Det er først nylig at mobilbrukere med faste abonnementer har igjen kunnet ta i bruk telefonene sine. Bruk av forhåndsbetalte mobiler er fortsatt stengt. Det samme gjelder det meste av internett. Bedrifter og medier som har fått tilgang til nett er pålagt sterke restriksjoner på bruk av sosiale medier og ned- og opplastning av video og bilder.
Helsekrise
På kvelden 13. august kom den 19 år gamle studenten Amir Farooq Dar løpende hjem til familien. Han var blitt bitt av en giftig slange. Hans mor Saja Begum, som var alene hjemme, begynte å gråte. Mobilnettet var stengt, så hun kunne ikke ringe sin mann eller en ambulanse. I stedet løp hun ut av huset og fortalte naboene hva som hadde skjedd. Noen fikk tak i en motorsykkel for å få den unge mannen til et helsesenter i nærheten, og strammet et tau rundt beinet hans. Senteret, der Dars far jobbet som tannlegeassistent, var stengt.
Dars familie bestemte seg umiddelbart for å bringe han til distriktsykehuset i Barmulla, nesten 10 kilometer unna. Dar vred seg i smerte mens han ble fraktet til sykehuset. Der hadde de antivenin, motgiften som kunne redde han. Men den ansatte som hadde nøklene til lagerrommet der medisinen ble oppbevart, var ikke tilgjengelig. Det var umulig å få tak i han, fordi telefonene ikke virket.
Den eneste muligheten var i all hast å få Dar til et sykehus i Srinagar. Han ble sendt i en ambulanse til SMHS, det største offentlige sykehuset i byen.
Underveis i ambulansen var guttens foreldre hjelpeløse vitner til at beinet hans hovnet kraftig opp.
På sykehuset fikk de ikke vite om motgiften var tilgjengelig eller ikke. Mens Dar lå på intensivavdelingen, tryglet hans foreldre og søsken legene om å «gjøre noe».
– Det må være noe som kan gjøres. Dere kan ikke bare stå der uten å gjøre noe, sa Farooq til en lege.
En lege, som vil være anonym, sier at i slike tilfeller må en finne ut hvilken type motgift pasienten trenger. Trolig visste legene på sykehuset at den bestemte motgiften ikke var tilgjengelig, og at det var nesten umulig å skaffe den når all kommunikasjon var blokkert.
Til slutt, rundt 11.30 morgenen etter, døde den unge mannen.
Hundrevis av slike historier har kommet fram i løpet av de siste fire månedene med kommunikasjonsblokade. Regjeringskilder hevder at blokaden ble innført for å hindre «separatist-aktiviteter» og ryktespredning. De lokale sier derimot at kneblingen ble innført fordi India ikke ønsker at verden omkring skal få vite hva som skjer i Kashmir.
– India hevder å være verdens største demokrati. Men i Kashmir glemmer de alle demokratiske verdier og opptrer som en militærstat, sier Muhammad Nayeem, en ung mann fra Baramulla. Kona hans, Saima Nayeem, forteller hvilke følger kommunikasjonsblokaden har hatt for henne.
Saima visste at det ikke sto bra til med tanta hennes. Uten telefon og uten muligheter til å reise på grunn av portforbudet, bestemte hun seg for å ta en sjanse. Hun overtalte Nayeem til å ta henne med på sykkel til Eifgah i Srinagar, der den 48 år gamle tanta bodde. De dro tidlig om morgenen og kom fram rundt fem om ettermiddagen.
- Vi tråklet oss gjennom en labyrint av bakgater, fordi alle hovedgatene var voktet av soldater fra CRPF (indisk paramilitær politistyrke. Red. anm.), som ikke ville la oss passere. Heldigvis hadde jeg papirer som jeg kunne vise ved de fleste sjekkpunktene. Vi måtte gå nesten 13 kilometer for å komme til Eidgah.
Da Saima omsider nådde sin tantes hus, fikk hun sjokkbeskjeden om at hun hadde gått bort fem dager tidligere.
- Jeg fikk ikke sett min tante en siste gang. Hadde mobiltelefonene virket, kunne jeg iallfall få sett ansiktet hennes før hun ble gravlagt, sier Saima.
Pasienter er særlig hardt rammet av blokadene, sier Amnesty International i en fersk rapport. Minst tolv mennesker har mistet livet i Kashmir fordi de ikke har kunnet ringe en ambulanse.
Hundrevis av kreftpasienter har også fått problemer. Kreftoverlege Abdul Rashid Lone ved SKIMS-sykehuset fortalte Amnesty at en stor del av pasientene pleide å bestille medisinene sine direkte, og få dem levert gjennom budfirma. Men på grunn av telefon- og internett-blokaden får ikke pasientene medisinen de trenger. Resultatet er at tilstanden deres forverres.
Kommunikasjonsblokaden har også vært vanskelig for det lokale politiet. Her forsøker to politimenn å finne mobilsignal etter at det gikk rykter om at nettverket var oppe igjen. Foto: Adil Hussain
Bankmeldinger til kona
Det var ikke bare vanlige kashmirere som led under kommunikasjonsblokaden. Soldater i de indiske paramilitære styrkene som var utplassert i dalen, hadde ikke mulighet til å snakke med sine familier hjemme i ulike indiske delstater.
