– Slik så lastebilen vår ut dagen etter. Mine ansatte hjalp til med å slukke brannen. Jeg vet ikke om det var demonstranter eller regjeringssympatisører som satte fyr på den utenfor hotellet.
På det nicaraguanske turiststedet Granada sitter hotelldirektøren René Sandigo og blar i bildene sine på mobilen. Han fortsetter:
– Noen uker etter dette var mine ansatte innestengt her i elleve timer, liggende på gulvet mens de søkte ly mot skuddsalvene utenfor. Etterpå stengte vi. Etter noen dager kunne vi åpne igjen, i motsetning til mange andre foretak i byen.
Nicaraguas landsomfattende demonstrasjoner, som pågikk mellom april og september i fjor, etterlot seg minst 325 døde og over 4500 skadde. Det ble ikke bare de største demonstrasjonene i landets historie, men resulterte også i den verste økonomiske krisen i Nicaragua siden 80-tallets borgerkrig.
Økonomien lider
Av landets seks millioner innbyggere mistet over 400 000 jobbene sine under de voldsomme månedene, ifølge det hjemlige analysesenteret Funides. Varehandel ble redusert på grunn av veisperringer, bedrifter ble plyndret og byggearbeider stoppet opp. Planlagte utenlandske investeringer i landet ble lagt på is, mens hjemlige bankontoer ble tømt i rasende fart.
Nicaraguas tidligere rykte som Mellom-Amerikas tryggeste land er erstattet med advarsler om innreise fra utenlandske ambassader. Når fly- og reiseselskap sluttet å operere i landet, ble den viktige turistnæringen rammet hardere enn noen annen industri.
René Sandigo sier at han leier ut rom på sitt Hotel Real la Merced, men fortsatt har han ikke fått halvparten så mange bookinger som på begynnelsen av fjoråret. Han angir at hotellets inntekter har minsket med 70 prosent.
Fraråder å reise
– De fleste ambassader fortsetter å fraråde reiser til Nicaragua. Våre få besøkende booker oftest et par dager i forveien, ettersom de vil forsikre seg om at alt er rolig i landet. Det går ikke å planlegge langsiktig for virksomheten, sier han.
Hotellet Real la Merced, som prydes av hvitpussede, nyklassiske søyler og en hundreårig marmortrapp, har vært et ikon for Granada siden det ble grunnlagt i 2014. Før krisen kunne de 25 heltidsansatte betjene opp til 35 gjester fra alle verdens hjørner.
Nå er bare seks av personalet igjen. Hotellrestauranten er stengt og dens ansvarlige har emigrert til USA.
– Etter det jeg vet har ingen av de andre fått nye ansettelser, sier hotelldirektør René Sandigo. Han står på terrassen med utsikt over bykjernen. Mange butikker er ennå låst og lukket og barene gaper tomme.
Bare verre i Venezuela
Det nicaraguanske analysesenteret Funides anslår at Nicaraguas brutto nasjonalprodukt kommer til å synke med mellom 7,3 og 10 prosent i løpet av 2019. Fra å ha vært en av Latin-Amerikas raskest voksende økonomier er tilstanden snudd til resesjon. Bare Venezuela er verre.
Innen året er omme risikerer halvparten av Nicaraguas befolkning å ligge under fattigdomsgrensen. Tilsvarende tall for 2017 var tjue prosent, ifølge direktør i Funides, Juan Sebastián Chamorro.
– Det finne ingen støtte til den som blir arbeidsløs. Nicaragua har en stor fattig befolkning, og for dem er det ødeleggende å miste jobben. Mange ser ingen andre alternativ enn å flykte utenlands, framfor alt til Costa Rica, sier Chamorro.
Juan Sebastián Chamorro tilhører opposisjonsgruppa Alianza Cívica, som formelt oppsto under fjorårets demonstrasjoner mot president Daniel Ortegas regjering.
Allianse med næringslivet
Fram til i fjor arbeidet Nicaraguas venstrepopulistiske regjering i en, for Mellom-Amerika, unik allianse med representanter for næringslivet. Samarbeidet ledet til avtaler om større investeringer, blant annet for mineral- og energiutvikling. Det anses å ha vært nødvendig for Nicaraguas økonomiske og politiske stabilitet.
Under demonstrasjonene brøt lederne for næringslivet samarbeidet i protest mot det de anså som statlig vold og forfølgelse av demonstranter. I stedet sluttet de seg til Alianza Cívica og deres krav om blant annet tidligere presidentvalg.
I april 2019 havarerte den siste av en rekke forsøk mellom regjeringen og Alianza Cívica om å forhandle fram en løsning på den politiske krisen.
Politiske fanger
– Vårt vilkår for å sette oss ved forhandlingsbordet igjen, har hele tiden vært at regjeringen setter fri samtlige politiske fanger, sier Juan Sebastián Chamorro, som er en av Alianza Cívicas seks representanter.
De som Alianza Cívica kaller politiske fanger er, ifølge tall fra Den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter, til sammen 809 opposisjonelle som ble arrestert i kjølvannet av protestene i fjor.
Som vilkår for å gjenoppta forhandlingene hadde opposisjonsgruppa satt den 18. juni som deadline for at fangene skulle settes fri, noe regjeringen mener den har overholdt. Opposisjonen mener imidlertid at over 80 demonstranter fortsatt sitter fengslet. Regjeringen hevder på sin side at de er vanlige forbrytere.
USA fortsetter presset
Opposisjonen har blant annet USAs viseutenriksminister Kimberly Breier på sin side. 19. juni forsikret hun at USA kommer til å fortsette å presse Nicaraguas regjering til å respektere menneskerettigheter. Som pressmiddel finnes sanksjonsloven «Nica Act», som blant annet instruerer amerikanske representanter i Verdensbanken og IMF om å stemme mot lån til Nicaragua.
I mai vedtok dessuten den amerikanske samarbeidsorganisasjonen OAS en resolusjon som slutter seg til kravet om at fangene slippes fri. Ellers venter sannsynligvis en utestengning fra OAS ved organisasjonens neste generalforsamling den 26. juni.
– Men selv om vi får til en avtale i morgen, så kommer det til å ta lang tid før økonomien henter seg inn igjen, sier Juan Sebastián Chamorro.
I en frodig bakgård
Nicaraguanerne forsøker å venne seg til den nye situasjonen i landet. Ikke langt fra Renè Sandigos hotell ligger restauranten The Garden Café med en frodig bakgård. Før protestene brøt ut spådde eieren Xiomara Diaz at fjoråret skulle bli det beste siden starten i 2007. Nå er omsetningen mindre enn halvparten av hva den var.
I likhet med mange bedriftseiere mener hun at det trengs en politisk forhandlingsløsning for å kunne gjenskape bildet av Nicaragua som stabilt og turistvennlig.
– Så lenge ikke forhandlingene mellom regjeringen og Alianza Cívica går framover kommer min restaurant til å fortsette på sparebluss, sier hun.
Xiomara Diaz har begynt å ordne workshops i sin restaurant, der René Sandigo og andre bedriftseiere får høre på forelesere, diskutere hvordan de skal håndtere krisen og bidra til å få byen Granada på beina igjen.
– Vi har innsett at vi er mange i Granada som deler de samme visjonene. Så for oss har krisen også ledet til gode ting, nye vennskap og samarbeid – tross alt, sier Xiomara Diaz.
Her skulle det vært en pulserende kafé full av turister. Nå driver daglig leder Xiomara Diaz kafeen i Granada videre på sparebluss, i påvente av bedre tider. Foto: Juan Carlos
