– Brasil har brutt avtalen med Norge og Tyskland siden landet har lagt ned styret for Amazonas-fondet og den tekniske komiteen. Det kan de ikke gjøre uten en enighet med Norge og Tyskland, sier klima-og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Dagens Næringsliv.
Han ville ikke noen gi ytterligere kommentarer før helgen om veien videre, utover å sende ut en pressemelding fredag.
Gjennom ti år har Norge samarbeidet tett med Brasil om vern av Amazonas. Amazonasfondet har det siste tiåret vært Norges største enkeltstående bistandsmottaker og et «norsk flaggskip» på internasjonale miljøkonferanser.
En rekke statlige etater og kommunale organer, samt organisasjoner og forskningsinstitusjoner i Brasil har mottatt støtte gjennom fondet til ulike miljøtiltak.Til sammen har Norge betalt 8,3 milliarder kroner inn til fondet.
Pengene betales etter oppnådde resultater for redusert avskoging. Foreløpige beregninger av avskogingstallene for skogåret 2018 viser at Norge trolig ville betalt et beløp på rundt 300 millioner kroner i 2019. Det er langt lavere enn foregående år, men den utbetalingen blir det altså ikke noe av.
– Ønsker ikke avskogingsstopp
En rapport fra Brasils romforskningsinstitutt INPE i forrige uke viser at 2 254 kvadratkilometer skog ble hogd ned bare i juli, en økning på 278 prosent i forhold til samme måned i fjor. Utviklingen bekymrer Norges klima- og miljøminister.
– Det Brasil har gjort, viser at de ikke lenger ønsker å stoppe avskogingen.
Ola Elvestuen mener dét er svært alvorlig for det globale klimaarbeidet.
– Amazonas er verdens lunge, og vi er alle helt avhengige av å ivareta regnskogen der. Det finnes ingen scenarioer for å nå klimamålene uten Amazonas, sier han.
Onsdag gjentok Brasils miljøminister Ricardo Salles igjen at Amazonasfondet kan bli lagt ned. Bistandsaktuelt omtalte i begynnelsen av juli at budskapet om at fondet kan bli avviklet er gjentatt igjen og igjen av miljøministeren.
– I teorien er det mulig, sa Salles den gang, ifølge avisen Folha de São Paulo.
Budskapet – et ekko av Bolsonaros valgkampretorikk – sjokkerte både brasiliansk og norsk miljøbevegelse, og sannsynligvis også ledelsen i det norske skoginitiativet. Den brasilianske avisen meldte tidligere i sommer at en av årsakene til uttalelsen fra Salles er uenighet – mellom Tyskland og Norge på den ene siden og brasilianske myndigheter på den andre – om styringsstrukturen i fondet.
Regnskogfondet: Et risikabelt grep
I mai omtalte Bistandsaktuelt at Ricardo Salles ønsket endringer i fondet, ved å endre styringskomiteen og styrke føderale myndighets posisjon. Både Norge og Tyskland avviste forslagene i et felles brev til Salles. Brevet, som i diplomatisk forstand var relativt krast, ble så lekket til brasilianske medier.
– Ryker fondet vil det være det største tilbakeslaget for den norske klima- og skogsatsingen noensinne. Amazonasfondet er helt avgjørende for skogbevaring og urfolks rettigheter. Veldig mange av de mest effektive tiltakene for å bevare skog er avhengig av fondet, og mye av dette arbeidet vil kunne bryte sammen om Bolsonaro-regjeringen får det som de vil, sa Øyvind Eggen i Regnskogsfondet til Bistandsaktuelt i begynnelsen av juli.
Når Bistandsaktuelt snakker med generalsekretæren torsdag kveld, er han mildt sagt overrasket over den dramatiske nyheten fra departementet:
– Dette er et risikabelt grep fra den norske regjeringen. Vi visste jo at Brasil ikke har innfridd, men at Norge nå konkluderer i disse krevende spørsmålene og stanser utbetalinger er overraskende, sier Eggen til Bistandsaktuelt.