– Vi kunne bare snakke med familiene våre når fastlinjene av og til var åpne i korte perioder, sier Sanjeev Kumar, politisoldat utplassert i Srinagar.
Kumars kollega Prakash Yadav fra Bihar brukte en spesiell metode, forteller Kumar. Hver dag gikk han til en spesiell minibank og tok ut 100 rupi (vel 12 kroner). Vakten ved minibanken, som så Yadav i køen nesten hver dag, lurte på om det ikke ville være lettere for han å ta ut større beløp, for å slippe å stå i den lange køen hver dag. Men Yadav forklarte vakten at hver gang han tok ut penger, gikk det en tekstmelding til hans kones mobiltelefon i den indiske byen Patna. Dermed fikk kona vite at alt sto bra til med mannen.
Informasjonsblokade
I tillegg til individuelle problemer har informasjonsblokaden også rammet folk på kollektivt plan.
I Kashmirdalen fikk ikke innbyggerne vite hva som skjedde noen kilometer unna. Ingen nyheter slapp ut. Lokale medier var paralyserte. Med internett ute av funksjon, kunne ikke reportere sende sine historier og avisredaksjoner fikk ikke sent sitt materiale til trykkerier.
– Jeg har aldri opplevd en knebling som dette før i mine 20 år som journalist. Journalister fikk ikke lov til å gå til sine redaksjonslokaler, og aviser fikk ikke publisert en eneste utgave på mange dager, sier en journalist, som ønsker å være anonym.
Anuradha Bhasin, sjefredaktør i Kashmir Times, den eldste engelskspråklige avisen i Kashmir, klaget kommunikasjonsblokaden og restriksjonene for journalister inn for Indias høyesterett.
Befolkningen i Kashmir har blitt tvunget inn bak jernteppet, med bare en gjenklang av lammende taushet i lufta, sier Bhasin.
– Reportere i Kashmir, og hele vårt nyhetsapparat, var totalt utilgjengelig de første to ukene av blokaden, sier Bhasin.
Myndigheten har nå opprettet et mediesenter i Srinagar der journalister tilknyttet statlige og offisielle medier kan sende saker på email.
Omgår forbudet
Mens kashmirere rundt om i verden prøvde å finne metoder for å kontakte familiene sine hjemme, opprettet en Kashmir-rettet TV-kanal med kontorer i New Delhi en program de kalte Apnoon ke Paigam (meldinger til dine kjære). Der sender de videoer, lyd- og tekstmeldinger fra tusenvis av kashmirere som bor i India og i andre land.
En av meldingene kom fra den indiske byen Pune: «Salaam, jeg heter Ubaid Ashraf, og denne meldingen er til min mor. Mamma, jeg har det bra. Dersom du ser på, vil jeg bare fortelle deg at alt står bra til med meg. Vær så snill å ikke bekymre deg for meg, og ta godt vare på deg selv. Ta pillene dine til riktig tid. Jeg vil ringe deg straks telefonlinjene er åpnet igjen.»
Ubaids mor Rafeeqa hadde fulgt programmet trofast i nesten ei uke da sønnens video ble sendt på TV. Hun bor i Budgam-distriktet sentralt i Kashmir.
Kanalen kringkaster også jevnlig meldinger sendt via WhatsApp og e-post fra folk som bor i ulike deler av verden, de fleste er studenter eller forretningsfolk. Tekstlinjen inneholder alt fra meldinger om dødsfall til kansellerte bryllupsinvitasjoner.
Vanskelig for studenter og næringsliv
Næringsdrivende og studenter er også hardt rammet av at internett er stengt. Mudasir Untoo (34) driver et reisebyrå i byen Sopore. Han hadde forventninger om et bra år for sitt nyetablerte firma. Men slik gikk det ikke.
– De siste tre månedene har jeg ikke solgt en eneste billett. Uten internett er jeg fullstendig arbeidsløs, sier han.
Flere hundre studenter har ikke kunnet fylle ut skjemaer for forskjellige opptaksprøver og stipendsøknader. Selv om regjeringen flere steder har etablert kontorer med begrenset tilgang til internett, klager mange studenter fordi det i vår digitale tid er så godt som umulig å studere uten tilgang til internett.
– Tidligere var det greiest for meg å følge forelesningene på YouTube, men det er ikke mulig nå. På grunn av portforbud og restriksjoner er skolene stengt, og vi får ikke fullført vårt pensum. Internett kunne vært en utmerket kilde for å kompensere tapet, sier Mehreen Nisar, student ved Government Higher Secondary School for Girls, i Anantnag sør i Kashmir.
– Narendra Modi snakker om det digitale India. Samtidig stenger han ned internett og frarøver åtte millioner mennesker deres grunnleggende rettigheter, sier Rizwana Ashraf, Mehreens klassekamerat.
Forfatteren av denne artikkelen måtte reise til New Delhi, 800 kilometer unna, for å få sendt denne historien på e-post.
