Unge i mange utviklingsland blir forhindret fra å studere grunnet kostbare skolepenger og utilstrekkelige låneordninger, mener Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
I en fersk rapport retter organisasjonen fokus mot problemet.
«I mange land har høyere utdanning gått fra å være et offentlig gode til å bli noe studentene selv må betale for. Dette stenger ute de som ikke kan betale, og øker ulikhetene mellom fattig og rik», heter det fra SAIH som påpeker at studenter i økende grad blir sett på som kunder som betaler for tjenester.
– Norge bør gå i front
Studentorganisasjonen påpeker i en pressemelding at Norge er et godt eksempel på at god høyere utdanning må til for at barneskolene skal ha gode lærere, for at byråkratiet skal bestå av dyktige mennesker og for at vi skal kunne ha kunnskapsbasert politikk og offentlig debatt.
«Her i Norge er Lånekassen viktig for å sikre rettferdig og lik tilgang til høyere utdanning. Lånekassen har bidratt til at høyere utdanning har gått fra å være et privilegert gode for de få til å være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.»
– Dersom vi skal nå bærekraftmålene trenger vi å satse på høyere utdanning globalt, sier Sunniva Folgen Høiskar, nestleder i SAIH.
Hun mener Norge bør gå i front for en helhetlig satsing på utdanningsløpet.
– Norske myndigheter må anerkjenne at høyere utdanning er et utviklingspolitisk verktøy som kan bidra til å bekjempe global ulikhet.
Løsning: «Lånekassen for utvikling»
Løsningen er, ifølge SAIH, å etablere «Lånekassen for utvikling». Organisasjonen tenker seg et unikt nytt program etablert under den såkalte Kunnskapsbanken i Norad. Sistnevnte er en byråkratisk overbygning over ulike programmer for kompetansebygging og kunnskapsoverføring, på områder der Norge har særlig kompetanse.
– Gjennom en «lånekasse for utvikling» kunne Lånekassen tilby råd, ekspertise og opplæring til andre land som ønsker å skape bedre låne- og stipendordninger. Vi håper utviklingsminister Dag Inge Ulstein og Lånekassen sammen vil se nærmere på en slik mulighet, sier Folgen Høiskar.
Norad-direktør Jon Lomøy registrerer forslaget om enda et mulig utviklingsprogram via Norads kunnskapsbank, men understreker at mottakerland selv må etterspørre slike programmer og selv sitte i førersetet.
– Finansiering av høyere utdanning er et viktig tema. Norge har interessante erfaringer, og kan selvsagt dele sine erfaringer med utviklingsland. Men i kunnskapsprogrammene er vi generelt opptatt av å formidle norske erfaringer, ikke å «selge» norske modeller, sier Lomøy til Bistandsaktuelt.
Han understreker at land må selv finne sine løsninger, tilpasset lokale forhold.