Generalsekretæren sier han forstår begrunnelsen fra klima-og miljøministeren, men påpeker ogsåat han er bekymret for signaleffekten.
– Dette er jo ikke penger som skulle komme Bolsonaro og hans regjering til gode. De var ment for å bevare regnskog og beskytte rettigheter. Om dette oppfattes som om Norge nå trekker sitt engasjement, er det svært uheldig.
Bolsonaro: Trenger ikke regnskogbistand
I en kommentar til at den tyske miljøvernministeren Svenja Schulze har uttalt at Tyskland vurderer å stanse støtten til regnskogsprosjekter, sier Bolsonaro at landet ikke trenger slik støtte.
– Tyskland får ikke kjøpe Amazonas. De kan bruke disse pengene slik de føler for det, Brasil trenger dem ikke, sa han til journalister i Brasilia søndag.
Schulze gjorde det klart at tyske myndigheter ikke er interessert i å sende penger til et land som ikke er fullt ut forpliktet i sitt arbeid for å bremse avskogingen i Amazonas. Siden 2008 har Tyskland brukt 95 millioner euro årlig på diverse miljøvernprogram i Brasil, og landet er et av tre land som bidrar til Amazonasfondet.
Tyskland stanser foreløpig ikke sine bidrag til fondet selv om det tyske miljøverndepartementet har besluttet å kutte støtte til divers miljøverntiltak i Brasil. Bistandsminister Gerd Müller, som besøkte Brasil i juli, sier ifølge NTB at hans departement vil fortsette støtten til Amazonasfondet.
– Urfolksorganisasjoner, miljøorganisasjoner og representanter for regjeringen snakket positivt om det viktige og vellykkede samarbeidet, sa Müller.
Han la til at samtalene med Brasils miljøvernminister Ricardo Salles hadde vært åpne og konstruktive, men den nye rapporten fra Brasils romfoskningsinstitutt INPE påpeker at avskogingen nå går så fort at regnskogen kan bli forvandlet til en tørr savanne, med enorme konsekvenser for klimaendringene over hele verden.
Et nasjonalt annliggende?
Øyvind Eggen i Regnskogfondet peker på at Bolsonaro insisterer på at Amazonas er et nasjonalt annliggende.
– Amasonasfondet er det viktigste internasjonale virkemiddelet for å bevare regnskogen i Brasil, og norske myndigheter bør insistere på at samarbeidet om å bevare Amazonas er et globalt anliggende, som ikke kan avsluttes fordi Brasil i en periode ikke holder sin del av avtalen. Om norske myndigheter aksepeterer et slikt perspektiv, er det en seier for Bolsonaro – og et stort tap for regnskogen.
– Men hadde Elvestuen egentlig noe valg, slik situasjonen har utviklet seg?
– Nei. Forutsetningene for et samarbeid med brasilianske myndigheter om regnskogbevaring er for tiden ikke til stede. Men det er viktig at pengene som var tiltenkt fondet nå settes av til andre tiltak for å beskytte regnskogen.
Generalsekretæren sier at situasjonen tydeliggjør at Norge bør føre en mer helhetlig politikk i forhold til Brasil. Han peker mot det relativt omfattende næringssamarbeidet mellom Norge og brasil:
– Den politiske situasjonen viser at tiden er overmoden for å tenke mer helhetlig.
Eggen fremhever at mer enn hundre norske selskaper er engasjert i landet, og at noen av disse investerer store beløp og har tett kontakt med Brasils myndigheter.
– Det bør gis tydelig beskjed til Brasils regjering at et godt næringssamarbeid forutsetter at myndighetene innfrir inngåtte avtaler og internasjonale forpliktelser, at de viser en ansvarlig og forutsigbar miljøpolitikk og ikke undergraver rettighetene til urfolk og sivilsamfunn. Om næringssamarbeidet også er en del av denne dialogen, tror jeg det er et budskap Bolsonaro og hans regjering vil lytte til.
