Konsekvensene av å inngå ekteskap for unge jenter kan være store, både fysisk og psykisk. Å bli gift mens man er barn innebærer en betydelig økt risiko for tidlige og uønskede graviditeter.
Unge jenter har også større risiko for komplikasjoner ved svangerskap og fødsel enn voksne kvinner. Fistula, en tilstand som fører til varig urinlekkasje og mulig stigmatisering og utstøting, er en av skadene som kan oppstå.
Jenter som blir giftet bort har også lavere sannsynlighet for å fortsette skolegangen, og de er sårbare og utsatt for vold i nære relasjoner, viser forskning.
Tre satsingsområder
Barneekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnseleksjon er de tre hovedinnsatsområdene i regjeringens nye strategi for arbeid mot skadelige skikker, som ble lansert fredag.
– Vi kan ikke akseptere at nesten 33.000 jenter giftes bort hver dag, at jenter utsettes for kjønnslemlestelse og at preferanse for sønner fører til drap av jenter, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Han påpeker at skadelige skikker er brudd på menneskerettigheter som rammer jenter hardest. – De skader jenters og kvinners helse, kan frata dem muligheten til utdanning og gjør det vanskeligere å delta i samfunns- og arbeidslivet, sier KrF-statsråden.
Blant Norges medspillere i arbeidet er Plan Internationals Lazarus Mwale, som besøkte Oslo sist uke. Mwale leder organisasjonens arbeid mot barneekteskap i Øst- og Sørlige Afrika.
Han forsikrer at det både skjer endring og at det er mulig å skape ytterligere framskritt på området.
Afrika blir hengende etter
– Vi ser at det har skjedd en stor reduksjon i andelen barneekteskap globalt, rundt 25 prosent på ti år. Men framgangen er raskere og større i Asia enn i Afrika sør for Sahara. I vår region er det en nedgang på rundt ti prosent på ti år, sier Mwale.
Han mener konservative holdninger, svak økonomi, lavt utdanningsnivå og sterk befolkningsvekst er årsaker til at endringsprosessene går saktere i Afrika enn Asia.
– Slik det ser ut, nå vil barneekteskap gradvis bli et mer og mer særafrikansk problem. Og jeg frykter også at de positive trenden vi har sett de siste årene kan stoppe opp. Omfattende fattigdom gjør at familier og lokalsamfunn, særlig på landsbygda, sliter hardt med å klare seg i hverdagen. Da er det fristende for familiene å lette noe av byrdene ved å overlate en ung datter til en eldre mann i en annen husholdning.
Brudepris gir penger til fattige foreldre
Mwale, som har sitt hovedkvarter i Zambia, forteller at tradisjonen med brudepris også er en drivkraft som bidrar til å gjøre barneekteskap økonomisk attraktivt for fattige familier.
– Dette er en veldig sterk tradisjon som fortsatt lever videre både på landsbygda og i byene. Ingen i Zambia gifter seg uten brudepris, og det er heller ikke galt dersom det baseres på kvinnens samtykke. Jeg har selv betalt brudepris, men da overfor en kvinne jeg var forelsket i og som var voksen og samtykket til giftermålet, sier Mwale.
– Arbeidet mot barneekteskap går framover, men det går mye saktere i Afrika enn i Asia. Dette vil gradvis bli et mer og mer særafrikansk problem, sier Lazarus Mwale, som leder Plans arbeid mot barneekteskap i Øst- og Sørlige Afrika. Foto: Gunnar Zachrisen
Mwale forteller at giftepresset vanligvis starter når jenta har fått sin første menstruasjon. – Da blir hun ansett som voksen, og kan giftes bort. Ofte er det slik at prisen er høyere jo yngre jenta er. Når hun er ung, anses hun nemlig som «renere», sier han.
Blant tiltakene Plan har iverksatt for å styrke jenters og kvinners stilling i lokalmiljøene er å etablere inntektsskapende aktiviteter kombinert med sparegrupper, der deltakerne blant annet kan spare penger til egen skolegang.
Over 50 prosent av ekteskapene
Landene i Afrika med størst forekomst av barneekteskap er Niger og Somalia der mer enn 50 prosent av ekteskapene inkluderer ei jente under 18 år. De nest mest rammede landene er Sudan, Sør-Sudan, Uganda og Mosambik, der barneekteskap utgjør mer enn 40 prosent av ekteskapene.
I regjeringens nye strategi mot skadelige skikker, som ble presentert på den internasjonale jenteedagen fredag, er målet å styrke bistandsinnsatsen på en rekke områder:
- arbeidet mot skadelige skikker styrkes på prioriterte områder som utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter
- temaet skal inkluderes i en helheltlig seksualundervisning
- innsatsen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser skal videreføres og styrkes
- temaet skal løftes opp i internasjonale fora og giverdialoger der Norge deltar
- arbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner, som kan fremme endring, skal styrkes
- det skal etableres dialog og samarbeid med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner
– Et tydelig signal
– Strategien vi lanserer er et tydelig signal om at regjeringen forsterker innsatsen, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Ulstein mener sivilsamfunnet og religiøse ledere vil være viktige partnere, spesielt for holdningsendringer i lokalsamfunnene.
Han sier også at FN har vist gode resultater i sine programmer mot kjønnslemlestelse og at Norge vil fortsette å gi støtte til dem.
– Strategien legger også føringer om at den norske pådriverrollen skal forsterkes i internasjonale fora, sier Ulstein.