i verden med størst biologisk mangfold. En tredjedel av alle arter av pattedyr lever i denne regionen. Tidligere i år publiserte FN-organisasjonen IPBES en rapport som slår fast at én million dyrearter er utrydningstruede. En av disse artene er Inia geoffrensis, også kjent som den rosa elvedelfinen, eller amazonasdelfinen.
Omacha-stiftelsen teller antall elvedelfiner i Caballo Cocha-sjøen i Peru, en del av Amazonas.
Forbud mot fiskenett
Vi seiler på en av Tarapoto-sjøene, ikke så langt fra grensen til Peru. Av og til ser vi en delfin stikke nesa si over overflaten. Lyden av motorsag er normal for de lokale, og står i sterk kontrast til idyllen. Amazonas-jungelen avskoges rekordraskt, og Colombia er et av landene der avskogingen går fortest. Dette får konsekvenser for elvedelfinene: fruktene som produseres av trærne langs elvebredden, er mat for fiskene, som igjen er mat for delfinene. Alt henger sammen i det komplekse økosystemet i Amazonas.
En kano av tre driver mot oss. I båten sitter en rakrygget fisker med en muskuløs overkropp. River Acadio Coello Nereca (38) sender en hjemmelaget harpun presist av gårde i det mørke vannet. Han er medlem av den indianske Ticuna-stammen, og lærte å fiske av faren sin da han var seks år. Han er på jakt etter storfisk. «Vi bruker ikke nett lenger», sier River.
I 2011 trådte en lokal fiskeavtale, støttet av den ikke-statlige Omacha-stiftelsen, i kraft. Avtalen forbyr bruk av fiskenett, og spesifiserer hvilke redskaper fiskerne i Tarapoto-sjøene kan bruke. Avtalen stiller også krav til fiskenes størrelse.
– Delfinen er en viktig del av det biologiske mangfoldet i Amazonas. Derfor er vi nødt til å la dem være her. Selv om de erter oss og stjeler fisk fra nettene våre, sier River.
Avskoging og branner truer økosystemene
Avskoging er én av mange trusler mot amazondelfinen. I tillegg påvirkes elvenes økosystemer av brannene i Amazonas.
– Oversvømt skog er viktig for produksjonen av frukter og frø. Et hektar produserer 20 tonn frø. Når skogene brennes ned, forsvinner alle trærne, frøene, fiskene og delfinene. Også matsikkerheten påvirkes, sier Fernando Trujillo, vitenskapelig direktør for Omacha-stiftelsen.
Branner som brenner ned trær, og som etterlater engene langs elvebredden nakne, skaper erosjon og lavere vannstand i elvene. De vannbaserte økosystemene påvirkes av dette,» sier Trujillo.
Alt er forbundet i disse økosystemene.
I tillegg til avskoging og fiske, trues både delfinene og økosystemene av de mange vannkraftverkene i Amazonas. De bryter elveløpene, ødelegger balansen i økosystemene. Kraftverkene isolerer delfinfamilier, og forverrer delfinenes genetikk. Kvikksølv, som slippes ut i forbindelse med gullutvinning, er også en trussel. Omacha-stiftelsen har målt rekordhøye mengder kvikksølv i elvedelfinene. Både delfinen og urfolkene lever av fisk. Altså har urbefolkningen fått i seg de samme rekordhøye kvikksølvverdiene som delfinen.
Arter bevares hvis delfinene beskyttes
Benilda Ángel Luis (41) er ansvarlig for turismen i landsbyen San Martín de Amacayacu. Hun forteller om delfinene og deres magiske krefter. Om hvitkledde menn som fortryller kvinnene og gjør dem gale. Om kvinner som forhekses av delfinenes magi. Benilda har respekt for delfinen. Blir man forhekset, må en sjaman bryte trolldommen. Samtidig er elvedelfinen en sentral del av indianernes selvforståelse:
– Når jeg presenterer meg for nye mennesker, sier jeg alltid at jeg kommer fra samme sted som elvedelfinen. Jeg føler at delfinene er den fremste representanten for meg og mitt territorium.
Lili Java, koordinator for Omacha-stiftelsens avdeling i Amazonas, er også fra urfolket Cocama.
– Vi er tett forbundet med delfinene. De forteller oss når det er fisk i vannet. Når det er mange delfiner, er det også mye fisk, som vi lever av, sier Java.
I begynnelsen av 2018 ble Tarapoto-sjøene erklært som et internasjonalt beskyttet våtmarksområde på over 45.000 hektar. Vedtaket er viktig for å beskytte delfinenes habitat.
– Elvedelfinene gir et presist bilde av forholdene i vannet. På samme måte som jaguaren lever den delfinen i store områder. Hvis vi konsentrerer oss om å bevare disse to artene, vil vi også bevare et stort område og mange andre arter, sier Fernando Trujillo fra Omacha-stiftelsen.
Fiskenes størrelse har økt markant
Ved innseilingen til en av Tarapoto-sjøene, er det satt opp en kontrollpost i et trehus på vannet. Tre vakter sitter ved et trebord. De registrerer hvem som seiler forbi, og noterer fiskernes fangst, både i arter, antall, størrelse og vekt. En av vaktene er Milico Pereira Vasto (66). Han hevder at «fiskene holdt på å forsvinne. Og det var ikke mange delfiner igjen da avtalen ble vedtatt». Kontrollposten er en del av fiskeavtalen.
Vaktene bruker lang tid på å registrere fiskenes arter, antall, størrelser og vekt. Dette gjøres blant annet for å føre statistikker over bestandene.
– Den gjennomsnittlige fiskestørrelsen har økt markant, hvilket forteller oss at det har blitt mer fisk, sier Vasto.
Vaktene er selv fiskere, og erkjenner at delfinene kan være litt vel irriterende.
– Vi har alle forsøkt å fiske om natten, og opplevd delfiner som erter og prøver å stjele fiskene våre. Det er svært irriterende. Men det er de (delfinene, red. anm.) turistene kommer for.
Fredsavtalens negative virkning
Omacha-stiftelsen har regnet ut at én delfin kan gi årlige turistinntekter på 20.000 dollar. En død elvedelfin kan for eksempel brukes som agn, og omsettes for rundt 25 dollar.
Fredsavtalen med geriljagruppen FARC har ført til at avskogingen i Colombia har økt i et voldsomt tempo. Slutten på konflikten åpnet for gruvedrift, oljeutvinning, landbruk og andre aktiviteter i tidligere utilgjengelige områder.
– Delfinen og mennesker er en del av den biologiske og hydrologiske syklusen. Hvis vi passer på delfinene, og området de lever i, vil ikke bare de (delfinene, red. anm.) kunne fortsette å være her – det samme vil vi, sier Lili Java.
Fernando Trujillo er direktr for Omacha-stiftelsen som arbeider for å beskytte elvedelfinene.
